Rektorer ble lærere for at skolen skulle bli godkjent
Udir mener løsningen montessoriskoler velger for å rette lovbrudd, kan gjøre det krevende å drifte forsvarlig. Likevel godtar de det.
I april 2021 åpnet Utdanningsdirektoratet (Udir) et tilsyn ved Halden Montessoriskole, en privat grunn- og videregående skole i Østfold med 67 elever.
Her vektlegges motivasjon og elevens utvikling, og skolehverdagen er nærmest strippet for felles undervisning, skoletimer eller faste plasser. Nettopp det at skolen er annerledes, er grunnlaget for at den får statsstøtte. Den våren fikk de 5,6 millioner kroner.
Over 370 private skoler får på ulike grunnlag statsstøtte til over seks milliarder kroner i året. For å bli godkjent, må de representerer de et alternativ til den offentlige skolen. Men spesielt montessoriskolene sliter med å oppfylle ett krav. At halvparten av lærerne har utdanning i skolens pedagogikk, er et lovkrav som skal sikre at elevene får den utdanningen de er lovet.
Udir har de siste åtte årene intensivert jakten på de som bryter loven, og har gjennomført til sammen 67 tilsyn ved montessoriskoler. I 40 av dem har de avdekket brudd. Det utgjør 6 av 10 tilsyn.
Da tilsynet ble åpnet ved montessoriskolen i Halden, hadde bare 38,5 prosent av lærerne som underviste denne essensielle kompetanse. Udir krevde at skolen ordnet opp, og det i løpet av få måneder.
Innen året er omme bytter både rektor, inspektør og daglig leder, som alle har montessorikompetanse, ut mye kontorarbeid med undervisning. Så mye at Udir kommer med en pekefinger i avslutningsbrevet:
«Når rektor underviser i tilnærmet full stilling, daglig leder underviser i 77,25 stilling og inspektør underviser i full stilling, blir det krevende å oppfylle kravet om at skolen skal ha en forsvarlig faglig, pedagogisk og administrativ ledelse.»
Likevel, når skolen akkurat oppnår 50 prosent undervisningsstillinger med montessorikompetanse, avsluttes tilsynet.
Halden montessoriskole blir sjekket en gang til. Ved tilsynet våren 2023, er bemanningen nesten tilbake til start: 41 prosent av lærerstillingene har montessorikompetanse. Igjen begynner stolleken og tre lærere uten montessorikompetanse reduserer sine stillinger til undervisning. Slik når de igjen kompetansekravet og Udir avsluttet tilsynet i desember i fjor.
Det finnes mange lignende eksempler. En rekke dokumenter Utdanningsnytt har fått innsyn i, viser at mange skoler som får tilsyn, omrokerer de ansatte. Det som går igjen, er at ledelsen øker sine stillinger til undervisning, eller at lærere går over til å bli assistenter eller jobbe med administrasjon.
Rektor og lærer byttet jobb
Når Hamarøy montessoriskole i Nordland får tilsyn i 2021, går rektor over i full undervisningsstilling. Også da spør Udir ved avslutning av tilsynet i desember, om skolen har en «forsvarlig faglig, pedagogisk og administrativ ledelse».
Videre skriver de om hvordan skolens styre akkurat har greid å nå 50-prosentskravet:
« Én av lærerne uten montessorikompetanse skal være rektors stedfortreder og har fått omgjort 40 prosent til administrativ stilling. Én lærer har fått omgjort sin stilling slik at læreren nå jobber 70 prosent som lærer og 30 prosent som assistent. »
Et eksempel til er Justøy skole, montessoriskolen i Lillesand.
Da de fikk tilsyn våren 2022, hadde 1,8 lærerårsverk montessorikompetanse, mens hele 5 årsverk ikke hadde det. Altså langt under kravet. Også her omdisponerer rektoren hele sin stilling fra kontoret til klasserommet. Da skriver rektor og styreleder i et brev til Udir:
«Det er ikke til å «underslå» at denne omlegginga ut skoleåret 22/23 vil være en svært utfordrende situasjon for skolen, men ut i fra de signaler Utdanningsdirektoratet har gitt både skriftlig og muntlig, skjønner vi at disse endringene må foretas allerede nå.»
Også her oppfyller de etter tilsynet lovkravet på desimalet: 274,9 prosent årsverk med montessorikompetanse, 274,9 uten.
Ved sedvane når skolen oppfyller 50-prosentskravet akkurat, skriver Udir:
«Det at dere akkurat oppfyller kravet, innebærer at dere er i en sårbar situasjon ved endringer blant undervisningspersonalet ».
Lærere ble miljøarbeidere
Ikke alle skolene retter brudd like kreativt som i eksemplene over. Men felles for dem alle, er at Udir i tilsynsrapportene gir en frist på omtrent en måned for å rette bruddet.
Det er i de fleste tilfeller for lite tid til å gjøre ansettelser. Dessuten er det ikke mange lærere med montessorikompetanse på arbeidsmarkedet. De fleste skoler velger å utdanne egne lærere, men det tar ett til to år. Selv lærere kan være i en slik utdanning når tilsynet finner sted, tar ikke Udir hensyn til det.
Da blir ofte løsningen å endre stillinger til de ansatte. Dalsgrenda Montessoriskole i Nordland hadde seks lærere og 37 elever da de fikk tilsyn i oktober 2018. Bare én av lærerne var montessoripedagog.
Likevel greier skolens styre å rette bruddet. Udir beskriver hvordan i sitt avslutningsbrev i januar 2019:
« Fire personer som tidligere var tilsatt i undervisningsstillinger, er nå ansatt som miljøterapeuter. Av de to som nå er ansatt i undervisningsstilling ved skolen, oppfyller en av dem kravet til spesialkompetanse i montessoripedagogikk.»
Altså ett årsverk med spesialkompetanse, og ett uten. Akkurat 50 prosent. Udir beskriver det å ha kun to lærere som « sårbart.» Likevel avslutter de i januar 2019 tilsynet.
Da Udir gjør et nytt tilsyn ved skolen i 2022, oppfyller den kravene.
Udir: – Styrets ansvar
Det er Utdanningsdirektoratet som har ansvar for å føre tilsyn ved private skoler.
– I mange tilfeller løses manglene ved at lærere går over til administrasjon eller blir miljøarbeidere og at ledelsen går over i undervisningsstillinger. Både skolene og dere påpeker ved flere tilfeller at dette setter skolen i en vanskelig situasjon. Hvorfor godtar dere slike løsninger?
– Det er skolens styre som er ansvarlig for at den drives på en hensiktsmessig måte. Hvordan de velger å gjøre det, er opp til dem. Vi kontrollerer kun at skolen følger privatskoleloven. Hvis vi mener at det oppstår en risiko for at dette går utover elevene, kan vi gå inn på tilsyn på et annet tema, som utbytte av undervisning, sier direktør for avdeling for tilsyn i Utdanningsdirektoratet, Marianne Granlund.
Granlund kjenner ikke til om det har blitt ført et slikt tilsyn, hvor de følger opp hvordan bemanningen er løst etter et tilsyn på spesialkompetanse. Hun bekrefter at Udirs tilsynsavdeling ofte har møter med skolenes styrer, blant annet på Teams, for å svare på hvordan bruddene kan løses. Men, presiserer hun, så kommer ikke Udir da med egne forslag om hvordan bruddene kan rettes.
– Vi svarer bare bekreftende eller avvisende på om styrenes forslag kan hjelpe. Det kan være frustrerende å bare kommunisere skriftlig. Så der skolen har vanskelig å finne fram etter et tilsyn, kan vi gå i nærmere dialog. Slike møter følges i så fall opp skriftlig, sier hun.
Udir sjekker svarene fra skolenes styrer blant annet ved å få tilsendt nye arbeidskontrakter, og ved å sjekke AA-registeret, som inneholder informasjon om alle ansatte i Norge.
– I så godt som ingen av tilfellene blir det ansatt noen med spesialkompetanse, og ansatte rekker ikke å fullføre en slik utdannelse. Når bemanningen forblir den samme, hva er gevinsten med slike tilsyn?
– Da viser jeg til at det er styret sitt ansvar at skolen drives forsvarlig innenfor regelverket. Hvis vi anser at forholdet er rettet, lukker vi tilsynet.
I den første versjonen av denne saken fulgte det med et bilde av Drammen Montessoriskole. Der har det imidlertid ikke vært tilfeller av det som beskrives her. Utdanningsnytt beklager bruken av det bildet.
