På disse punktene brytes opplæringsloven oftest

En rapport som Proba har utarbeidet på vegne av Utdanningsdirektoratet peker også på at kjønnsforskjellene i læringsutbytte er veldokumentert i forskningslitteraturen. Gutter kommer totalt sett dårligere ut enn jentene og forskerne bak rapporten skriver at dette er brudd på retten til tilpasset opplæring, «og representerer i kraft av sitt omfang et alvorlig rettighetsbrudd».

De skriver at dette bruddet er et samfunnsproblem som trolig krever innsats forankret i politiske styringssignaler fra statlig hold, «og en bred vifte av ulike virkemidler, blant dem endringer i lærer- og skolelederutdanningene og omfattende veiledningsmateriell».

Det gjennomføres årlig et stort antall tilsyn. Når man ser på disse kan man konkludere med at det er omfattende regelbrudd knyttet til skolemiljø – opplæringsloven kapittel 9 A. Dette bekreftes av andre kilder, ikke minst kommunene selv.

Det er en del brudd på bestemmelsene om kompetansekrav for lærere, og oftere i små kommuner enn i store. For lærernormen er bildet motsatt – kravene oppfylles større grad i små kommuner enn i store. Forskerne har ikke klart å konkludere med hvorfor.

Rapporten viser at opplæringslovens bestemmelser om tilpasset opplæring og spesialundervisning samt forholdet mellom de to, er utfordrende for kommunene å etterleve. Det samme gjelder bestemmelsen om tidlig innsats på 1. - 4. trinn.

Spesialundervisning er også gjenstand for et høyt antall klagesaker.

Rapporten peker også på utfordringer av mer moderat grad. Det gjelder bestemmelsene om gratisprinsippet, om rettighetene til språklige minoriteter, om skoleskyss og om nærskoleprinsippet.

Både intervjuene og spørreundersøkelsen som forskerne har gjennomført tyder på at manglende økonomiske ressurser er en hovedårsak til brudd på reglene.