Regjeringen vil regulere matpenger i barnehagene.Foto: Joakim S. Enger
Regjeringen vil vurdere en sterkere regulering av matpenger i barnehagene
– Barnehagen er et av våre viktigste verktøy for å utjevne sosiale forskjeller i samfunnet, sier statssekretær Hallvard Hølleland (Ap). Høyre frykter det betyr makspris på mat i alle barnehager.
– Regjeringen har varslet at vi vil legge frem en ny nasjonal barnehagestrategi senere i år, og mat og måltider er ett av flere temaer som vi vurderer. Det har tradisjonelt ikke vært noen nasjonal politikk knyttet til matservering i barnehagen, men vi ser jo at matserveringen både kan øke og redusere de sosiale forskjellene, sier statssekretær Hallvard Hølleland (Ap)
Annonse
Følger man Helsedirektoratets kostråd kan matserveringen bidra til et sunt og variert kosthold og dermed utjevne sosiale forskjeller, påpeker statssekretæren.
– På den andre siden kan matpengene skrus så høyt opp at de i realiteten øker forskjellene. Enkelte steder er prisen nå over 1000 kroner i måneden, andre steder under 200 kroner. Regjeringen vil vurdere en sterkere regulering av matpengene, men også andre grep for å redusere de store forskjellene vi ser mellom norske barnehager.
– Hva betyr «sterkere regulering»?
– Vi har informasjon om at det store forskjeller mellom matpengene barnehagene samler inn, men vi trenger mer kunnskap om disse forskjellene og hvorfor det er slik, for å vurdere hvordan vi vil følge opp dette.
Mehmet Kaan Inan, bystyrerepresentant for Høyre i Oslo, frykter hva det vil bety.
– Dette høres ut som dårlig nytt for barnehagebarn, foreldrene deres og de som i dag har ansvaret for barnehager rundt om i Norge. Dette lukter makspris lang vei. Det er en veldig dårlig ide fordi makspris i praksis innebærer at mange barnehager må kutte i matbudsjettet og servere tusenvis av barn dårligere mat. For å si det enkelt, dette er kjip politikk, skriver Inan i en epost til Utdanningsnytt.
En kartlegging av mattilbudet i 324 norske barnehager, utført av Sunnere barn, viser at det er store variasjoner. Selv om barnehagene er blitt flinkere til å servere frukt og kutter i sukkeret, så er det fremdeles mange som dropper grønnsaker og fisk. Kartleggingen viser også at det ikke nødvendigvis er en sammenheng mellom hva barnehagene tar i kostpenger og kvaliteten på maten som serveres.
– 60 prosent av barnas mat spises i barnehagen, så her kan vi utjevne sosial ulikhet, og vi kan nå alle, sier Marit Løset Eriksen, prosjektleder i Sunnere barn..
– Vi har retningslinjer for mat og måltid i barnehagene, men det må være mer påtrykk på kommunen, for at de må løfte dette, jobbe mer systematisk og evaluere underveis, sier Eriksen.
– Det har vært mye diskusjon med mat i skole og SFO, og det har kanskje blitt tatt som en selvfølge at barnehagene jobber godt med dette. Men det er ikke tilfelle for alle. Her er det store variasjoner. Vi er på samme sted som i 2011, sier hun.
Samtidig fremmet Høyres representanter Mehmet Kaan Inan og Elisabeth Rye-Florentz forslag at det måtte være opp til den enkelte barnehage, i samråd med foresatte, å bestemme hva de vil ta i kostpris. I tillegg ønsker de at barn fra lavinntektsfamilier skal få dekket hele eller deler av kostprisen til barnehagen.
I dag betaler Osloforeldrene med barn i en kommunal barnehage 190 kroner i måneden i matpenger.
– Det er svært lavt og kanskje hovedårsaken til at ingen småbarnsforeldre i Norge er mindre fornøyd med barnehagematen enn de som bor i Oslo, mener Mehmet Kaan Inan.
– Dessverre vet vi at SV på Stortinget allerede ønsker seg makspris på mat i barnehagen, og om Arbeiderpartiet får med seg Senterpartiet på dette så er det bare å vinke farvel til god og næringsrik mat i både kommunale og private barnehager, sier han.
Inan mener ikke det er noen grunn til at høyere matpris vil fungere ekskluderende.
– I Høyrestyrte Bærum, får husholdninger som har fått innvilget redusert foreldrebetaling for barnehageplass automatisk reduksjon i kostpengene. Det er et paradoks at politikere som er opptatt av gratis skolemat for elever i videregående, vil gi de minste barna et dårligere tilbud, sier han.
Regjeringen på sin side sier de vil senke terskelen og få flere til å gå lenger i barnehage.
– Regjeringens hovedprioritering i barnehagepolitikken nå i 2022 er lavere pris for å gå i barnehage, bedre bemanning og høyere kompetanse, sier statssekretær Halvard Hølleland.
Fra 1. august setter den nye regjeringen prisen tilbake til 2005-nivå.
– Det skal bidra til å senke terskelen inn i barnehagen og få flere til å gå lenger i barnehage. Samtidig har vi satt av betydelige ressurser i statsbudsjettet for 2022 for å forbedre bemanningen og øke kompetansen. Pris, bemanning, kompetanse og matservering bør sees i sammenheng, og kan til sammen bidra til å gjøre barnehagen til et enda mer kraftfullt verktøy for sosial utjevning og like muligheter i samfunnet vårt, sier Hølleland.