Elevene fikk Jeanette til å bestille
– Samtlige elever tok seg en gresshoppe og spiste

Daffinrud jobber som matte- og naturfagslærer ved Ski ungdomsskole i Nordre Follo. Det var elevene selv som penset henne inn på insekter som matkilde.

– Da vi startet opp med det tverrfaglige temaet bærekraft, koblet vi dette opp mot kompetansemålene som handler om energi og naturressurser. Vi ønsket at elevene skulle komme med noen tanker om hvordan de tror verden ser ut i fremtiden og hva slags endringer som må til. De fikk derfor velge seg tema som de selv ønsket å fordype seg i, men som de tenkte kunne være viktig i fremtiden.

Mange av elevene valgte å jobbe med alternative matkilder. Noen var innom genteknologi, mens andre så på alternativer til kjøtt.

– Noen var innom burgere som er laget på laboratorium, mens andre så på insekter. Det var slik gresshoppene havnet i klasserommet, forteller hun.

Mange av elevene sa at de aldri ville smakt på det.

– Så da måtte vi gå dypere inn å finne ut hva som skal til for at de ville spise det, og vi måtte finne ut hvor vi får tak i det. Å gå ut å hente seg noen maur ville kanskje bli litt rart. Så vi googla og fant ut at vi kunne kjøpe gresshopper på en butikk som har spesialisert seg på alternative matkilder, sier hun.

Elevene var veldig spente og spurte læreren mange ganger når gresshoppene skulle komme.

– Da jeg fikk hentemelding fra Posten, sendte jeg to elever ut for å hente pakken. Da de kom tilbake, var det bare å legge vekk alt annet arbeid. Samtlige elever åpna hånda, tok seg en gresshoppe og spiste.

– Var det mange som rynket på nesen?

– Ja, mange. Det var også mange som sa «oi, dette var jo egentlig ganske godt». Men man ser jo hvordan disse insektene ser ut, så det er «kanskje ikke noe man sitter og knasker», var tilbakemeldingen fra andre.

Flere av elevene mener at, dersom dette hadde vært bakt inn i knekkebrødet eller i brødet, så hadde man kanskje ikke hatt noe imot litt insekter i kostholdet.

Hanne Schjønberg er en av Daffinruds elever. Hun var veldig spent og lurte veldig på hvordan det smakte.

– Jeg ville gjerne smake. Det var veldig kult, sier 9. klassingen.

– Det smakte tørt. Når jeg tygde det var det veldig crispy, nesten som tørt brød. Det var også litt sterkt for det var satt inn med chilli.

Hun tror ikke det er noe hun kommer til å spise framover.

– Det er jo ikke så enkelt å få tak i. Jeg bytter ikke ut potetgullet for dette, men om det hadde vært innbakt i maten så hadde det ikke gjort noe som helst. Da hadde jeg gjerne spist det. Da hadde jeg ikke merket det, sier hun.

– Hvis du ser 20 år inn i framtiden, tror du det blir mer insekter i kostholdet.

– Ja, det er jo en smart og bærekraftig måte å få i seg næringsstoffer på.

Dafffinrud forteller at klassen brukte en del tid på refleksjoner, på å finne ut om det er noe de ville spist, hvorfor og hvorfor ikke.

– Hva skal til for at folk faktisk spiser det. For det er jo en reell problemstilling, selv om vi har tullet og lekt litt med dette. Å benytte seg av andre matkilder er jo kanskje framtiden, sier hun, og fortsetter: Det kommer en framtid for disse ungdommene og de må begynne å tenke annerledes på et tidspunkt. Men de er 9. klassinger så de må få en morsom innfallsvinkel på det, sier hun.

– Dødskult

– Hva koster noe slikt?

– Jeg endte opp med en trepakning med gresshopper, ler hun. Det var billigere enn å kjøpe kun én. Disse tre pakkene kostet 350 kroner. Jeg kjøpte også en sjokoladeplate med larver i. Den er ikke åpnet. Kanskje den kan friste en dag.

– Hvordan er dette mottatt av kollegene dine?

– Det har vært mye latter. Det hender jo jeg finner på litt rare ting, så veldig overrasket tror jeg ikke de ble. Men mange synes det er morsomt og spennende

I naturfag er det viktig at elevene får være nysgjerrige og undre seg.

– Jeg tenker det er viktig å prøve å legge til rette for at vi kan finne ut av spørsmålene de kommer med. Det er ikke alltid så lett, men jeg prøver. Samtidig er jo naturfag et praktisk fag, og da er det gøy å prøv å vekke interesse for faget på ulike måter, sier hun.

Daffinrud jobber nå som lærer men er utdannet molekylærbiolog og tok etter hvert praktisk pedagogisk-utdanning (PPU) og endte opp i ungdomsskolen. Hun sier hun ikke angrer en eneste dag.,

– Hva er best, synes du?

– Å være med ungdom hver dag. De er seg selv, fullt og helt. Å følge utviklingen som skjer, både faglig og sosialt, fra de kommer inn som barn til de går ut som modne ungdommer, er dødskult.

Gresshopper i tacoen

Elever som får Jeanette som lærer framover, kan vente seg muligheten til å smake på insekter.

– Ja, det var jo en suksess. Man er avhengig av å ha en klasse som tør å by på seg selv, for da får man gode diskusjoner og samtaler rundt dette etterpå. Og det kan jo vi lærere legge opp til. Jo mer slike ting man gjør, jo mer rom blir det for å gjøre litt rare ting.

– Dette blir et minne for livet?

– Ja, jeg håper det, at de tenker tilbake på det vi snakket om.

– Nå sitter du igjen med en del gresshopper etter storhandelen. Hva skal du gjøre med dem?

– Senest i går kom det elever fra en annen klasse som ville smake og kolleger som vil ha med til sine klasser, så det er foreløpig greia: at vi er klassen med gresshopper. Jeg barn selv så kanskje det blir gresshopper i tacoen neste helg.

En heklet hjerteknapp skal gjøre det enklere for barnehagebarna å snakke om følelser

I 38 år har Rita og hennes tidligere lærer Vivi utveksla julekort