Fredag kom rapporten fra utvalget som har sett på utfordringer for lønnsdannelsen og norsk økonomi. De slår fast at frontfagsmodellen har gitt en god og balansert økonomisk vekst over tid.
Frontfagsmodellen høres ut som trauste greier, men denne modellen er det som har aller mest å si for hvor mye ekstra du som lærer eller barnehagelærer ender opp med på lønnsslippen etter lønnsoppgjøret hvert år.
Frontfagsmodellen innebærer at konkurranseutsatt industri forhandler først i alle lønnsoppgjør. Resultatet i denne sektoren blir så førende for alle andre oppgjør, som for eksempel for lærere i barnehager og skoler.
– Må ta vare på modellen
Frontfagsmodellutvalget har sett på utfordringer for lønnsdannelsen i Norge. Fredag overleverte professor Steinar Holden rapporten fra utvalget til finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).
– Frontfagsmodellen har bidratt til høyere sysselsetting, lavere arbeidsledighet og ordnede forhold i arbeidsmarkedet. Vi må ta vare på frontfagsmodellen, slik at vi også fremover kan sikre at flest mulig har en jobb å gå til, og at vi har et konkurransedyktig og sterkt næringsliv i hele Norge, sier Vedum i en pressemelding.
– Vil mangle tusenvis av lærere
De siste årene er det selve praktiseringen av denne modellen som har ført til opphetet stemning, krass ordbruk og steile fronter i lønnsoppgjørene.
– Dette systemet har svakheter. Vi kan godt si at vi skal fortsette som nå, men da vil vi mangle tusenvis av lærere og sykepleiere i årene framover, sa leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, på Debatten på NRK tilbake i 2021.
Dette har ført til steile fronter mellom de store arbeidstakerorganisasjonene LO og Unio, hvor Unio mener praktiseringen av frontfagsmodellen de siste årene har ført til at de høyt utdannede arbeidsgruppene i offentlig sektor blir hengende etter. Unio mener det bidrar til en rekrutteringskrise i offentlig sektor, hvor de taper konkurransen om den utdannede arbeidskraften, for eksempel innen helse og utdanning.
«Unio har startet et råkjør mot måten vi forhandler lønn på i Norge,» skrev LOs sjeføkonom, Roger Bjørnstad, i et innlegg i 2022. Forhandlingssjef i Unio, Klemet Rønning-Aaby, svarte at «Hvis LO mener at det er slik frontfagsmodellen skal anvendes, så er det LO som har fjernet seg fra modellen – ikke Unio».
Begge disse har vært en del av Frontfagsmodellutvalget som består av partene i arbeidslivet i tillegg til utvalgte fagfolk på området og representanter fra tre departementer.
Frontfagsmodellen
Hva er det? Konkurranseutsatt næringsliv forhandler alltid først av lønnsoppgjørene. Dette kalles frontfaget, og i praksis er det ansatte i industrien. Resultatet herfra skal være en norm for lønnsveksten i alle de andre forhandlingsområdene. Hvis denne frontfagsrammen blir 3 prosent, bør ikke resultatene i de andre oppgjørene ende så langt over eller under 3 prosent.
Hvorfor gjør man det slik? I praksis betyr det at de konkurranseutsatte næringene legger stramme føringer for resten av lønnsoppgjørene. Slik unngår man at lønnsveksten i disse næringene blir høyere enn det bedriftene tåler. Da må lønnsveksten være tilpasset den økonomiske situasjonen for de private bedriftene på forhandlingstidspunktet. Ved at konkurranseutsatt næringsliv får legge lista, skal det også sikre at de er konkurransedyktige i kampen om arbeidskraft.
Hva er bra med modellen? Store arbeidstakergrupper får nokså lik lønnsutvikling, så lønnsforskjellene i Norge er relativt sett små. Man mener modellen bidrar til lavere arbeidsledighet og høyere sysselsetting, og at den sikrer konkurransekraften i næringslivet
Denne striden er noe av bakgrunnen for at det ble satt ned et utvalg som skulle se på hvordan modellen fungerer.
Her kan du lese mer om bakgrunnen for striden om frontfagsmodellen.
– Kan skape spenninger
En av hovedkonklusjonene i rapporten fra Frontfagsmodellutvalget er at modellen har gitt Norge høy verdiskaping, lav arbeidsledighet og en tilstrekkelig god konkurranseevne.
De peker på at det i urolige økonomiske tider er særlig viktig ikke å røre modellen: «Det er iboende interessemotsetninger i lønnsdannelsen og de spenninger dette skaper
forsterkes ved store og uventede omveltninger i økonomien. Etter utvalgets vurdering er
koordinert lønnsdannelse gjennom frontfagsmodellen særlig viktig i slike tider.»
Samtidig peker utvalget på at oppslutningen om modellen er avhengig av at man klarer å bruke den fleksibelt nok til at systematiske skjevheter i lønn rettes opp over tid.
Utvalget skriver: «Hvis lønnsveksten blir høyere enn frontfagsrammen i flere år på rad, vil
grupper som følger eller ligger bak rammen, kunne bli hengende etter. Dette kan skape
spenninger som legger press på modellen. Utvalget mener det er viktig at modellen
praktiseres tilstrekkelig fleksibelt til at eventuelle systematiske skjevheter kan rettes opp over
tid.»
Utvalget har også vurdert om det er på tide å utvide frontfaget til å favne en større del av det private næringslivet, men lander på at det ikke er hensiktsmessig per nå.
«Det ville være vanskeligere å koordinere og gi troverdige anslag på
lønnsveksten i frontfaget, dersom dette besto av flere tariffavtaler med ulike virkeområder,» skriver de i rapporten.
Fornøyde i KS
Kommunsektorens organisasjon, KS, er fornøyd med hovedkonklusjonene.
– KS er glad for at hele arbeidslivet står sammen i frontfagsmodellutvalget om at frontfagsmodellen er viktig og må videreføres, sier Tor Arne Gangsø, direktør for arbeidsliv i KS, i en pressemelding.
Han sier videre at det er positivt at et samlet arbeidsliv peker på denne modellen som det beste svaret på utfordringene i arbeidsmarkedet.
– Og at den må praktiseres fleksibelt, slik vi har gjort i KS-området de siste to årene. Da kan lønnsdannelsen bidra sammen med andre faktorer til en effektiv fordeling av arbeidskraft mellom sektorene, slik at kommunesektoren får nødvendig kompetanse til å tilby gode tjenester, sier Gangsø.
– Ingen troverdige svar
I en pressemelding skriver Unio at også de i hovedsak støtter konklusjonene til utvalget, men peker på at utvalgets flertall ikke gir et troverdig svar på den bemanningskrisen som store deler av offentlig sektor står i.
– Privat sektor bruker lønn som virkemiddel for å beholde og rekruttere nødvendig arbeidskraft. Det samme må være mulig i offentlig sektor dersom vi skal opprettholde kvaliteten i de offentlige tjenestene, og sikre nok kvalifisert arbeidskraft i offentlig sektor, sier Unio-leder Ragnhild Lied i en pressemelding.
Hun peker på at erfaringene fra de siste års lønnsoppgjør viser at arbeidsgiverne i offentlig sektor ikke utnytter den fleksibiliteten flertallet i utvalget mener ligger i dagens frontfagsmodell.
– Resultatet er at vi ikke klarer å løse rekrutteringsutfordringene i offentlig sektor. Denne utviklingen må snus, og lønn er ett av mange virkemidler som må tas i bruk, sier Lied.
