Fikk sparken for sivil ulydighet etter 22 år som lærer

– Endelig kom det en reaksjon.

Slik reagerte den ungarske læreren Emese Ocskó da hun fikk beskjed om at hun etter 22 år som lærer på den videregående skolen Kölcsey Ferenc Gimnázium i Budapest, hadde fått sparken.

Ocskó er en av 14 lærere i Ungarn som har mistet jobben for «sivil ulydighet» i løpet av de siste månedene. På en kafé i den ungarske hovedstaden forteller hun om stadig dårligere arbeidsforhold, en lønn som er bortimot umulig å leve av og frustrasjon over å ikke blir hørt.

Misnøyen blant lærerne i landet har vært stor i mange år. Lærerne krever høyere lønn, redusert arbeidsbelastning og mer autonomi til å selv velge pensum å lære bort fra.

Nye krav gjorde streik meningsløst

For å forstå hvordan denne misnøyen førte til at Ocskó og de andre lærerne mistet jobben, må vi tilbake til januar 2022. Da holdt mange ungarske skoler en «varselsstreik» som varte i to timer. Samtidig varslet lærernes fagforeninger at det halvannen måned senere ville settes i gang en heldagsstreik.

Planene falt ikke i god jord hos den ungarske regjeringen. Den reagerte raskt med å utstede et dekret som i praksis gjorde streiken meningsløs.

Streikende lærere ble pålagt å holde oppsyn med elevene i klasserommet til enhver tid, og avgangselever måtte undervises i en rekke fag på tross av streiken. Dekretet ble vedtatt ved bruk av fullmaktene den ungarske regjeringen har fått for å bekjempe koronaviruset. Dermed ble det ikke nødvendig å rådføre seg med parlamentet, selv om dekretet ble omgjort til en ny lov i sommer.

Lærere som ikke fulgte disse reglene under streik praktiserte dermed «sivil ulydighet», noe som gir grunnlag for oppsigelse.

– Det interessante med sivil ulydighet er at du ikke følger reglene. Du kan møte opp på jobb eller ikke. Du kan undervise eller la være. I motsetning til en streik hvor man må være til stede på skolen og følge strenge regler, sier Ocskó

– Jeg hadde ikke råd til å være lærer på fulltid.

Inflasjon på 25,4 prosent

Emese Ocskó underviser i matematikk og fransk og har vært lærer ved den videregående skolen Kölcsey Ferenc Gimnázium i Budapest i over to tiår. Med 22 års erfaring som lærer fikk Ocskó utbetalt 240.000 ungarske forinter etter skatt per måned, litt i overkant av 6000 norske kroner. Samtidig ligger gjennomsnittlig leiepris for leilighet i Budapest på 4000 – 6000 kroner i måneden, og inflasjonen i landet nådde i februar 25,4 prosent, den største prisøkningen på cirka 26 år.

– Etter 20 år som lærer måtte jeg planlegge livet mitt på nytt. Jeg hadde ikke råd til å være lærer på fulltid lenger fordi familien ikke fikk endene til å møtes. Det går ikke. Mange lærere forlater jobben helt eller delvis på den måten. I løpet av de siste fem årene har cirka tre til fem lærere på skolen stått opp hvert år og sagt at de ikke kan holde på slik lenger, forteller hun.

Ocskó sier at lærere på skolen hadde praktisert sivil ulydighet i fjor også, men da uten å få reaksjoner. I begynnelsen av skoleåret 2022 begynte lærerne å gjøre det igjen.

– Vi gjorde det igjen fordi det sender et sterkere signal enn det en vanlig streik gjør, for i Ungarn er en streik bare en streik. Du må likevel undervise halvparten av timene dine, du kan ikke la avgangselevene være alene, og du må undervise alle timene deres. Derfor begynte vi med sivil ulydighet i år også.

Mistet jobben

Rundt 30 lærere på skolen til Emese Ocskó bestemte seg for å utføre sivil ulydighet i september, men reaksjonene denne gangen skulle vise seg å være av en helt annen karakter enn reaksjonene de fikk i fjor.

Ocskó og fire andre lærere skrev under på en erklæring som ble sendt til administrasjonen. I erklæringen forklarte lærerne at de vil utføre sivil ulydighet, noe som innebærer at de ikke vil overholde reglene for streiken og at skolen dermed ikke kan være sikre på om lærerne vil møte opp på jobb eller undervise. Skolen måtte derfor ta i bruk vikarer på dagene det gjaldt.

– Etter en uke fikk vi et oppsigelsesvarsel fra skolen hvor vi ble advart om at vi kom til å få sparken hvis dette fortsatte. Da tenkte vi at dette var noe som i det minste fikk dem til å høre oss.

For mange av lærerne var det viktigste å bare bli hørt. Etter oppsigelsesvarselet bestemte de seg for å fortsette med sivil ulydighet og teste grensene ytterligere.

– Mange av oss var redde, noe som er vanlig når man får et slikt brev, men vi var fem lærere som bestemte oss for å ikke stanse her.

Tre uker senere fikk de fem lærerne ved skolen sparken med umiddelbar virkning.

Oppsigelsene utløste en bølge av solidaritet for lærermiljøet med en rekke demonstrasjoner til støtte for lærerne flere steder i landet. Ifølge lokale medier hadde mer enn 900 lærere på 93 skoler over hele Ungarn nektet å jobbe ved begynnelsen av desember. Ved enkelte skoler utførte så mange som 60 prosent sivil ulydighet.

Lærerne har også fått mye støtte av elever som har organisert sittestreiker i solidaritet med lærerne, og arrangerte protester gjennom elevorganisasjoner.

Strid om EU-midler

Som svar på den økende kritikken har den ungarske regjeringen ved flere anledninger pekt mot EU som for tiden holder tilbake 6,3 milliarder euro i EU-midler som følge av bekymringer knyttet til rettsstatsutviklingen i landet.

At lærerne først kan vente seg en solid lønnsøkning når Ungarn får tilgang til de fryste EU-midlene, har vært gjennomgangsmelodien når statsminister Viktor Orbán og andre statsråder har blitt konfrontert med lærernes krav. På den måten forsøkes ansvaret og misnøyen lempet over på EU, som i mange sammenhenger får rollen som landets ytre fiende i regjeringens narrativ.

Etter at Ungarn gjennomførte en rekke reformer for å tilfredsstille EUs krav, var det forventet at partene skulle komme til enighet og at Ungarn skulle få tilgang til EU-midlene mot slutten av fjoråret. I november kom imidlertid nyheten om at EU enda ikke var fornøyde og at utbetalingene fortsatt lot vente på seg.

I en kommentar vedgår den ungarske regjeringen at lærerne fortjener høyere lønn.

– Vi står på lærernes side når vi sier at lønningene definitivt må økes, skriver regjeringens pressekontor i en e-post.

Samtidig sier de at lærerne skal få 10 prosent mer i lønn i løpet av dette året og neste år, men at raskere lønnsøkninger kun lar seg gjennomføre når Ungarn får tilgang til EU-midlene.

– Dette er det den ungarske økonomien er i stand til å gjøre i dag. Hvis vi kan bli enige med EU om noen av detaljene, så er det et punkt i avtalen som gjør at vi kan bruke EU-midler til å øke lønningene. Vi kunne implementert lønnsøkninger uten EU-midler, men hvis vi har EU-midler, kan vi gjennomføre økninger som overstiger 10 prosent over tre år – og hvis ikke, vil det ta oss seks år å implementere dem. Så vi er sikre på at vi vil komme til en økonomisk løsning på lærernes legitime krav, heter det i eposten.

– Lønnen økte med 10 prosent i 2022, og i 2023 planla vi ytterligere 10 prosent lønnsøkning fra budsjettet, og ytterligere lønnsøkninger etter det. Samtidig ønsker regjeringen også å bruke EU-midler for å levere den største økningen i lærernes lønn noensinne de neste tre årene. Med EU-midler vil økningene være på henholdsvis 21, 25 og 29 prosent, i stedet for 10 prosent hvert år, legger pressekontoret til.

Ifølge Emese Ocskó må det omfattende lønnsøkninger til for at lærerne skal få en anstendig lønn å leve av.

– Med 20-30 prosent økning kommer vi kanskje tilbake til det stadie hvor lærerne har råd til mat på bordet. Så kanskje vil det gå an å leve av lønna i det minste. Men det er ingenting. Hvis du øker lønna med 100 prosent så kommer vi til en normal situasjon. Selv det er ikke en høy lønn, 500 000 forint i måneden (cirka 13 500 kroner, journ.anm) er ikke særlig mye slik prisene er i dag, sier Ocskó.

Henvendelser til menneskerettighetsdomstolen

På spørsmål om hvorvidt lærernes rett til å streike har blitt tilstrekkelig respektert, viser den ungarske regjering til Tyskland og sier at lærerne der ikke har lov til å streike i det hele tatt.

– I Ungarn kan de streike, og det finnes juridiske rammer for dette. Siden loven gjelder for alle, ber vi lærere og alle andre om å følge dem. Så vi ber dem respektfullt om å velge lovlige former for protest. Hvis de ikke velger lovlige måter å protestere på, så har ikke staten som arbeidsgiver noe annet alternativ enn å se til de vanlige reglene og håndheve dem, ettersom lærere også er statsansatte, skriver regjeringen i en e-post.

Henvisningen til Tyskland handler om en dom fra den tyske grunnlovsdomstolen, som i 2018 kom til at lærere ikke har lov til å streike som statsansatte. I Tyskland har statsansatte en spesiell status som krever høy grad av lojalitet, men som til gjengjeld gir dem et særlig sterkt stillingsvern. Lærere ansatt av den tyske staten kan for eksempel ikke sies opp med mindre oppsigelsen skyldes kriminelle handlinger.

Dommen fra Tyskland ble klaget inn til den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, som i høst bestemte at saken skal behandles i domstolens storkammer.

Også i den ungarske saken håper involverte parter på en løsning via Strasbourg. I september annonserte den ungarske helsingsforskomitéen at den sammen med to fagforeninger, hadde klaget saken inn for menneskerettighetsdomstolen. I en uttalelse kritiserer den ungarske helsingforskomitéen de nye reglene som krever at lærerne må utføre mesteparten av jobben deres under en streik.

– Regjeringen har utstedt et dekret med regler som i bunn og grunn sørger for at ikke engang elevene legger merke til at en lærer er i streik for å kreve bedre arbeidsforhold. Det var regjeringen som tvang lærerne til å starte bevegelsen med sivil ulydighet, skriver komitéen.

Rutete skjorter

Tilbake på kafeen i Budapest hvor vi møter Emese Ocskó, forteller hun om hvordan hun tjener til livets opphold etter å ha mistet jobben, og hun deler sine tanker om fremtiden til læreryrket i Ungarn. For anledningen har hun på seg en rutete skjorte.

Den rutete skjorten har blitt et symbol blant lærerne som protesterer mot arbeidsforholdene i Ungarn etter at tidligere statssekretær for høyere utdanning, István Klinghammer, langet ut mot moralen til lærere nå til dags.

– Jeg blir forbannet når jeg ser ubarberte lærere med håret alle veier i rutete skjorter på TV. Som lærer skal man også være et eksempel for barna med sitt utseende, sa Klinghammer i et intervju fra 2016.

Siden den gang har lærerne i landet kledd seg i rutete skjorter under demonstrasjoner mot arbeidsforholdene de jobber under.

Etter å ha mistet jobben som lærer, fikk Ocskó seg jobb innen regnskapsføring.

– Etter en stund kommer jeg nok til å savne undervisning i seg selv, men jeg kan finne hundrevis av måter å gjøre det på, for eksempel privat.

På spørsmål om arbeidsforholdene får mange lærere til å se seg om etter nye jobber, svarer Ocskó bekreftende.

– Det finnes mange entusiastiske unge lærere, men de har ikke råd til det. Man kan kanskje holde på i noen år, men så innser man at man må gå videre hvis man ønsker å leve et godt liv og stifte familie. Det er veldig typisk at de nye lærerne nyter den første tiden, men etterhvert innser de at de må finne nye karriereveier, avslutter hun.