Bruker robotarmer og ultralyd i klasserommet

I automasjonsverkstedet ved Godalen videregående skole i Stavanger kobler Mikael Byrkjeland en datamaskin til en PLS (Programbar logisk styring). Han skal programmere slik at han kan måle høyder med ultralydsensorer.

– For de som mener teorifag er slitsomme, er pauser med praktiske fag bra. Velger du vanlig yrkesfag, må du ta et slitsomt år med påbygg etterpå. Linjen vår er et trygt valg, sier han.

Medeleven Maksymilian Marek Braszkiewicz er også godt i gang. Han programmerer en robotarm til å tegne skolens logo. 

– Robotarmen tar pennen og tegner først i en farge, før den skifter penn og tegner videre i en annen farge. Når logoen er ferdig, programmerer jeg den til å skrive «Godalen», forklarer Braszkiewicz.

Det er bare andre gang han bruker programmet. Han synes det er en fin utfordring. 

– Jeg liker kombinasjonen teori og praksis. Min plan er å studere videre til ingeniør. Muligens vil jeg ta fagbrev etterpå, sier Braszkiewicz.

Byrkjeland ser for seg å gjøre det samme.

– Det beste med denne linjen er at den legger til rette for både fagbrev og studiekompetanse, sier han.

– Linjen er skreddersydd for all videre utdanning innen realfag. Ingen dører stenges, kompetansen kan brukes til alt, sier realfags- koordinator og IKT-pedagog Jon Bjarne Bø. 

Jentene uteble

Bø forteller at det var mange godt kvalifiserte søkere; 21 primærsøkere til de 15 plassene. Godt over halvparten hadde 6 i matematikk fra ungdomsskolen.

– For å klare å henge med bør de som skal søke seg hit ha forståelse for matten i 10. klasse. I klassen er det høyt nivå, folk tar ting lett, sier Byrkjeland.

 – Enig. De må ha en viss interesse for realfag, spesielt når vi skal ha automasjon, sier Braszkiewicz.

– Det er vanskelig å bli ingeniør uten å like realfag, sier Bø, som medgir at realfagene er tunge. I tillegg til realfagene elevene ville fått på vanlig studiespesialisering, får de programmering tilpasset ingeniørstudier på universitetet.

– Elevene får introduksjon til noen av ingeniørfagene. Derfor vil overgangen til universitet bli enklere. Vi samarbeider med Universitetet i Stavanger. Planen nå er å se videre på planene for videregående trinn 3 (vg3), slik at elevene blir kjent med programmene og begrepene de vil møte på universitetet, sier Bø.

– Dere er det første kullet på denne linjen. Har studiene svart til forventningene?

– Jeg tenker det er solide, flinke lærere og en fordel at vi bare er 15 i klassen. Det er veldig hyggelig med praktisk arbeid innimellom tyngre teoretiske dager. Tiden går fort når du holder på med noe kjekt. Matten er ganske interessant, men jeg foretrekker de praktiske programfagene, sier Byrkjeland.

Det første året har elevene undervisning i energi- og styresystemer. Det danner grunnlaget for det de skal jobbe videre med i vg2 og vg3.

– Jeg gleder meg til vg2. Da begynner vi med robotikk, sier Byrkjeland.

Stor trivsel i klassen til tross, det er en ting guttene mener de mangler. Jenter. Verken lærere eller elever forstår hvorfor jentene uteblir.

– Kanskje det er fordi linjen ligger under elektro-paraplyen. Vi ser det samme på landsbasis. Tanken vår er at vi skal vinkle det mer slik som universitetet, som har en ny linje innen medisinsk teknologi. Å utvikle teknologi knyttet til sykehuset kan være en måte å gjøre linjen mer attraktiv for jentene, sier Bø.

Med unntak av Kuben i Oslo har ingen andre skoler samme fagkombinasjon. Derfor kan ikke elever fra andre skoler søke seg til vg2. 

– Programmering er gøy

I et annet grupperom programmerer Anders Bergsaker Undem. En sensor fanger opp at en bil beveger seg, garasjeporten går opp, og lyset blir slått på.

– Det er gøy å komme med ideer, koble sammen produkter og få det til å virke. Planen er å koble garasjen sammen med togskinnene en annen gruppe holder på med. I morgen skal vi lage en film som dokumenterer hele prosessen. Har vi tid til overs, skal vi prøve å finne på noe enda mer lurt, forteller han.

Han søkte linjen fordi han er interessert i programmering. Akkurat nå har han ingen store planer om veien videre, men universitetet er mest sannsynlig. 

– Hvis en ikke følger med, er det vanskelig, men jeg har grei kontroll. All dokumentasjonen er litt kjedelig, men så blir det ganske gøy etterpå. Får du en utfordring, finner du fort ut av det. Oftest er et raskt søk nok, sier Undem.

– Anbefaler du andre å søke seg til denne linjen?

– For de som liker å koble sammen systemer eller automatisere med programmering, er dette greit innenfor. Da er denne linjen et riktig valg.

De første to ukene holdt klassen nesten utelukkende på med programmering. 

– Alle har ulik bakgrunn fra ungdomsskolen. Noen har nesten ingen erfaring, andre kan mye. Vi vil raskest mulig få alle opp på ett nivå. Da blir det lettere å henge med, sier Bjarne Bø.

Høyt nivå

Kontaktlærer Randi Merete Mortvedt underviser elevene i programfagene Energi- og styresystemer og Elektroniske kretser og nettverk. Hun synes klassen er helt fantastisk.

– De aller fleste er engasjerte og motiverte. Jevnt over er de absolutt på rett plass. Jeg har andre klasser i samme fag, og det er stor forskjell. De er selvgående og skiller seg absolutt ut. Det er en helt annen elevmasse, sier hun. 

– Hadde vi hatt lavere inntakssnitt, vet jeg ikke hvordan det ville gått. Jeg er ikke i tvil om at de elevene vi har nå, vil klare seg gjennom, sier Bø. 

Bø og Mortvedt er enige om at det er matematikken som er vanskeligst, selv om de fleste gjorde det godt på ungdomsskolen. 

– De er faglig sterke. Med tunge mattefag innser de at de må jobbe mye mer enn de gjorde på ungdomsskolen. For noen var det et lite sjokk, men det har gått seg til, sier Randi Merete Mortvedt.