Ny lov skal gi lokalpolitikere mer makt over privatskoler
Lokale politikere bør få mer makt til å si ja eller nei til nye privatskoler, mener regjeringen – som også vil krympe tilskuddet til enkelte private skoler.
Det går fram av forslaget til ny privatskolelov, som regjeringen legger fram fredag.
– Det er lokalpolitikerne som kjenner sine skoler, sitt nærmiljø og sine elever best. Vi må legge større vekt på deres vurdering av hva som gir et best mulig skoletilbud for elevene i sin kommune eller sitt fylke, sier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) i en pressemelding.
En av målsettingene er å styrke fellesskolen og snu utviklingen der tre offentlige skoler legges ned hver måned i snitt, mens det samtidig opprettes en ny privatskole.
Les også: Det blir stadig færre skoler i landet
Tall fra Utdanningsdirektoratet viser også at de siste fem årene har 38 privatskoler fått ja til å starte opp – mot vertskommunen- eller fylkets ønske.
Nå vil regjeringen lovfeste at det skal «legges vesentlig vekt på» de folkevalgtes mening når Utdanningsdirektoratet og departementet vurderer søknader til nye skoler.
– Med denne endringen blir det lettere for lokalpolitikerne å ivareta helheten i det lokale og regionale skoletilbudet, sier Brenna.
Men lovendringen betyr ikke at lokalpolitikere får full vetorett. I «særlige tilfeller» kan nemlig privatskoler få godkjenning uten vertskommunens anbefaling, for eksempel av distriktspolitiske hensyn.
Krymper tilskudd
Regjeringen foreslår også at tilskuddet fra staten til enkelte typer skoler som er godkjent etter kapittel 6A i privatskoleloven, som bibelskoler og enkelte kunstskoler, reduseres fra 75 til 65 prosent fra skoleåret som starter til høsten.
– Kapittel 6A-skolene skiller seg fra andre privatskoler ved disse skolene gir ingen formell sluttkompetanse. Reduksjonen i statstilskudd på ti prosent er en oppfølging av Stortingets vedtak til statsbudsjett for 2023, sier Brenna.
(©NTB)
