7 av 10 rektorer beskriver arbeidspresset som «på grensen til uforsvarlig»
I en fersk rapport forteller skoleledere om høyt arbeidspress, mye rapportering og lite tid til å drive faglig utvikling.
– Arbeidshverdagen til mange norske rektorer er preget av toppstyring, uklare linjer og høyt press. Dette begrenser evnen deres til å utvikle skolene, og påvirker både trivselen til skolelederne og resultatene til elevene, sier leder i Skolelederforbundet, Stig Johannessen.
– Vi får tilbakemeldinger fra rektorer på at de kjenner på belastningen av å sitte med ansvaret 24 timer i døgnet, sier han.
På oppdrag fra forbundet har forskere ved Universitetet i Agder spurt 539 rektorer i grunnskole og videregående skole om deres arbeidshverdag. De er blitt spurt om hva som stresser dem, hvilken bistand de får og hvilket handlingsrom de har.
Onsdag morgen, under Arendalsuka, ble rapporten "Rektors handlingsrom: Er vi styrt eller støttet?", lagt frem. Den forteller at kravene fra lokale og nasjonale myndigheter, så vel uplanlagte hendelser med elever og foresatte preger arbeidsdagen til skolelederne.
- Bare 4 av 10 rektorer oppgir at de finner tid til å jobbe med faglig utvikling og egenutvikling.
- 7 av ti rektorer beskriver arbeidspresset de jobber under som svært høyt eller "på grensen til det uforsvarlige."
- De opplever at de har begrenset støtte fra kommunene og at der under press fra det statlige regelverket.
– Det er alvorlig at halvparten av norske kommuner ikke har en etablert skolepolitikk. For mange steder mangler vi et godt støttesystem rundt rektorene og skolene våre. Det er lett å forstå at mange velger å forlate yrket, mens andre mulige ledere velger å ikke søke på disse stillingene, sier professor Morten Øgård fra UiA.
Toppstyrt
Når rektorene blir spurt om hvilke oppgaver som er mest belastende er det krevende elevsaker (kap. 9a-saker) som topper listen. Deretter kommer "andre lover og forskrifter som er vanskelige å håndtere i praksis" og skole-hjem-samarbeid.
Det pedagogisk arbeidet faller derimot langt ned på prioriteringslista.
Under halvparten sier at de har tid til å følge opp strategisk utviklingsarbeid og enda færre sier at de har nok tid til faglig oppfølging og veiledning av personalet.
I rapporten konkluderer forskerne med at arbeidsdagene til rektorene bærer preg av å være "toppstyrt". Det betyr at de har relativt få fullmakter, men er underlagt mange rapporteringskrav.
«Alt i alt virker det som kommunene krever bred rapportering av skolelederne på mange temaer, men disse kravene ser ikke ut til å være balansert mot tilsvarende råderett over virkemidler, slik som personalpolitikk, organisasjonstilpasning eller økonomiske disposisjoner», heter det i rapporten.
– Toppstyring hemmer Skole-Norge betydelig. 47 prosent av skolene blir styrt etter en gammeldags modell. Dette er det kommunene og staten sitt ansvar å se på, sa professor Morten Øgaard da han presenterte rapporten onsdag.
Han legger til at de skolene som ikke har for stor vekt av toppstyring, skaper bedre resultater. Dermed er det store gevinster å hente i å gi rektorene mer tillit.
Forbundsleder Stig Johannessen mener dessuten rektorene blir prakket på alt for mange oppgaver.
– Det kan være å rydde vekk snø fra skoleplassen, drift av bygninger og alt mulig. Dermed får de mindre tid til å lede personalet og sørge for et trygt skolemiljø, sier han.
Krever handling
Nå krever Skoleforbundet handling fra kommunene. Løsningen, sier han, er å delegere oppgavene, enten til skolens ytterligere ledelse, eller
funksjoner i kommunen.
– Vi står overfor en alvorlig
situasjon med sterke signaler om en pågående og økende rektorkrise. Nå må
kommunene ta ansvar! Høstens valg må bli
et valg for gode skoler og barnehager. Ledere som har gode rammeforutsetninger
og avklarte forventinger er nøkkelen til en god skole for barn og unge, sier Johannessen.
– Kommunene må bygge støtte rundt rektorene
og gi dem klarere rammer for hva de har lov til å gjøre og hva som forventes av
dem. Undersøkelsen viser at rektorene har stor frihet, men begrensede
muligheter til å påvirke det pedagogiske utviklingsarbeidet. Skal vi styrke kvaliteten i skolen og sikre at
ungene våre har de beste skolene og barnehagene, må kommunene prioritere de
viktigste lederne.
En tidligere rapport viser at mellomledere i skolen vegrer
seg for å søke rektorjobber. Johannesen håper at kommunene oppfatter de røde
flaggene forbundet nå heiser med denne rapporten. Endring i ledelseskulturen
vil gi mer rekruttering til yrket og lavere turnover, spår forbundslederen.
Rettelse: Denne saken ble først publisert med tittelen "7 av 10 rektorer beskriver jobben som helsefarlig". Det ble endret den 20.08.24, etter at vi ble oppmerksomme på at ordet "helsefarlig" ikke brukes i undersøkelsen rektorene har svart på. I undersøkelsen tar de derimot stilling til hvorvidt arbeidspresset er uforsvarlig.
