Anne hjelper ferske rektorer

– Det kan være ensomt å være rektor. Med en mentor får rektor drøftet både ferdige og uferdige strategier før de settes ut i livet, sier Anne Gellein (65), rådgiver og mentor/lederstøtte i Trondheim kommune.

I Trondheim får alle nye rektorer i grunnskolen en mentor de to første årene. Ordningen ble lansert for over ti år siden, og Gellein har selv 28 års erfaring fra skoleledelse, 26 av dem som rektor. I dag har kommunen to mentorer ansatt, i til sammen 80 prosent stilling, hvorav Gellein står for majoriteten. 

Dette er et virkemiddel for å redusere hyppige rektorbytter. Men hvordan fungerer ordningen? Har den målbar effekt? Og hvor ligger forbedringspotensialet? 

Møtes hver måned

Nypvang barneskole med 168 elever og 26 ansatte ligger landlig til helt sør i kommunen. En klasse drar av gårde i buss på vei til leirskole. Rundt hushjørnene på den gamle skolen hvisker gule kornaks i vinden. Iblant bryter et hestevrinsk stillheten.

Inne på et kontor sitter rektor, Lene Skjølsvik (43), lett tilbakelent. Avstanden over bordet til mentor Anne Gellein er kort. I løpet av Lenes 18 måneder i sjefsstolen har de møttes minst én gang i måneden for å sparre. Diskutere rolleforståelse. Være i forkant, unngå ugreie situasjoner. Reflektere rundt handlingsvalg.

– Å ha en mentor å prate med, en erfaren rektor, er uvurderlig. Diskusjoner om styringsrett, når den skal brukes, og i hvilke situasjoner jeg bør ta avgjørelser i medbestemmelse med lærere og avdelingsleder, er gode å ha. For hvor går den grensa? spør Skjølsvik retorisk. 

Må puste med magen

Målet med ordningen er at nytilsatte rektorer skal ha noen å spørre om hjelp. 

– En nytilsatt får råd om hvor de skal begynne, hva som bør prioriteres. Det er stort spenn mellom skolene hvorvidt rektor arver en skole på skinner, eller om det trengs opprydning, sier Anne Gellein. 

I tillegg til pedagogisk ledelse, tilrettelegging, veiledning av ansatte, å skape et godt lærings- og psykososialt miljø, læreplanarbeid, styringsdokumenter med mer har rektor også ansvaret for økonomi- og personalarbeid. 

– Mitt mantra overfor nye rektorer er at de må puste med magen og ta en ting av gangen. Ingen kan være god i alt med en gang. De må bli kjent med skolen og oppgavene, sier Gellein. 

Hyppige rektorbytter

I 2020 fikk Adresseavisen i Trondheim innsyn i rektorbytter i kommunen. Nærmere 40 prosent av skolene, 22 av 58 grunnskoler, hadde hatt tre eller flere rektorer i løpet av de ti siste årene. 

Før Skjølsvik tiltrådte ved Nypvang skole i fjor, hadde sju rektorer tatt plass bak skrivebordet siden 2003.

– En nytilsatt rektor, uansett alder, har som regel ikke vært tilsatt som enhetsleder tidligere. Suksess feires gjerne i fellesskap, men omtales en skole negativt i media, kan rektor oppleve å stå alene, sier Gellein. 

­– Viktig del av puslespillet

Rektor Lene Skjølsvik spankulerer over skolegården med et smil. Noen unger kommer og slår av en flyktig prat. Hun tar seg tid til å prate med elever, lærere, og foreldre, hver dag.

Utviklingsarbeid i henhold til skolens satsningsområder og oppfølging av kommunale føringer er også daglige gjøremål. Og mye mer. Hun setter også av tid til refleksjon rundt egen praksis. 

– Arbeidsdagen er svært variert. Jeg liker å ha mange baller i luften, og her er det fint å være. Men det er ikke rart at mange nye rektorer føler seg alene og synes det er overveldende, sier Skjølsvik. 

Rektoren har en mastergrad i skoleledelse og totalt ni år høgskoleutdanning. Før hun ble rektor, jobbet hun i tre og et halvt år som avdelingsleder ved en annen trondheimsskole.

I klasserommene er aktivitetsheftene tatt frem, og i gangen henger de gule sekkene til førsteklassingene på rekke og rad.

– Det mest givende er å se at barna utvikler seg i riktig retning. Det er sluttproduktet av jobben min, og mentorordningen er en viktig del av puslespillet, sier hun. 

Effekt og forbedringspotensial

Anne Gellein har utviklet en temaskisse som utgangspunkt i mentorjobben. På spørsmål om ordningen har forbedringspotensial, nevner hun særlig ett punkt. 

– Det kan gjerne konkretiseres i større grad hva rektorene mener mentoren kan bli bedre i, sier hun og legger til at prosjektet i stor grad var nybrottsarbeid.

– Jeg skal ikke legge skjul på at hadde jeg hatt en mentor og styringsdokumenter å forholde meg til da jeg selv var fersk rektor, ville det spart meg for noen søvnløse netter, sier hun.

Men hun er ikke i tvil om at ordningen har effekt.

– Det mener jeg. Men effekten er vanskelig å måle og må ses i en større sammenheng over flere år. Eksempelvis før sommeren meddelte Skjølsvik at hun så hvordan strategiarbeidet vi har jobbet med, begynte å virke, sier hun. 

To skoler tok selv kontakt

Gelleins rådgiverstilling gir hovedsakelig mentorstøtte til rektor, men kan også bistå skoler med annen lederstøtte. Ifølge Gellein har to skoler tatt kontakt med kommunalsjef for skole i Trondheim kommune og etterspurt mentorhjelp. 

Ett av skolenes lederteam ønsket hjelp til utviklingsarbeid med skolens enhetsavtale i personalet. Avtalen gir føringer for skolenes mål og satsningsområder i en fire-års periode. 

Ved det andre tilfellet ønsket en erfaren rektor hjelp til saksbehandling av flere komplekse saker i saksflyt mellom skolen og Statsforvalteren. Sistnevnte er statens representant i fylket og følger opp vedtak, mål og retningslinjer fra Stortinget og regjeringen. 

Fornøyd men kritisk

Skolelederforbundet er glade for Trondheims mentorordning. – Men mentorene må også få opplæring, sier leder Stig Johannessen. 

Forbundet ser en mentorordning for rektorer på landsbasis som en av sine viktigste saker, og er fornøyd med at Trondheim har innført ordningen. Men, ordningen er foreløpig ikke god nok, ifølge dem. 

Ser til Irland

– Nye skoleledere må ha tydelige rammer og muligheter for rollen de skal tiltre. Kompetanse, akademisk påfyll, praktisk trening og selvutvikling er nøkkelord. Mentorordningen er en viktig del av dette, og det er essensielt å få på plass en varig, kontinuerlig ivaretakelse av ordningen, sier forbundsleder Stig Johannessen.

Johannessen sier at også mentorene må få opplæring, innsikt i rollen, og faglig påfyll. 

Nylig besøkte forbundet Irland og fikk se hvordan det irske skoleverket sertifiserer sine mentorer.

– Der har de utviklet et system hvor mentorene får opplæring. Vi er ikke der i Norge ennå, men vi ser at norske myndigheter begynner å forstå at ledere i skolen er viktig å videreutvikle, og her er mentorordningen en vesentlig del av det store bildet, sier han.