Et forutsigbart og uansvarlig løftebrudd

Det er brudd i forhandlingene mellom PBL (Private Barnehagers Landsforbund) og arbeidstakerorganisasjonene Delta, Fagforbundet og Utdanningsforbundet[1]. Et brudd som hovedsakelig dreier seg om AFP-ordningen (avtalefestet pensjon for ansatte) i PBL. Bruddet mellom partene kommer overhodet ikke som en overraskelse for dem som har god kjennskap til AFP-ordningen i PBL[2].

Riktignok er dagens ordning godkjent av alle partene ved tidligere tarifforhandlinger, men nå har arbeidstakerorganisasjonene endelig satt foten ned og krever en ny AFP-ordning med medlemskap i Fellesordningen[3]. Fellesordningen er den tariffestede AFP-ordningen for bedrifter i privat sektor. Denne ordningen er livsvarig og øker jo lenger arbeidstaker står i jobb. Ordningen innebærer også at ansatte kan bruke AFP, samtidig som de kan fortsette å jobbe. PBL har akseptert og undertegnet tidligere protokoller at ny AFP-ordning skal på plass i 2022. Dette går PBL nå imot i årets oppgjør.

Dagens AFP-ordning i PBL er ikke i tråd med arbeidslinjen. Den er en ren førtidspensjon, som kan gi utbetaling fra 62 til 67 år. Den gir ingen utbetaling dersom den ansatte velger å jobbe til 67 år. Løsningen belønner med andre ord kun de som går av tidlig og motvirker i så måte intensjonene om at ansatte skal motiveres til å stå lengre i jobb. Det også få er klar over er at arbeidstakers oppsparte AFP-rettigheter går tapt om man bytter arbeidsgiver etter fylte 55 år, noe som binder den ansatte til en PBL-barnehage. Dersom den ansatte likevel bytter arbeidsgiver etter fylte 55 år, mister man muligheten til å gå av med AFP.

PBL svarer: Gode ordninger for ansatte er en grunnleggende kvalitet for barnehagesektoren

PBLs AFP-ordning skaper også hindringer for barnehager som ønsker å bytte arbeidsgiverorganisasjon. Ved bytte av arbeidsgiverorganisasjon kan det for barnehager som ønsker å ivareta AFP-rettighetene til arbeidstakere over 55 år, gi store engangskostnader som i mange tilfeller kan være umulig å håndtere. Dette gjør at organisasjonsfriheten for barnehageeier er begrenset.

Kostnaden ved overgang til ny AFP-ordning for PBL, har vært kjent fra tidligere tariffoppgjør. Det at PBL forsøker å forandre den historien ved å skylde på regjeringens nedgang i pensjonspåslaget er uredelig, men det funker. Mange barnehageeiere kjøper PBL sin retorikk. Og det er jo forståelig. AFP-ordningen i PBL er lite kjent ute blant arbeidstakerne i medlemsbarnehagene og blant eiere i PBL som budsjetterer og håndterer pensjonskostnadene i sin virksomhet.

At PBL som organisasjon ikke har møtt den planlagte overgangen til en ny AFP-ordning med de merkostnadene det medfører, lurer vi på om er en strategisk beslutning fra PBL? De kunne forberedt en overgang til ny AFP- ordning ved å øke AFP sparingen for hver medlemsbarnehage og på denne måten forfinansiere overgangen til Fellesordningen.

Tall som er offentlig tilgjengelig viser at titalls millioner av AFP-fondet til PBL (opparbeidet premie fra medlemsbarnehager), er brukt som egenkapital i PBL-huset[4]. PBL-huset er 100 % eid av Morselskapet PBL. Det er derfor interessant å få innsikt i om fondsmidler som er bundet opp i eiendom kan frigjøres med enkle grep? Er dette en smart investering som gir god avkastning på medlemsbarnehagenes fondsmidler?

Med PBLs retorikk står paradoksene i kø. PBL har i snart to tiår raslet med sablene, med trusler om omfattende nedleggelser. Det har enda ikke skjedd. Men det som har skjedd er en massiv eiendomsoverdragelse fra små eiere til større kjeder og oppkjøpsfond. De aller fleste barnehagene fortsetter å drive som før.

PBL mener overgang til Fellesordningen vil bli for dyr for barnehageeier. Men hadde PBL tatt en u-sving og støttet flertallet i Storberget-utvalget om kostnadsdekning av pensjonsutgiftene, ville barnehageeier fått dekket merkostnadene. Narrativet til PBL er derfor forbausende.

Så lenge ikke AFP-avtalen i PBL endres, vil private barnehageeiere tjene på at ansatte går av tidlig. Og PBL vil fortsatte å kjempe for å redusere kostnadene til pensjon og mot tilsvarende pensjonsvilkår som de fleste i offentlig og privat sektor har.

Vi mener at PBL motarbeider gode pensjonsvilkår for medlemmenes ansatte. At de går tilbake på tidligere avtaler om å framforhandle ny AFP-avtale. At de velter skylden over på reduksjon i pensjonspåslaget. Og at de ansatte i PBL sine medlemsbarnehager ikke får de samme muligheter og rettigheter som andre ansatte i privat og offentlig sektor.

Ressursgruppa for ideelle barnehager

v/ Rune Hoff Johannessen, Bjarne Stenersen og Bente Seierstad

[1] https://www.utdanningsnytt.no/fagforbundet-forhandlinger-pbl/uenighet-om-pensjon-oppgjoret-i-private-barnehager-gar-til-mekling/331605

[2] https://www.pbl.no/aktuelt/politikk/statsbudsjett/pbl-skuffet-over-ytterligere-kutt-i-pensjonspaslag/

[3] https://www.afp.no/soker/

[4] https://www.pbl.no/contentassets/b6b35a94c01b4ffd9dba1b09e1ba798b/pbl-landsmotebok-2021.pdf s44/45