Kelly ble ufør etter smitte på jobb i barnehagen

– Jeg ble ufør i juni i fjor. Jeg har en arbeidsgiver som strakte seg kjempelangt og prøvde alt mulig for å tilpasse sånn at jeg kunne jobb, men det gikk ikke. Jeg har noe aktivitetsevne, men jeg har ikke nok arbeidsevne til å være ansatt, forteller Kelly Hunter.

Da Utdanningsnytt snakket med henne og kollegaen hennes for to år siden fryktet hun for jobben.

Siden har Kelly prøvd seg på å jobbe i ulike graderinger og med ulike arbeidsoppgaver, men måtte til slutt gi opp yrkeslivet.

– Rammene i barnehager er ikke romslige. Når jeg nå ble ufør sa jeg til arbeidsgiver at jeg kunne bidra på timebasis gjerne knyttet opp til førskolegruppa.

Hun ble smittet av korona i 2020. I ettertid har hun fått diagnosen lang covid og er blitt tilkjent yrkessykdom fordi hun ble smittet på jobb. Til sommeren er det 30 år siden hun begynte i barnehagelæreryrket.

– Jeg har det helt strålende nå, men jeg har vært sint og forbannet tidligere. Men jeg fant ut at jeg må leve det livet jeg har, det er ingen vits i å se seg tilbake og bruke tid på det som kunne vært. Jeg forsøker å stable det livet jeg har på beina og leve det.

Vi sitter i det luftige bydelshuset på Furuset i Oslo, det er høyt under taket og lite folk i lokalet.

– Dette er et fint sted for meg. Språk er min største utfordring nå. Hvis flere snakker, klarer jeg ikke å skille samtalene på samme måte som før jeg ble syk. I tillegg er det en del ting jeg gjør mindre av eller ikke i det hele tatt.

Det å lese lengre tekster er utfordrende og noe Kelly savner. Lange romaner er blitt lagt bort, men en barnebok fra biblioteket er med i sekken. Med den skal hun lage et opplegg for førskolegruppa.

– Jeg jobber cirka 20 prosent fordelt på tre dager. Barn har et enklere språk og det er lettere for meg å samhandle med dem. I tillegg har jeg så lang erfaring fra jobben min at det ikke krever så mye ekstra av meg. Planen min var jo å jobbe fulltid med barn ennå noen år, men når det ble sånn som det ble får jeg gjøre det beste ut av det.

Hun er glad hun er etablert og ferdig med store boliglån. Barna er også blitt store og har flyttet ut.

– Inntektstapet rammer ikke meg så ille. Jeg har en samboer som fortsatt er i jobb. Det å ha noen er også fint når livet har endret retning. Vi var nylig på storbytur, da er det fint å ha med noen som skjønner at jeg ikke kan gjøre det samme som før og at jeg må hvile ekstra hvis vi har dratt på noe som krever energi.

Gruppe for lang covid

Da Kelly stod frem i Utdanningsnytt sist fikk hun en del henvendelser fra andre i samme situasjon. 

– Jeg er med i grupper for de som har langcovid. Det er stadig nye som dukker opp og har fått senskader også i dag, det er ikke over ennå. Det er langt flere enn folk tror som har senskader etter koronasykdom. Mange har blitt smittet flere ganger, for så å få senskader. En vet ikke om resmitte gjør ting verre.

Selv har hun blitt mer forsiktig og tyr til munnbind i enkelte tilfeller. Å sikre god luft er et av tiltakene hun benytter, da ved utlufting eller å være mest mulig utendørs når hun er på jobb.

Og det er viktig for henne å være der. 

– Det er kjempeviktig for meg å ha en tilhørighet. Jeg har jo jobbet der så lenge, så jeg har jo gode venner der. Vi hadde nok hatt kontakt uansett, men det å ha litt innsikt i det som skjer i barnehagen er fint. Relasjoner er viktig for mennesker.

Siden hun ikke kan lese bøker lenger, og skjermen også må begrenses, har Kelly måtte se seg om etter andre hobbyer.

– Nå har jeg tatt opp igjen pianospillingen, det er jo litt gøy. Jeg har lært meg å strikke, det er fin hjernetrim. Det har i første omgang blitt sokker og votter. Alle i familien får også hjemmemalte julekort. De er ikke av høy kvalitet, men noe jeg liker å gjøre.

Hun trener også i regi av bydelen. Der kan øktene tilpasses den enkelte.

– Det er viktig å holde seg så aktiv som helsen tillater. Både hode og kropp trenger stimuli.

Det har gått fire og ett halvt år siden hun ble smittet på jobb i barnehagen. Hun ble «skikkelig syk» forteller hun, men ikke så syk at hun trengte sykehusinnleggelse. Etter noen uker frisknet hun også til igjen. Så ble hun verre. Blant annet måtte hun bruke krykker i seks uker for å ta seg frem.

– Jeg sliter fortsatt med konsentrasjonen, er følsom for lyd og lys. Jeg føler meg ikke syk, men at jeg er annerledes og skadet på et vis, forklarer Kelly.

Yrkessykdom

I og med at Kelly ble smittet på jobb har hun fått sykdommen godkjent som yrkessykdom.

– Får kun dekket egenandeler som er relatert til yrkessykdommen, ikke andre helseplager. Og ettersom det ikke er noe behandling for lang covid som tilbys, har jeg ikke hatt noe nytte av dette, sier Kelly.

På NAVs nettsider står det at de som får påvist yrkessykdom, vil kunne få dekket utgifter til legehjelp, tannlegehjelp, fysikalsk behandling og legemidler, samt medisinsk utstyr og materiell. Om hun får noen form for erstatning er ennå ikke avgjort.

– Den saken er fortsatt under behandling av Oslo pensjonsforsikring.

Kelly har ikke søkt om menerstatning, det kan hun muligens gjøre.

– Jeg har ikke klart å forholde meg til regelverket og søknadsprosessen for menerstatning hos Nav ennå. Det burde jeg sikkert ha gjort, men hver gang jeg har prøvd å lese om det så finner jeg ikke ut av det.

Hun må be om hjelp til å lese og forstå når det er kompliserte skriftlige oppgaver som skal løses.

– Det er nytt for meg at jeg må be om hjelp, men jeg er nødt til det for å være sikker på at det blir riktig.

Etter en halvtimes samtale snakker Kelly langsommere og bruker tid på å finne de riktige ordene.

– Sånn er det, det er noe jeg har akseptert. Jeg har lagt opp dagen min sånn at jeg ikke skal gjøre så mye annet etter at vi har snakket sammen.

Føler seg velkommen

Nå skal hun bare innom Kurland barnehage og hente sekken før hun skal hjem å hvile. Noen av barna får øye på Kelly og lurer på om hun skal være sammen med dem.

– Ikke nå, vi skal bare ta noen bilder, svarer Kelly.

Ansatte hilser blidt på kollegaen.

– Selv om jeg er ufør hører jeg på en måte fortsatt til her. Jeg føler meg velkommen, det er godt å ha en arbeidsgiver som gjør så mye for meg til tross for at jeg teknisk sett er ute av arbeidslivet.

Kelly har bestemt seg for at hun skal gjøre det beste ut av den situasjonen som har oppstått og ta ansvar for sin egen lykke. Hun håper myndighetene tar sitt ansvar også. 

– Jeg håper de tar lærdom av pandemien. Kunne det at så mange ble syke vært unngått? Hvorfor var det sånn at vi i barnehage ikke skulle bruke munnbind? Meldingene fra WHO og de nasjonale reglene spriket, hvem hadde rett? Mange ble sykemeldt og i vår barnehage er det flere som ikke har vendt tilbake, sier Kelly Hunter. 

Stadig flere barn til legen med utmattelse etter pandemien

Fem år etter covid-utbruddet:
– Jeg savner å gå på jobb. Det er så sårt.