Talentsentrene er langt i fra noen elitedyrking
Debatt: Misinformasjon i media gir et helt feil inntrykk av talentsentrene.
Det har den siste tiden blitt en debatt rundt hvordan norsk skole møter elever med stort læringspotensial, og hvilke tilbud om tilpasset opplæring som eksisterer for denne elevgruppen. Talentsenter i realfag er et slikt tilbud. I løpet av de siste dagene har dette tilbudet møtt kritikk fra fagpersoner og politikere som har uttalt seg negativt til ordningen.
Sist ute er lederen av matematikksenteret ved NTNU Kjersti Wæge. Denne diskusjonen er viktig, og noe vi som pedagoger har savnet de siste seks årene. Derimot er vi avhengig av å enes om faktagrunnlaget før vi begir oss ut i en slik diskusjon.
Feilinformasjon og mistolkninger om talentsentrene har blitt reprodusert av NRK på nett, Dagsnytt18 og på radio. Dette har resultert i et feilaktig inntrykk at talentsentre i realfag er et spisset tilbud for en elite av høytpresterende elever, en elitedyrking som truer den norske enhetsskolen. Dette inntrykket kunne ikke vært lenger fra sannheten.
Bakgrunnen for opprettelsen av talentsentrene
Talentsentrene ble opprettet i 2016 som et pilotprosjekt på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet etter at funn i NOU 2016:14 «Mer å hente» konkluderte med den norske skolen ikke ga elever med stort læringspotensial et adekvat tilbud. Mandatet de fire sentrene fikk var å sørge for at flere elever fikk utforske fag i ønsket tempo, gi elevene et nettverk av likesinnede og jobbe for kompetanseøkning i skolevesenet og samfunnet ellers.
I 2019 ble talentsenterordningen en permanent ordning. Denne vurderingen ble gjort med bakgrunn i en rapport utarbeidet av Nordisk Institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Rapporten konkluderte med at talentsentrene på kort tid hadde etablert et tilbud som er imponerende i både kvalitet og omfang, og inspirerer og løfter elever med stort læringspotensial i realfag og teknologi. Siden 2019 har talentsentrene utvidet med ett senter i året, og sammen med Kunnskapsdepartementet er vår ambisjon å tilby elever i hele landet mulighet til å delta.
Les også: Matematikk-forskere advarer mot talentsentre
Elever med stort læringspotensial utgjør 10-15 prosent av elevmassen, her enes norsk og internasjonal forskning. Historisk er dette en elevgruppe som ikke har blitt satt søkelys på i det offentlige skoleverket. En forskningsoppsummering gjennomført av Kunnskapssenter for utdanning peker på konsekvensene av å ikke ivareta disse elevene. Blant disse det nevnes «underprestering, frafall, sosial stigmatisering og mobbing – noe som kan få store konsekvenser for dem senere i livet».
Det er viktig å få frem at stort læringspotensial ikke nødvendigvis er det samme som skoleflink eller høytpresterende. En elev kan ha 2 i snitt, men likevel passe betegnelsen «stort læringspotensial». Slik Wæge selv påpeker, karakterer er ikke nødvendigvis et godt mål på elevers evner eller kapasitet. Nettopp derfor er ikke karakterer en del av vurderingsgrunnlaget ved opptak på talentsentrene.
På talentsenteret får barn og unge jobbe i tverrsnittet av teoretiske realfag, praktiske ingeniørfag, kunst og design slik at de kan få utvikle sin dybdelære og får muligheten til å selv erfare realfag i praksis. Elever ved talentsentrene er en sammensatt gruppe hvor elevene har ulike behov for tilpasning i skolen. Noen av elevene er opptatt av å prestere best mulig, andre kan være mer opptatt av å mestre, mens noen kan ha en utfordrende atferd. Noen kan skjule sitt læringspotensial, mens andre har lærevansker i kombinasjon ed stort læringspotensial.
LES: Talentsenter for elever med stort læringspotensial
Elever med stort læringspotensial kan for eksempel ha større indre motivasjon enn andre elever, men flere av elevene i denne elevgruppa har en tendens til å underprestere dersom de ikke opplever faglig inkludering og utfordring (NOU 2016:14, 2016).
Talentsentre er en sosial mestringsarena
I norsk skole har det lenge vært vanlig praksis at elever som driver på høyt nivå med ungdomspolitikk, toppidrett, musikk, kunst og kulturaktiviteter kan få skoledager til dispensasjon til slike aktiviteter. Talentsentrene i realfag er akkurat dette, bare for elever som har en glødende interesse for realfag.
Elevene tilbringer 10-14 dager i skoleåret på samlinger hos oss. Fellestrekket er at elevene har en brennende interesse for naturvitenskap og ønsker en arena der de selv kan definere kunnskapstaket uten at rammene i skolen setter begrensninger. Det aller viktigste er derimot møtet med likesinnede, og å oppleve mestring på egne premisser.
Alle barn er forskjellige, likevel har ethvert barn behov for å finne seg noen å speile seg i og noen som forstår dem. Er du en 12 år gammel gutt som ønsker å diskutere Fermis paradoks i friminuttet, mens resten av klassen vil sparke ball på løkka, er det enkelt å føle på en reell følelse av annerledeshet og utenforskap.
Talentsentrene gir disse barna mulighet til å møte likesinnede i et trygt klasseromsmiljø der annerledeshet og kreativitet dyrkes og fremheves. Vår oppgave er å vise dem at deres iver og sult er en styrke, og hvordan de kan bruke dette for egen utvikling.
Talentsenteret samarbeider med skolene.
Det er ikke slik at vi «konkurrerer om talentene», slik det vinkles i denne NRK-saken. I søknadsprosessen kreves det anbefaling fra lærer og skolens godkjenning for deltakelse. Denne deltakelsen er en del av elevens lovfestede rett til tilpasset opplæring, og reguleres av opplæringsloven. Skoleeier kan omdisponere inntil 25 prosent av timene som er fastsatt i det enkelte fag for enkeltelever, jf. rundskriv Udir-1-2016. Omdisponeringen skal kunne føre til bedre måloppnåelse i fagene samlet sett for eleven.
Talentsenterdeltagelse er dermed å betrakte som en omdisponering av undervisningstimene på skolen. Ofte er det nettopp lærere som ber elever om å sende inn en søknad ettersom en ser elevens behov for undervisning læreren selv ikke har ressurser til å tilby i eget klasserom. Læreren ser også elevens behov for å møte likesinnede og få strukket seg faglig så langt de selv ønsker.
Ikke rent sjelden kontaktes vi at PP-tjenester landet rundt som ønsker å sende elever til oss. Da er vi brukt som en arena der eleven igjen kan oppleve mestring i relasjon til læring og dermed være bedre rustet til å returnere til ordinær skole på fulltid. Dette er en elevgruppe der mange opplever manglende motivasjon og frustrasjon ved egen skolehverdag. Derfor er vårt tette samarbeid med elevenes skoler et viktig element i deres skolehverdag der vi sammen kan gi skoletrøtte elever læringslyst.
I en optimal verden hadde våre jobber vært overflødige. Hvert enkelt individ hadde fått sine behov dekket i den ordinære skolen. Dessverre har ikke den norske skolen tradisjon for systematisk arbeid overfor elever med stort læringspotensial, og spesielt gjøres det alt for lite i skolen for å bedre situasjonen og organisere tilstrekkelige opplæringstilbud for de elevene som trenger mer og raskere læring (Pajchel & Ramton, 2021; Heggelund, 2018; Aarberg, 2018; Idsøe, 2014).
Forskning viser at elever med stort læringspotensial ofte kan føle seg alene og utenfor et sosialt fellesskap i skolen og påpeker viktigheten av sosiale relasjoner nettopp fordi elevene møtes jevnlig i mindre grupper over tid. Dette oppleves som særdeles viktig og tryggende i elevens læringsprosess. Samarbeid med andre likesinnede over tid gjør elevene tryggere i egne læringsprosesser (Aaberg, 2018; Rosten, 2018; Idsøe, 2014; 2015).
Det finnes ikke en enkel oppskrift for å tilpasse opplæringen til denne elevgruppen. Vi er enige i at dette kan gjøres på flere måter, både i skolen, men også ved å utvikle elever med stort læringspotensial på talentsentre i realfag. For at tilpasset opplæring i fellesskapet skal lykkes, må læreren ha gode kunnskaper og ferdigheter i å lede klasser og opplæringsforløp der det brukes ulike organiseringer av klassen, med ulike pedagogiske og organisatoriske grep.
Vi mener derfor at det er viktig å ha fokus på ulike typer tilrettelegging ved at vi øker læreres kompetanse om elever med stort læringspotensial, men det ene utelukker ikke det andre.
Å gi alle barn mulighet til å blomstre på egne premisser, utforske, undre og treffe barn de kan speile seg i og kjenne seg igjen i er noe som burde være en selvfølge i et samfunn som det norske. Der de med særinteresse for idrett går på offentlige skoler spesialisert innen idrett velger realfagsivrige barn å tilbringe to uker i skoleåret på talentsentrene. Formålsparagrafen er tydelig på at skolen skal dyrke individets styrker ved å la elevene oppleve engasjement, skaperglede og utforskertrang.
Talentsentrene er en alternativ læringsarena der nettopp skaperglede, engasjement og utforskertrang står i fokus. Alle barn er ulike, og derfor må også vår tilnærming til skole og opplæring være like ulik. Først da kan vi ivareta og dyrke individet, være seg i realfag, norsk eller historie.
Referanser
Aaberg, K. (2018). Talentsenter som læringsarena for elevar med stort læringspotensiale. Masteravhandling, NTNU
Børte, K., Lillejord, S., & Johansson, L. (2016). Evnerike elever og elever med stort læringspotensial: En forskningsoppsummering. Kunnskapssenter for Utdanning.
Heggelund, E. (2018). Elever med stort læringspotensial på Talentsenteret i Trondheim. Læring, interesse, motivasjon og etablering av sosiale relasjoner. Masteravhandling, NTNU.
Idsøe, E.C. (2014). Elever med akademisk talent i skolen. Oslo: Cappelen Damm.
Idsøe, E.C. (2015). Tilpasset opplæring for elever med stort læringspotensial. Utdanningsdirektoratet.
Pajchel, K., & Ramton, Aa. M. (2021). Hvordan kan et utforskende undervisningsopplegg i naturfag støtte læring og motivasjon hos elever med stort læringspotensial?. Nordic Studies in Science Education. Vol. 17.
Rosten, R. Er Talentsenteret en stimulerende arena for høytpresterende elever i realfag? Masteravhandling, NTNU
Kværnum, H. Hva kan Talentsenteret i Oslo bidra med? – En evaluering av undervisningen og det sosiale miljøet
