Utvalg foreslår å avvikle dagens nasjonale prøver
Utvalg foreslår å avvikle både nasjonale prøver, elevundersøkelsen og eksamen i grunnskolen.
Mandag 13. november overleverte Utvalg for kvalitetsutvikling sluttrapporten sin til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap). Utvalget, ledet av professor Tine Prøitz, har fått i oppdrag å foreslå endringer i dagens prøver, verktøy og datakilder med mål om å legge bedre til rette for kvalitetsutvikling.
Ett av forslagene fra utvalget er å avvikle nasjonale prøver og i stedet utvikle læringsstøttende prøver. Det er i tråd med vedtaket på Utdanningsforbundets landsmøte sist uke. Først og fremst skal prøvene gi informasjon om elevenes grunnleggende ferdigheter. Sekundært skal prøvene gi informasjon til skoleeiere og nasjonale myndigheter. Det skal evalueres om de nye prøvene oppfyller formålet. Utvalget foreslår også at det ikke legges til rette for å bruke resultatene til rangering.
I tillegg foreslår utvalget å avvikle Elevundersøkelsen og erstatte den med en skolemiljøundersøkelse.
Et flertall i utvalget foreslår dessuten å avvikle eksamen i grunnskolen.
Trenger gode verktøy
Da utvalget la frem sin første delrapport ar et av hovedfunnene at flere unge enn før oppgir at de ikke trives på skolen, de sier de kjeder seg og at de gruer seg til å gå på skolen. Samtidig svarer lærerne at de opplever at dagens vurderingssystem ikke gir god nok støtte og informasjon.
Det har kunnskapsminister, Kari Nessa Nordtun (Ap) merket seg.
– Det gjøres mye bra i den norske skolen, men alt er ikke bra. Elevene forteller at de kjeder seg og at de opplever stress og press. Dessuten går resultatene i lesing ned, sa Nordtun da hun mottok sluttrapporten.
Hun la til at lærerne trenger gode verktøy for å hjelpe elevene til å lære mer og bedre.
– Vi skal gi lærerne tid, tillit og handlingsrom. Nå skal jeg sette meg inn i forslagene og sende utvalgsrapporten ut på høring, sa Nordtun som har rukket å være statsråd i 28 dager.
Et grundig arbeid
Utdanningsforbundets leder Steffen Handal var også tilstede da sluttrapporten ble lagt frem. Han takket utvalget for et grundig arbeid.
– Det har vært et stort behov for å gjennomgå alt vurderingsarbeid i skolen og det er behov for endringer. Utvalget gir oss en knusende dom over dagens system. Det er for omfattende, for ressurskrevende, det har ført til målforskyvning og resultatene er ikke blitt bedre, sa han.
– Jeg er glad for at utvalget foreslår et nytt og endret system som skal sikre elevenes læring og trivsel. Det må være rettet mot læringen i klasserommet og det som skjer mellom lærer og elev.
– På Utdanningsforbundets landsmøtet lå det inne et forslag om å videreutvikle dagens nasjonale prøver. Likevel vedtok landsmøtet forslaget om å avvikle. Det må bety at det doble formålet der man både har en prøve som skal fungere læringsstøttende og som styringsinformasjon, er over.
Milliardkostnader
Det er anslått at den årlige samlede samfunnsøkonomiske kostnaden ved å gjennomføre eksamen, nasjonale prøver og tidligere obligatoriske kartleggingsprøver i lesing for 1.-3. trinn og i regning for 2. trinn ligger på om lag 2,6 milliarder kroner. (Tall fra 2020).
Nasjonale prøver alene har en prislapp på om lag 19 millioner kroner.
Utdanningsdirektoratets kostnader for å utvikle eksamensoppgaver til sentralgitt skriftlig eksamen var i 2022 om lag 40 millioner kroner. I tillegg kommer statsforvalterens kostnader for å administrere sensur og honorere sensorene på om lag 138 millioner kroner per år.
Utdanningsdirektoratets kostnader til utvikling og forvaltning av IT-systemene for eksamen og prøver utgjør om lag 40 millioner kroner årlig. I tillegg kommer årlige kostnader for kartleggingsprøver i regning og lesing for 1. og 3. trinn til om lag 2 millioner kroner per stk.
Kostnadene for deltakelse i de internasjonale undersøkelsene har variert mellom 22 og 33 millioner årlig i perioden 2018–2022. Det dekker deltakelse i PISA, TIMSS, ICCS, ICILS, PIRLS og TALIS.
Utdanningsdirektoratet har også kostnader knyttet til utvikling, drift og forvaltning av andre prøver, verktøy og datakilder som ståstedsanalysen, mal for tilstandsrapport, RefLex, udir.no/statistikk og analysebrettet på om lag 27 millioner kroner.
Et tillitsbasert system
I tillegg til å avvikle nasjonale prøver, anbefaler også utvalget å kutte eksamen på tiendetrinn.
Utdanningsnytt snakket med utvalgsleder, professor Tine Prøitz, da utvalget satte i gang sitt arbeid sitt. Da sa hun at nordmenn er i overkant opptatt av eksamen, selv om eksamen bare utgjør 20 prosent av karaktergrunnlaget.
– Eksamen er viktig for mange, fordi eksamen sammen med standpunktvurderingene utgjør elevenes sluttkompetanse. Men det man kanskje glemmer, er at den viktigste delen av vurderingsarbeidet er det som foregår hver dag i klasserommet i møtet mellom elever og lærere. Det at 80 prosent av karakterene på vitnemålet er standpunktkarakterer, gjør at vi bør bli mer opptatt av god underveisvurdering, sier Prøitz nå.
– Et argument mange bruker for å beholde eksamen er behovet for å ha kontroll på lærenes standpunktvurderinger. Men både lærere og vurderingsforskere argumenterer ofte med at standpunktkarakterer og eksamen måler ulike ting. Hva mener du?
– Underveisvurderingen er formativ, peker framover og skal hjelpe elevene med det daglige læringsarbeidet. Eksamen er sluttvurdering som skal måle hva elevene kan på et gitt tidspunkt. De siste årene er lærerne blitt mer bevisste på forskjellene mellom underveisvurdering og sluttvurdering. Men selv om det er forskjeller så henger vurderingsformene tett sammen, sier Prøitz.
– Er det behov for ekstern kontroll med lærernes standpunktvurdering?
– I Norge er standpunktvurderingene tillitsbasert. Det mener jeg er en styrke ved det norske vurderingssystemet.
Karakterdempet hverdag
– De siste årene har mange skoler begynt å eksperimentere med underveisvurderingen, blant annet karakterdempet hverdag underveis i semesteret. Vet vi noe mer om hvilken betydning det har?
– Mange ungdomsskoler og videregående skoler begynner å få erfaring med såkalt karakterdempet hverdag, men så langt finnes det lite forskning som kan si noe om effekten på elevenes læring. Derfor er det bra at det nå er iverksatt flere forskningsprosjekter på feltet.
Ett av forskningsprosjektene tar for seg karakterdempet hverdag i videregående opplæring. «Going gradeless» er ledet av de to professorene Henning Fjørtoft og Lisa Vikan Sandvik ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Sandvik er også medlem av Utvalg for kvalitetsutvikling.
Våren 2024 skal Utdanningsdirektoratet også iverksette utprøving av langtidsoppgave. Til sammen 100 videregående skoler landet rundt har søkt og skal få delta. I første omgang skal langtidsoppgave prøves ut som del av underveisvurderingen. Men på sikt, og basert på resultater fra utprøvingen, kan langtidsoppgave bli et alternativ til dagens eksamensordning.
