Kurser ansatte i å stoppe gratisarbeid:
Slik får lærere flere tusen mer i lønn
Her får du tips fra tillitsvalgte om hva du må huske på å kreve som lærer og barnehagelærer. – Mange har fått opp øynene for hva de har krav på, sier Espen Rustad.
I klasserommet på Bråtejordet ungdomsskole på Strømmen i
Lillestrøm kommune står de knalloransje stolene oppå pultene. Dagen er over for
elevene, og utenfor er det desembergrått.
Lærer og tillitsvalgt Espen Rustad kikker ut på parkeringsplassen, hvor en bil svinger ut.
– Nå er dagen over, så da drar de hjem. Det er bra.
De siste årene har Utdanningsforbundet i Lillestrøm jobbet hardt med å få lærere i skoler og barnehager til å kreve det de har rett på etter avtaleverket. Det har gitt resultater.
– Det blir fort noen tusen kroner ekstra i året, sier Rustad.
Han sier mange lærere i skoler og barnehager har en kultur for å være på tilbudssida.
– Vi vil det beste for elevene, og da strekker mange seg langt, uten å bli kompensert for det. Det går fort på bekostning av en selv. Lærerne må kanskje bli flinkere til å si «dette er bra nok». Dette er det jeg får betalt for.
– Nei takk til tusenlapper
Debattinnlegget «Slutt med det!» gikk sin seiersgang blant skole- og barnehageansatte tidligere i år. I innlegget oppfordret tillitsvalgte i Trøndelag lærere om å slutte med gratisarbeid. I et påfølgende innlegg ga Utdanningsforbundet i Lillestrøm ti tips for å slutte med gratisarbeidet.
– Hva er poenget med å streike for ti tusen kroner mer i lønn i året, for så å gå tilbake på jobb og si nei takk til 11 000 kroner i overtid, delt dagsverk og andre avtalefestede rettigheter du har som lærer, spør Alexander Fjellestad, hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Lillestrøm.
Så hvilke konkrete ting er det lærerne så ofte sier nei til og som gjør at de taper tusener av kroner hvert år?
Han lister opp:
- Lærere i skolen må gjøre seg kjent med lærernes arbeidstidsavtale. Vit hva som skal gjøres når, vit forskjellen på planfestet tid og ikke-planfestet tid (bunden og ubunden tid). Ha en plan for start- og sluttidspunkt.
- Barnehagelærere bør en plan for å ta ut plantid, og en plan for å ta den igjen om den faller bort.
- Be om overtid for møter og pålagt arbeid utenfor arbeidstid (HTA § 6).
- Sørg for å få delt dagsverk og kveldstillegg for planlagte foreldremøter i skolen.
- Husk å få kompensasjon for forskjøvet arbeidstid om man får endret vakt i barnehagen (HTA § 6.8).
- Ikke dra på overnatting med elever uten å få betalt eller uten korrekte vaktplaner.
- Ikke kjør med bil/kollektiv i arbeidstiden til møter og lignende uten å føre reiseregning for det.
- Ikke godta pålagt avspasering i stedet for utbetalt overtid. Overtid skal betales ut om den ansatte ikke ønsker avtale om avspasering (AML § 10-6).
Overtid for koronatesting
– Det startet under pandemien. Da rettet vi mer oppmerksomhet mot de ulike avtaleverkene som gjaldt for lærere i skoler og barnehager, i samarbeid med arbeidsgiver, og vi fikk gjort viktige avklaringer, sier Fjellestad.
Han forteller om hvordan de blant annet ble enige med arbeidsgiver om at lærerne som ble pålagt å teste seg i ferien, fikk overtidsbetalt for tiden de måtte bruke på det.
På kontoret til Utdanningsforbundet Lillestrøm skjønte de at grunnleggende rettigheter i avtalene faktisk var noe mange lærere og barnehagelærere ikke kjente til.
– Det har vært et oppryddingsarbeid. Vi har jobbet mye med medlemmene og de arbeidsplasstillitsvalgte og kurset dem i de forskjellige avtalene som gjelder.
Han forteller at de besøkte de fleste skolene og barnehagene i kommunen og hadde en gjennomgang av de vanligste bestemmelsene. De samarbeider med kommunen som arbeidsgiver om felles skolering og avklaringer, slik at alle tillitsvalgte og ledere får de samme beskjedene.
Fjellestad vet at mange lærere i skoler og barnehager nå høster fruktene av arbeidet som er gjort.
– Det blir fort ti tusen kroner ekstra i året for lærere som får det de har krav på. Så er vi opptatt av å formidle at dette er viktig også for å synliggjøre behovet for flere lærere i skoler og barnehager overfor arbeidsgiver, sier han.
Han peker på at det for eksempel er stort behov for overtidsarbeid i skolene og for forskjøvet arbeidstid i barnehagene.
– Det er ikke nok folk i utgangspunktet, og da må vi ikke jobbe gratis for å skjule dette. Det hjelper verken oss eller barna og elevene at det er for få lærere, sier han.
– Må vise at vi trenger flere lærere
Han mener det i altfor stor grad har vært en kultur i skoler og barnehager for å jobbe mye gratis i en tro på at man gjør det for barna og elevenes beste.
– Jeg har gjort det selv, men vi må endre måten vi tenker på. Dersom alle de rundt 70 000 lærerne i grunnskolene i Norge jobber gratis en time hver uke i skoleåret betyr det at vi skjuler at vi egentlig trenger rundt 1600 ekstra lærere.
Han mener disse manglende lærerne kunne gitt mulighet for mindre klasser, bedre spesialundervisning og generelt bedre oppfølging.
– Vi må vise at vi trenger flere lærere som kan bidra til det beste for alle elevene, fremfor å jobbe gratis for å redde de få vi personlig klarer å nå, forklarer Fjellestad.
Han presiserer at lærerne av og til må hive seg rundt, men at de da må sørge for å få betalt for det.
– Innimellom må vi jobbe den timen ekstra for å hjelpe den ene eleven eller barnet. Da må vi i alle fall sørge for at vi får betalt for den timen. I det lange løp blir det billigere for arbeidsgiver å ansette en ny lærer fremfor å betale 150 prosent overtid fordi man har ansatt for få, sier Fjellestad.
Han sier at kompensasjon for overnattingsturer og leirskole er en av de hyppige problemstillingene hvor lærere har jobbet mye gratis.
– Lærerne får ofte høre at skolene ikke har råd til overnattingsturer, hvis de skal følge avtalene og kompensere lærerne slik de skal. Så her syndes det mye, sier Fjellestad.
Samtidig møter de også noe motstand ute i skoler og barnehager, hvor noen er opptatt av at man ikke må bli for rigide.
– Det tar tid å snu tankegangen og kulturen. Det er ikke alltid populært å si at dette må dere slutte med, fram til dere får betalt for det. Da vil noen innvende at de ikke får gjort noen ting. Men det må kanskje være konsekvensen, fram til det økonomiske er på plass, sier Fjellestad.
– Vær i forkant
Espen Rustad på Bråtejordet skole er en av mange arbeidsplasstillitsvalgte i kommunen som har jobbet mye med å bevisstgjøre lærerne.
– Det er viktig at avklaringer om for eksempel overtid og annen godtgjørelse gjøres i forkant, slik at man får det man har krav på.
Han er nokså fersk i yrket selv, med tre års fartstid, og som nyansatt fikk han kurs av kommunen.
– Der var de veldig flinke på å bevisstgjøre oss på akkurat dette med hva årsverket innebærer. Det har hjulpet meg veldig.
Selv lager han timelister i Excel for å holde styr på timene hver uke.
– Enkelte uker jobber jeg kanskje ekstra med å rette prøver eller ha elevsamtaler. Da kan jeg gå tidligere noen dager uken etter. Så prøver jeg å finne en balanse.
– Forteller lærere her om at de nå får betalt for ting de ikke fikk betalt for tidligere?
– Ja, for eksempel i forbindelse med overnattingsturer. Der har vi fått klargjort at avtaleverket skal følges, slik at vi får betalt. Mange tenkte nok at det ikke var mulig å få til, men det har vi fått til.
Én overnattingstur per trinn
Han forteller at det har vært diskusjoner om at det ikke må bli for firkantet.
– For da er det plutselig veldig lite man får lov til å gjøre. For eksempel overnattingsturer. Her har vi fått klarere retningslinjer, om at det er én slik tur per trinn. Så har man hatt en overnattingstur, er den brukt opp for de tre årene elevene går her.
Han sier lærerne synes det er synd at det kun er råd til én tur per trinn.
– Men dersom kommunen ikke har penger til å gjennomføre noe uten å bryte med avtaleverket, bør ikke vi lærere gjøre det på dugnad, sier Rustad.
– Er det mange som synes det er vanskelig å gå til sjefen og kreve?
– Absolutt, for alle lærere vil jo det beste for elevene. Noen ganger haster det for eksempel å få avtalt møtetid med mange parter, og da kan det være vanskelig å få avklart alt med leder på forhånd. Det er lett å tenke at det er bra for eleven å få det gjort, men så tenker man ikke at det på lang sikt kanskje ikke er så bra for meg som lærer.
– Tror du nyutdannede lærere generelt er bevisste hva de har krav på ifølge avtalene?
– Nei. Jeg kjenner flere som er nokså nyutdannede, og de fleste er ikke klar over hva de har krav på. Da er det viktig å bruke arbeidsplasstillitsvalgte og spørre.
– Gratis penger
Han forteller at forståelsen på skolen har endret seg gjennom de årene han har vært tillitsvalgt.
– Blant annet med tanke på foreldremøter, hvor mange av lærerne ble overrasket over at de har krav på delt dagsverk og kveldstillegg.
Rustad skrev ut skjemaene lærerne må fylle ut og la dem på arbeidsrommet.
– Så fortalte jeg at dette er gratis penger, det er bare å fylle ut skjemaet, for dette har vi krav på. Etter det har lærerne begynt å levere skjemaene.
Han sier kulturen har endret seg etter at dette i økende grad har blitt et tema.
– Det handler også om en bevisstgjøring av når vi skal være tilgjengelige for foresatt og elever, og når vi har fri. At lærere også har en kontortid vi skal forholde oss til.
Han forteller at lærerne på skolen er solidariske til opplegget, slik at det ikke blir store forskjeller fra klasserom til klasserom.
– Hvis det blir slik at i én klasse får man gjøre mye mer, fordi læreren der velger ikke å følge avtaleverket, setter man hverandre i veldig dårlige posisjoner. Så jevnt over opplever jeg at alle er lojale mot det vi forsøker å få til.
Han sier det er fort gjort å strekke seg for langt, fordi man ser at det er bra for elevene. Det tror han også en del arbeidsgivere vet å utnytte.
– Det er lett å tenke som arbeidsgiver, at hvis man ikke sier noe, så fortsetter lærerne å gjøre mye ekstra uten å få kompensasjon for det. Jeg har også hørt fra andre steder om lærere som nekter å gjøre noe de ikke får betalt for, hvor de da blir møtt med et spørsmål om de ikke vil elevenes beste.
Han oppfordrer alle lærere til å være bevisst sin egen arbeidstid.
– Vit hva du har av planfestet tid, og hva du har av ubunden tid. Og før oversikt, sånn at du vet når du går over tiden du har til rådighet.
– Skal ha forutsigbare rammer
Hovedtillitsvalgt Alexander Fjellestad roser kommunen for å ha tatt gode grep i samarbeid med tillitsvalgte og ledere ute på arbeidsplassene.
– Jeg tror at om du kommer fra en arbeidsplass hvor kulturen for gratisarbeid har satt seg, vil du oppleve en stor forskjell i holdning, kunnskap og praktisering av lov- og avtaleverk om du tar jobb i en skole eller barnehage i Lillestrøm kommune. Man vil nok merke at både kolleger, tillitsvalgte og ledere kan dette, sier han.
Kommunalsjef for skole i Lillestrøm kommune, Kirsti Aandstad Hettasch, forteller at de har jobbet målrettet med å få til et godt partssamarbeid, både ute i hver enkelt skole og barnehage, og på et overordnet nivå mellom kommuneledelsen og de hovedtillitsvalgte.
– Vi skal følge lover og avtaleverk, og samtidig skal vi få mest mulig kvalitet ut av hver enkelt krone. Å ha en god og felles forståelse av hvilke rammer som gjelder for lærerne i skoler og barnehager, tror vi frigjør tid og vilje til å drøfte profesjonsutvikling og hvordan vi jobber best mulig for å få den kvaliteten vi ønsker, sier hun.
I 2023 gjennomførte de blant annet en felles skolering, hvor alle rektorer og arbeidsplasstillitsvalgte deltok.
– Der fikk de tid og rom til å jobbe sammen med å forstå avtaleverket, drøfte det og planlegge det videre arbeidet med dette på egen skole, sier Hettasch.
Hun mener godt partssamarbeid er avgjørende for kvaliteten i skoler og barnehager.
– De ansatte skal ha forutsigbarhet i rammene for yrkesutøvelsen sin. Det er også viktig for elevene at lærerne kan legge oppe arbeidsdagen best mulig. Jeg har tro på at gode strukturer i bunn gjør at vi bruker minst mulig tid og krefter på å lure på, og i verste fall krangle om, disse tingene.
– Har det vært sprikende praktisering av avtaleverket ute i den enkelte skole og barnehage tidligere?
– Ja, det tror jeg nok. Vi er en kommune som nylig er sammenslått, og ting ble nok gjort på litt ulike måter. Så vi har brukt tid på å finne fram til hvor vi skal praktisere ting likt og på hvilke områder den enkelt skole finner løsninger som passer deres forhold.
Hun peker også på at Lillestrøm var en av kommunene som var hardest rammet av lærerstreiken i 2022.
– Det har vært viktig for oss å bruke tid på å formidle at vi i kommuneledelsen tross alt er på akkurat det samme laget som lærerne. Vi har selvsagt ulike roller, men vi vil det samme, avslutter Hettasch.
