Studentøkonomien blir stadig trangere

Med økte kostnader til mat, husleie og strøm har studentøkonomien blitt enda strammere for landets studenter dette året.

Akademikerne hadde invitert til diskusjon om studiestøtten. De spurte blant annet om: Har alle, uavhengig av sosial og økonomisk bakgrunn, reelt sett like muligheter til å ta høyere utdanning? Er det mulig for alle studenter å være heltidsstudent? Eller leser rike barn best?

Sosial mobilitet

Morten Rosenkvist, administrerende direktør i Lånekassen, forklarte kort om den historiske utviklingen:

Les også: Studenter får en stadig større del av inntektene sine gjennom jobb

– For 30 år siden, i 1992 hadde 7 prosent av landets studenter foreldre som ikke hadde høyere utdanning, denne andelen har steget til 21 prosent. Det er gledelig at ulikhetene er svakt synkende. Men er du barn av noen med høyere utdanning, er det fortsatt langt mer sannsynlig at du tar høyere utdanning, sier Rosenkvist.

Lånekassen betaler ut om lag 38 milliarder i lån og stipender hvert år. Lånedelen av studiestøtten betales tilbake og koster ikke staten noe.

– Det kan være skummelt å få gjeld, og kommer en fra familier med lav inntekt, kan det å skulle få høye studielån være skummelt, sier Rosenkvist.

Krig og krise

Lederen av Norsk studentorganisasjon, Maika Marie Godal Dam, mener at det ikke er mulig for alle som ønsker det, å ta høyere utdanning.

– Studenter jeg snakker med, sier at den største utfordringen de står overfor, er økonomien. De har ikke nok penger til mat, bolig og fritid. Vi vet at gjennomsnittsstudenten går 6000 kroner i minus hver måned, så støtten må opp. Men andelen av støtten som er stipend, må bestå, sier Dam.

Med på debatten var også stortingsrepresentantene Andreas Sjalg Unneland (SV) og Lise Selnes (Ap).

– Vi i SV har sagt at situasjonen til studentene er dramatisk, og det var før prisøkningen vi ser nå. Vi ønsker oss heltidsstudenter, og da må en ha målrettet økt studiestøtte, sier Unneland.

– Norge trenger at de unge tar høyere utdanning, slik at vi får den arbeidskraften vi trenger. Men hva som er mulig denne kommende budsjetthøsten med krig i Ukraina og strømkrise, det tør jeg ikke spå. Hadde det vært opp til meg, skulle vi gjerne ha prioritert studentene høyere, sier Selnes.

«Statens matkasse»

Lederen av Norsk studentorganisasjon, Maika Marie Godal Dam, ville at politikerne skulle love mer støtte.

– Vil du være vår garantist for at studiestøtten øker, spurte Dam og henvendte seg til SV- politiker Andreas Sjalg Unneland.

– Jeg skulle gjerne ha sagt ja. Vi er veldig tydelige på at vi skal prioritere studiestøtten, men hva som er mulig kan jeg ikke garantere, svarte Unneland.

Tidligere i år fikk studenter et ekstrastipend på 3000 kroner for å dekke de økte strømutgiftene. Nylig leste vi om en student som hadde gått ned 12 kilo første semester fordi han bare hadde råd bare ett eller to måltider per dag.

– Vi kommer nok ikke med eg egen «Statens matkasse» til landets studenter, men vi skal se på hva som er mulig i budsjettforhandlingene, sier Lise Selnes.