1 år med nasjonalt barnehagetilsyn:
Kun 1 av 10 tilsyn med private barnehager endte med krav om å betale tilbake penger

De siste årene har det vært stor debatt om pengestrømmene i private barnehager, hvor enkelte barnehageeiere har tjent mye penger på barnehagedrift.

En rekke mediesaker har vist hvordan noen eiere brukte barnehagepenger til høye lønninger til seg selv, kjøp av ferieboliger, store utbytter og privat forbruk som spabehandlinger og pynteputer.

Kommunene har hatt ansvaret for å kontrollere at de offentlige tilskuddene har blitt brukt til barnas beste, slik loven krever. Men svært få kommuner har ført slike økonomiske tilsyn. Da flere etter hvert begynte å gjøre det, endte det med store tilbakebetalingskrav mot enkelte eiere.

Men kommunene slet med å gjennomføre disse ressurskrevende tilsynene. Etter lang politisk debatt, mistet derfor kommunene ansvaret for å granske pengebruken i private barnehager. Isteden ble det opprettet et nasjonalt tilsyn under Utdanningsdirektoratet i januar 2022.

– På denne måten får vi et samlet, spesialisert fagmiljø som kan løse tilsynsoppgavene effektivt, sa daværende kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) høsten 2019.

Målet var flere og bedre tilsyn i en barnehagesektor preget av stadig større private selskaper og konsern, hvor det har blitt langt mer komplisert å følge pengestrømmene.

Så, hvordan har det gått med det nasjonale tilsynet det første året?

Utdanningsnytt har gått gjennom samtlige tilsyn fra 2022 for å sjekke status.

Lovbrudd i hvert tredje tilsyn

• Det ble startet opp 161 tilsyn i løpet av 2022. Her finner du oversikten over alle tilsyn.

• Av disse er 110 avsluttet, og det er vedtatt brudd på barnehageloven hos en av tre. Mange av bruddene er lite alvorlige og handler blant annet om beløp som er ført på feil plass i regnskapet.

• Kun ti barnehager har så langt fått krav om å betale tilbake penger grunnet brudd på loven. Flere av disse sakene er klaget videre og er ennå ikke endelig avgjort. Tre er til klagebehandling hos Kunnskapsdepartementet.

• Tilbakebetalingskravene utgjør nær 15 millioner kroner, men 11 av disse er knyttet til én enkelt barnehage.

• Fortsatt er rundt 50 tilsyn som ble igangsatt i 2022 ennå ikke avgjort. Her ligger flere av de mer kompliserte tilsynene.

– Økt vanskelighetsgraden underveis

– Det første året hadde vi en ambisjon om å gjennomføre tilsyn med alt fra barnehager i store konsern til små ideelle barnehager og familiebarnehager. Så hadde vi som mål å bli ferdige med minst hundre tilsyn, og det har vi klart, sier Håkon Holmen, som er avdelingsdirektør for det nye nasjonale barnehagetilsynet.

Han forteller at de valgte å starte med nokså enkle temaer, så økte de vanskelighetsgraden underveis.

– Vi har prioritert å opparbeid kompetanse om sektoren. I tillegg har vi drevet veiledning i regelverket ut mot barnehager, noe som også er en oppgave vi har. Vi har møtt representanter for over 900 barnehager, i tillegg til organisasjoner som PBL, Virke og KS, sier Holmen.

De er nå 21 ansatte på kontoret i Molde.

– Barnehagesektoren har stor variasjon, fra store konsern som er veldig profesjonalisert, til små, ideelle drivere som har litt andre utfordringer. Gjennom året har vi etter hvert opparbeidet oss ganske god kunnskap og forståelse av sektoren.

Han sier de også har utarbeidet en veileder for eierne av private barnehager, og at de vil oppdatere denne etter hvert som det kommer nye tolkninger og regelverksendringer.

– Jeg har lyst til å få fram at det i all hovedsak er god etterlevelse av regelverket. De aller fleste barnehagene følger reglene, og det er bra, sier Holmen.

Les også: Barnehagekjede må tilbakebetale 28 millioner kroner.

Tar stikkprøver

Hver høst kommer det som kalles Basil-regnskapene. Dette er regnskapstallene alle private barnehager må rapportere inn til Utdanningsdirektoratet gjennom Basil-systemet.

Holmen sier det er disse regnskapene som er det viktigste grunnlaget for hvem de velger å føre tilsyn med, selv om de også bruker andre kilder i arbeidet. Tallknuserne i avdelingen analyserer disse regnskapene og vurderer hvor det ser ut til å være risiko for lovbrudd.

– Vi lager en tilsynsplan basert på det, i tillegg til at vi velger ut noen enkelttemaer vi kikker nærmere på. Så gjør vi også stikkprøver av enkelte barnehager, sier Holmen.

Noe av bakgrunnen for et nasjonalt tilsyn var at stadig større del av de private barnehagene inngår i større konsern. Disse drifter barnehager på tvers av kommunegrenser, og tanken var at et nasjonalt tilsyn lettere kunne undersøke pengeflyten i slike konsern uten å være begrenset av kommunegrensene.

Holmen sier de det første året har valgt å gå bredt ut og ha tilsyn med barnehager med forskjellige typer eierskap.

– Så har vi åpnet enkelte tilsyn hvor vi også har sett nærmere på samme problemstilling i barnehager innenfor samme konsern, og her har vi planer om å åpne flere tilsyn, sier Holmen.

Seniorrådgiver Eli Bævre sier denne type tilsyn ofte kan omhandle kompliserte problemstillinger hvor det ikke finnes tydelig praksis på hvordan lovverket skal tolkes.

– Da er det viktig at vi først får avklart problemstillingen i et enkelttilsyn, så vil resultatet av det danne praksis for videre risikovurderinger og tilsyn på området, sier hun.

Et eksempel fra fjoråret er tilsyn med to Læringsverkstedet-barnehager om avskrivning av såkalt goodwill i forbindelse med oppkjøp av barnehager. Her kom tilsynet til at barnehagen ikke kan belastes goodwill-kostnader, men disse avgjørelsene er klaget inn til Kunnskapsdepartementet.

Les også: Tilsynsrapport om Oslo-barnehage:– Ikke en barnehage, kun oppbevaring.

Fått 70 tips fra publikum

Tilsynet har også en egen tipsportal, hvor hvem som helst kan tipse om barnehager de mener bør sjekkes.

– Der har vi fått omkring 70 tips fra publikum. De kommer fra både foreldre, ansatte og kommuner. De fleste meldinger kommer fra kommuner, sier Holmen.

Han sier de ser nærmere på alle tips, så vil de gå videre med tilsyn knyttet til noen av dem.

Som nasjonalt tilsyn mister de den nærheten til barnehagene som kommunene hadde, da kommunene selv hadde mulighet til å føre økonomiske tilsyn. Men Holmen frykter ikke at de dermed ikke klarer å fange opp barnehager det bør føres tilsyn med.

– Vi klarer å overvåke det godt fra et overordnet perspektiv, og vi har god kompetanse og risikoanalyse. I tillegg får vi mange tips. Vi opplever også at kommunene er glade for at de kan melde fra til oss og vite at det er andre som kan ta seg av disse tilsynene, sier Holmen.

Få krav om tilbakebetaling

Av tilsynene som er åpnet i 2022 er det så langt kun ti som har endt med tilbakebetalingskrav grunnet brudd på loven. Flere av disse er fortsatt under klagebehandling. I årene før det nasjonale tilsynet kom, var det en rekke tilsynssaker ute i kommunene som endte med relativt store tilbakebetalingskrav.

– Hvorfor er det såpass få av deres tilsyn som har endt med slike krav om å betale penger tilbake?

– Vi åpnet 161 tilsyn i fjor, og det er mange av de vanskelige tilsynene som ikke er lukket ennå, sier Holmen.

Samtidig påpeker han at deres mål i 2022 ikke var å maksimere antall brudd.

– Men vi har allikevel et mål om å avdekke en vesentlig høyere andel brudd i år.

En av gjengangerne i de kommunale tilsynene som har blitt gjennomført, har vært eiere av private barnehager som bevilger seg selv for høye lønninger som daglig leder. Flere slike tilsyn i forskjellige kommuner har endt med tilbakebetalingskrav.

Det nye nasjonale tilsynet har også sjekket en rekke barnehager på akkurat dette området, men foreløpig med nokså få brudd.

– Hva er egentlig kriteriene for å bli plukket ut til en sjekk på akkurat dette med lederlønn og transaksjoner med nærstående?

– Vi har vært opptatt av å gjøre slike lederlønnstilsyn med alle deler av sektoren. I de store konsernene er lønnsdannelsen markedsbasert, mens i mindre barnehager kan det være annerledes. Vi har også sett at det er en del feilføringer i regnskapene, hvor enkelte har ført lønn til flere stillinger under lederlønn. Men dette er et område vi ikke har gjort nok på foreløpig, så vi vil fortsette med det i 2023, sier Holmen.

Les også: Denne lille barnehagen har vært en kilde til rikdom i snart 20 år.

Kontrollerer små beløp

Reklamekostnader er noe som går igjen i flere av tilsynene det første året, og i flere av disse er det snakk om svært små beløp som kontrolleres.

– Hvorfor prioriterer dere å bruke tid på dette?

– Det har også vært en del av å bli kjent med sektoren. Vi ønsker å komme til bunns i flere temaer. Vi har funnet få brudd med regelverket her, men det er også et veldig krevende regelverk for oss å håndtere. For hva kommer barna til gode av reklame? Det er litt vanskelig å vurdere. Men på dette området er det få brudd, så vi vil ikke bruke så mye tid på det i 2023.

Han sier noe av det de vil se nærmere på i 2023 er husleie til nærstående, fremmedtjenester, styrehonorarer og avskrivning av transportmidler.

Sjekker ofte bare ett år

De fleste av tilsynene tar bare for seg siste regnskapsår, og et eventuelt brudd på loven vil kun få konsekvenser for eieren for det ene regnskapsåret.

Som eksempel kan en eier som har tatt ut for høy lønn til seg selv, ende med et tilbakebetalingskrav for kun ett år, selv om eieren kanskje har tatt ut like høy lønn gjennom mange års drift.

– Kritiske røster vil kanskje mene at et lovbrudd dermed får temmelig lite konsekvenser for eierne, hvorfor ser dere ikke på flere år når dere først finner brudd?

– Vi er først og fremst opptatt av å sørge for god etterlevelse av regelverket framover i tid. I utgangspunktet ønsker vi å se på så ferske regnskap som mulig. Vi vil heller se bredt på ferske tall enn å gå veldig dypt inn i gamle tall. Det er en avveining vi har gjort, sier Holmen.

Eli Bævre sier at det også er mer komplisert å gå lenger tilbake i tid i tilfeller hvor regelverket har endret seg underveis.

– Et konkret eksempel er endringen til eget påslag for pensjonsutgifter, noe som påvirker vurderingen av personalkostnader. Da er det ikke hensiktsmessig å undersøke år da reglene har vært annerledes.

Les også: Eiere tok ut ti millioner i barnehagelønn – kun en tredjedel ble undersøkt av fylkesmannen.

Samtidig understreker de at de i enkelte tilfeller kan velge å undersøke flere år tilbake i tid, noe de også har gjort i noen tilsyn.

– Vi går i dybden der vi mener det er hensiktsmessig. Hvis det er et klart tilfelle hvor vi med enkle grep kan gå lenger tilbake i tid, så har vi myndighet til det, sier Holmen.

– Så det er ikke slik at en barnehageeier som vet at hen har brutt loven for noe år tilbake, kan slappe av og tenke at det vil dere aldri undersøke allikevel?

– Nei, sånn er det ikke, sier Holmen.