Arbeidstidsavtalen forlenges:
Fikk ikke gjennom krav om å begrense lærernes arbeidsoppgaver
Men Utdanningsforbundet og KS er enige om at dette er noe som skal diskuteres særskilt ved den enkelte skole.
– Vi er selvsagt skuffa når vi ikke får gjennomslag for kravene våre. Vi mente de var gode, berettiget og ville betydd en forskjell for våre medlemmer.
Det sier forhandlingsleder i Utdanningsforbundet, Aina Skjefstad Andersen. Tirsdag tok hun hånda til Hege Mygland, avdelingsdirektør for forhandling i KS. I en uke har de forhandlet om arbeidstidsavtalen for lærere i skoleverket. Håndtrykket betydde at dagens avtale forlenges med to nye år.
Dermed fikk ikke Utdanningsforbundet gjennomslag for de tre kravene de hadde med seg inn i årets forhandlingene. De tre kravene var:
1. At begrepet «annet elevrettet arbeid» skulle endres eller fjernes i SFS 2213 – da altfor mange oppgaver som tilhører andre yrkesgrupper ofte tilfaller lærere.
2. Redusert årsramme for lærerne i videregående med 28 elever eller flere elever i klassen.
3. Bedre livsfasetiltak, tiltak for å sikre en god inngang og utgang av yrket.
– Men selv om vi ikke fikk dette inn i avtalen, er vi fornøyde med at det er kommet viktige formuleringer i protokollen som kan forbedre arbeidsdagen for våre medlemmer, sier Skjefstad Andersen.
Skal diskutere oppgaver
Hun forteller at de underveis i forhandlingene innså at de ikke kom til å bli hørt på sine krav.
– Da måtte vi bruke energien på å få en god tekst i protokollen. Det er en tekst vi vet kan bety en forskjell om den blir brukt aktivt av de tillitsvalgte, i dialog med kolleger og arbeidsgivere.
I protokollen heter det blant annet at «det er behov for en gjennomgang av hvilke oppgaver lærerprofesjonen har ansvar for og hvilke oppgaver som bør utføres av andre ansatte i skolen. »
– Arbeidsoppgavene til lærerne blir stadig flere og mange av dem ligger utenfor eller i randsonen av det som er kjerneoppgavene til en lærer. Protokollteksten er en erkjennelse av dette. Dette blir det viktig å også jobbe med videre fremover, slik at lærere kan være lærere, sier Skjefstad Andersen.
– Ikke ønskelig
Mange lærere opplever at de pålegges stadig flere oppgaver.
– Vi er både lærere, psykologer og sosialarbeidere. Det har blitt en forventning om nærmest å være tilgjengelige til enhver tid, uttalte lærer gjennom 31 år, Greta Dyrendalsli, til Utdanningsnytt tidligere i høst.
Utfordringen ble også diskutert på landsmøtet til Utdanningsforbundet i november. Flere fylkeslag ønsket et formulering om dette inn i forbundets politiske dokument, Vi utdanner Norge.
– Vi må i større grad sette grenser for hva lærere skal drive med. Da må vi også tørre å snakke om hva lærere ikke skal drive med, sa Kai-Helge Nilsen fra Trøndelag på talerstolen.
I hans fylke svarte 76 prosent av UDF-medlemmene at de ønsker en tydeliggjøring av hva slags arbeidsoppgaver lærerne skal gjøre.
Forhandlingsleder Aina Skjefstad Andersen mener imidlertid at det kan være vanskelig å lage en slik fullstendig oversikt.
– Jeg vet ikke om det er mulig, eller ønskelig, sier hun.
– Det er noen oppgaver som er glidende. Lærerne skal også ha sosialfaglig oppfølging av elevene. Men lærerne skal bruke mesteparten av tiden sin på det som er deres kjerneoppgaver. Dette må diskuteres på den enkelte skole. Protokolleteksten vi har nå er også en knagg for videre diskusjon også med KS.
Store klasser
I forhandlingsprotokollen heter det også at det skal ta et særlig hensyn til lærere med store klasser og deres arbeidsbelastning.
– Denne formuleringen er spesielt viktig for våre medlemmer med store klasser. Ved mange skoler, spesielt i videregående, har lærerne klasser på rundt 30 elever, noen ganger mer, sier Skjefstad Andersen.
Hun skryter også at gjennomføringen av forhandlingene.
– Vi har hatt en konstruktiv og god dialog. Både på arbeidstakersiden og med KS.
Forskningsprosjekt
Ved forrige korsvei, for et år siden, ble partene enige om en del endringer i arbeidstidsavtalen, blant annet fikk kontaktlærere med 21 eller flere elever mer tid til kontaktlærerjobben. Tidsressurspotten i videregående opplæring ble også økt. Ifølge KS er den samlede kostnaden ved disse endringene 183 millioner kroner per år.
Partene har også satt i gang et felles forskningsprosjekt som ser på hvordan skoler praktiserer arbeidstidsavtalen.
– KS mener at eventuelle nye og større endringer i arbeidstidsavtalen bør bygge på kunnskap om hvordan dagens avtale fungerer og praktiseres. Derfor har vi i årets forhandlinger vært innstilt på å avvente ytterligere endringer fram til den felles utredningen er gjennomført, uttaler forhandlingsdirektør i KS på deres hjemmesider.
