Skal montessoriskolene framstå som et reelt pedagogisk alternativ, må de sørge for at mange nok lærere har den utdanninga som kreves.
Private grunnskoler
basert på pedagogikken til italienske Maria Montessori har dukka opp i bygd og
by de siste tiåra. For 30 år siden var det bare tre av dem. Nå er de 88.
Disse
skolene skal utgjøre et pedagogisk alternativ til den offentlige skolen. Sentrale
elementer er å legge forholdene til rette for at hvert enkelt barn kan få utløp
for sin iboende lærelyst, ta hensyn til hvert enkelt barns interesser og bruk
av konkrete spesiallaga materialer for læring gjennom praktisk håndtering. Det
kreves en ettårig spesialisert utdanning for å bli godkjent som
montessoripedagog.
Les også: Erstatter grendeskolene: Hver tredje privatskole grunnskole i Norge er en montessoriskole
For å oppfylle
kravet i privatskoleloven må minst halvparten av lærerne ved en montessoriskole
ha denne spesialkompetansen i tillegg til offentlig godkjent lærerutdannelse
eller «annen relevant kompetanse». Nå viser det seg at det er så som så med å
oppfylle dette lovkravet.
De siste åtte årene har Utdanningsdirektoratet
gjennomført tilsyn av spesialkompetansen ved 67 montessoriskoler. Hele 40 av skolene
oppfylte ikke kravet, altså seks av ti. Bruddene får heller ingen
konsekvenser. I løpet av disse åtte årene har bare en skole fått tilbakeholdt
statsstøtten. Den ble senere utbetalt.
Flere av skolene har
også vist en betydelig grad av kreativitet for å oppfylle kravet. Ved en av skolene underviste både rektor og inspektør i et omfang tilsvarende full stilling, mens
daglig leder hadde en undervisningsstilling på 77,25 prosent, viser tilsynet.
Direktoratet gir dermed skolen godkjent, eller «lukker tilsynet» som det heter
på byråkratsk, selv om det likevel stiller spørsmål om skolen dermed kan sies å
ha en forsvarlig ledelse. Men det er ikke relevant i et tilsyn som vedrører privatskoleloven,
så da får det gå. Det vil nemlig kreve et annet tilsyn opp mot en annen
lovparagraf.
Redningsplanke for nedlagte grendeskoler
Det er ulike grunner
til at montessoriskoler ser dagens lys. Noen steder er det faglig begeistring
for Maria Montessoris pedagogikk og ønsket om å tilby dette som et alternativ
til den offentlige skolen. Andre ganger er det heller behovet for å sikre
fortsatt skoledrift i bygda når den kommunale nærskolen nedlegges. Hver tredje
private skole blir etablert i en kommune der en offentlig skole er blitt lagt
ned. Av disse er 62 prosent montessoriskoler.
Få saker vekker
sterkere følelser og engasjement i kommunestyrene enn debatt om skolestruktur
og nedleggelser av utkantskoler. Hvor trives elevene best? Hvor lærer de best?
Og hva lar seg best forsvare økonomisk når kommunebudsjettene er trange og eldrebølgen
presser på? I en del sammenhenger kan muligheten for å opprette en privatskole
bli en redningsplanke, både for lokalsamfunnet og for kommunen. Staten tar
mesteparten av regninga for skoler som er godkjent etter privatskoleloven, mens
foreldrebetaling er i varierende grad den andre delen av finansieringa.
Om det er riktig å
drive videre skoler med få elever og heller satse på sentralisering av
grunnskoletilbudet, vil variere fra kommune til kommune. Med bedre veier og mulighet
til skoleskyss kan større skoler gi elevene et bedre tilbud både sosialt og
faglig. Men små skoler kombinert med gode lærere kan gi elevene både trygghet,
tilhørighet og lærelyst. I små lokalsamfunn er skolen gjerne en av
hjørnesteinene, og dersom vi ønsker å legge til rette for en fortsatt spredt
bosetning i Norge, vil skoler med begrensa stordriftsfordeler være en del av
prisen vi må være villige til å betale. Det essensielle her er at kommunene
både får gode nok økonomiske rammevilkår og prioriterer riktig, slik at elevene
får et best mulig skoletilbud.
Alternativet må være
ekte
Men når skoler faktisk
blir nedlagt, og privatskoler dukker opp som erstatning, må disse faktisk utgjøre
det pedagogiske alternativet staten betaler dem for å være. Derfor må Utdanningsdirektoratet
fortsette å følge opp disse skolene med tilsyn, og skolene må selv intensivere
innsatsen med å ansette lærere som er fullt ut kvalifisere montessori-pedagoger.
Alternativt må de i enda større grad legge til rette for at ansatte får tilbud om
denne tilleggsutdanningen og faktisk gjennomfører den.
Det er bra at
Utdanningsdirektoratet har gjennomført omfattende tilsyn for å sjekke at
montessoriskolene oppfyller lovens krav. Men når over to tredeler av skolene
ikke gjør dette, og at det ikke får noen konsekvenser, risikerer man at dette
blir en sovende bestemmelse.
Med sitt syn på å
sette barna og deres mottakelighet for læring i sentrum representerer Montessori-pedagogikken
et verdifullt pedagogisk tilskudd. Ingen er tjent med at den får et anstrøk av pro
forma, ved at kravene til fordypning i montessoripedagogikken ses bort fra
i så stor grad som disse tilsynene viser.
Dette er en kommentar, som gir uttrykk for skribentens synspunkter.