Summen av tester må reduseres – det lyser nok varsellamper nå

Resultatene fra de siste PISA-undersøkelsene kom 5. desember. Norske elever har dårligere skoleresultater enn før. Men hvorfor har de det? Resultatene gir oss ikke fullgode svar på det. Senterparti-Ap-regjeringens mål er mer læring i fellesskap. 5. januar skriver Utdanningsnytt om at stadig flere elever tas ut av klasserommet og over i spesialgrupper eller på spesialskoler. Det lyser nok varsellamper nå.

Aftenpostens Therese Sollien kommenterte 5. desember testene i skolen og NOU 2023:27 Et nytt system for kvalitetsutvikling. Sollien bagatelliserer behovet for å oppdatere skoletestingen. Senterpartiet mener summen av tester må reduseres, og at vi bør bruker mer tid på hva tester faktisk gir oss av informasjon og ikke. Målet er mer læring.

Jeg mener vi ser konsekvensen av at det over tid har vært økende mistrivsel blant elevene. Læreryrket og især allmennlæreren har blitt undergravd over tid. Anerkjennelse av verdien til praktisk læring og en skolestart der elevene ikke skal tvinges inn i en bestemt form, kommer sakte, men sikkert, tilbake.

Høyres politikk

Høyres del av ansvaret ser jeg fram til å høre om. Uten tvil har varsellampene lyst en stund. Høyres politikk tar ikke innover seg elevenes tilbakemeldinger om press og stress, avstanden mellom pålegg og ressurser, eller forventningene man har til skolen. NOU 2023: 27 underbygger bekymringen om et manglende kunnskapsgrunnlag rundt hva som gir det enkelte testresultat, elevenes testpress, samt lærernes manglende støtte i krysspress mellom læring, testing og oppfølging av elever.

Over tid har Senterpartiet vært kritisk til Høyres prioriteringer for skolen, da vi mener det ikke fremmer læring. Eksempelvis har Høyre ivret for en evig utvidelse av timetall og terping. Det eneste svaret, uansett problem, er mer norsk, matte og engelsk. Flere mener nasjonale prøver og PISA gir nødvendig styringsinformasjon, men de forteller oss ikke hvorfor resultatene blir slik. Da kan de politiske løsningene bli så mangt og upresise. Der PISA-skolen styrer blindt, får vi både resultatnedgang og stressoppgang.

Elevenes trivsel og lærernes verdi

Elevenes trivsel må prioriteres og lærernes uvurderlige verdi må anerkjennes. Skolen må ha plass til ulike elever, ulik læring og verdsetting av ulike kompetanser. Bare da vil elever mestre og utvikle seg, og få muligheter til videre læring. Det vil igjen gi økt mestring i livet – og på PISA-prøver.

Kvalitetsutviklingsutvalgets forslag i NOU 2023: 27 om læringsstøttende prøver bør omfavnes. Det er til elevenes fordel, framfor styringsinformasjon som isolert sett kan hemme læringen til den enkelte elev. At elever gis «fritak» fra PISA-prøver eller annen testing for å gi oss et bilde av skolen, støtter igjen oppunder en skole som tar oss videre vekk fra målet om mer læring i fellesskap. At 10 prosent flere barn tas ut av undervisningen nå enn for fem år siden, er enda en lysende varsellampe.

DEBATT Skoleforskning

Eventyret om de tre skoleforskerne

– Politikerne må våge å fjerne noen tester i skolen