Unio mener det bør bli minst 5,5 prosent i lønnsoppgjøret

Det er i en ny podkast fra Unio at forhandlingssjefen snakker om forventningene før årets lønnsoppgjør. Det er Unio som forhandler på vegne av lærere og barnehagelærere i kommunal sektor.

– På grunnlag av det vi vet nå er det åpenbart at det er rom for en reallønnsvekst av betydning. Med en anslått prisstiging på 4,5 prosent i 2024 må det minst bli en reallønnsvekst på 1 prosent, altså en ramme på 5,5 prosent, sier Rønning-Aaby.

Han viser til at blant annet lærerutdanningene sliter med fallende søkertall, og at folk ikke vil bli lærere og sykepleiere lenger.

– Folk orker ikke å gå inn i de yrkene fordi det er dårlig betalt. Vi kan ikke ha det sånn, det må snu, sier Rønning-Aaby i podkasten.

– Arbeidsgiversiden må bidra med god bemanning og gode lønns- og arbeidsvilkår i en norsk sammenheng. Hvis vi ikke klarer det, klarer vi heller ikke som samfunn å levere de avgjørende tjenestene, sier han.

Rønning-Aaby var også Unios representant i Frontfagsmodellutvalget, som nylig konkluderte med at det norske systemet for lønnsforhandlinger bør fortsette som før. Unio støttet hovedkonklusjonene til utvalget, men mente at utvalgets flertall ikke ga et troverdig svar på den bemanningskrisen store deler av offentlig sektor står i.

– Privat sektor bruker lønn som virkemiddel for å beholde og rekruttere nødvendig arbeidskraft. Det samme må være mulig i offentlig sektor dersom vi skal opprettholde kvaliteten i de offentlige tjenestene, og sikre nok kvalifisert arbeidskraft i offentlig sektor, sa Unio-leder Ragnhild Lied i en pressemelding da rapporten fra utvalget kom.

Frontfagskrangel

I Norge er frontfagsmodellen selve grunnfjellet i lønnsoppgjøret.  Frontfagsmodellen innebærer at konkurranseutsatt industri forhandler først i alle lønnsoppgjør. Resultatet i denne sektoren blir så førende for alle andre oppgjør, som for eksempel for lærere i barnehager og skoler.

De siste årene har praktiseringen av denne modellen ført til steile fronter og krass ordbruk i lønnsoppgjørene. Bakgrunnen er at høyt utdannede grupper i offentlig sektor, som lærere, har gått tapende ut av flere lønnsoppgjør på rad. 

Etter to strake år med lærerstreik, endte imidlertid fjorårets lønnsoppgjør i kommunesektoren med enighet i løpet av kort tid. Resultatet ble en ramme på 5,4 prosent, noe som var over frontfagsramma på 5,2 prosent.  Dermed roet debatten om frontfagsmodellen seg noe ned.

– Vi krevde reallønnsvekst, at oppgjøret skulle ligge over frontfaget og en prioritering av dem med lengst utdanning og lang ansiennitet. Alle disse tre kravene har vi fått gjennomslag for, sa daværende leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, rett etter forhandlingsslutt.

Les også: Hvorfor krangler de om grunnfjellet i norske lønnsoppgjør?

Redd for uro

I Unio-podkasten peker forhandlingssjef i Unio, Klemet Rønning-Aaby, på at konkurranseutsatt industri nå går godt, noe som peker mot en romslig lønnsvekst for frontfaget, som er industrien.

– Folk må få mer igjen for jobben de gjør og en skikkelig reallønnsvekst. Hvis ikke, er jeg redd for at det blir uro, sier Rønning-Aaby.

Han sier lønnsdannelsen må fungere som drahjelp til å rekruttere lærere og sykepleiere, når utviklingen viser at folk ikke lenger velger disse yrkene.

– Og hvis det betyr at rammen i i lønnsoppgjøret i kommunesektoren ett år er 6 prosent, mens frontfagsrammen er 5 prosent, så er det nødvendig. Det må være en fleksibilitet og et handlingsrom i frontfagsmodellen, slik at viktige tjenester får arbeidskraft også i framtiden, sier Rønning-Aaby.