«Jeg utdanner meg ut av barnehagen», sa en av de ferske masterne i barnehagekunnskap til Utdanningsnytt under rose-seremonien på OsloMet i forrige uke, som markerte at graden var fullført. Det er ord til ettertanke.

Flere av dem Utdanningsnytt snakka med, underbygger inntrykket av at jobb i barnehage ikke er et opplagt valg for barnehagelærere med mastergrad. En av dem er på vei over i en stilling som forskningsstipendiat. Andre vektlegger at mastergraden gir dem en alternativ vei ut av barnehagen på sikt.

Færre enn tre av ti jobber i barnehager

4900 personer med barnehagelærerutdanning mellom 22 og 67 år har også en mastergrad. Det er 8 prosent av barnehagelærerne, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Andelen øker, i tråd med myndighetenes mål. Problemet er at masterne ikke blir værende. En kartlegging Statistisk sentralbyrå offentliggjorde i mai, viser at bare 28 prosent av barnehagelærerne med mastergrad jobber i barnehagene. 33 prosent jobber i skolen, mens 39 prosent jobber i andre næringer, hvorav bare halvparten av disse i yrker der barnehagelærerutdanning er relevant.

Og sannsynligheten for å forlate barnehagen øker met tiden etter at mastergraden er fullført, viser tallene fra SSB. Mens 48 prosent av barnehagelærere under 30 år med mastergrad jobber i barnehagen, gjelder det bare for 12 prosent i aldersgruppa 60–67 år.

 Mastere får ikke andre oppgaver

I en undersøkelse som OsloMet-forskerne Olav Kasin og Lars Gulbrandsen gjorde på oppdrag for Utdanningsforbundet høsten 2022, er det særlig to faktorer som kommer fram: Manglende anerkjennelse av den ekstra kompetansen mastergraden fører med seg, og at mange ikke får lønnsmessig uttelling for denne tilleggsutdannelsen.

Bare 15 prosent av barnehagelærerne med mastergrad har fått tilpassede oppgaver i barnehagen. Og 28 prosent har ikke fått ekstra lønn som resultat av mastergraden.

Flere barnehagelærere med mastergrad vil tilføre barnehagene mye nyttig kompetanse, som kan brukes til å videreutvikle det pedagogiske tilbudet. Og for den enkelte barnehagelærer vil en mastergrad kunne gi enormt med inspirasjon både faglig og personlig. Men da må også arbeidsgiver gi disse oppgaver der de får tatt denne tilleggskompetansen i bruk; til utviklingsarbeid, prøve ut nye måter å arbeide på og holde seg oppdatert på forskning innen barnehagepedagogikk. Mastergraden kan også gi den tryggheten som skal til for å si nei når myndigheter, barnehageeier eller ledelsen foreslår opplegg eller kartleggingsmetoder som man ser at dette bærer galt av sted.

Ingen garanti for lønnsøkning

Faglig utvikling er verdifullt. Men det kan likevel ikke brukes til å betale regninger. Mens den sentrale avtalen med KS sikrer lærerne i grunnskolen lønnstillegg for mastergrad, er det ikke noe tilsvarende for barnehagelærerne. En begrunnelse som ofte trekkes fram, er at et treårig bachelor-studium er det som kreves for å bli barnehagelærer, og at mastergraden dermed ikke er nødvendig. 

Her er det imidlertid store variasjoner lokalt. I et stort flertall av de spurte styrerne i OsloMet-undersøkelsen fra 2022 svarte at i deres barnehage får barnehagelærere lønnstillegg for mastergrad. Men i nesten en tredel får barnehagelærere ingen uttelling for de to ekstra årene med fulltidsstudier som en mastergrad normalt innebærer.

Det er for øvrig interessant å notere seg forskjellen mellom kommunale barnehager, der 59 prosent gir en form for tillegg for mastergrad, mens hele 83 prosent av de privateide barnehagene i undersøkelsen gjorde det samme.

Det er vel og bra at det lokalt er forståelse for at barnehagelærerne også skal ha betalt for å ta mastergrad og dermed tilføre barnehagene tilleggskompetanse. Men det er på høy tid å få dette på plass i det sentrale avtaleverket. Til nå har verken KS eller Private Barnehages Landsforbund vært imøtekommende på dette punktet.

En barnehage er ikke bare et tilbud om et sted å være, ispedd innlagte aktiviteter etter innfallsmetoden. Ved hjelp av forskning og faglig diskurs kan barnehagelærere på faglig grunnlag vurdere hva som fungerer for å støtte barns utvikling, gi dem tro på seg selv og bli i stand til å knytte bånd til og vise omtanke for andre. En mastergrad gir både faglig fordypning og erfaring i å forstå, tolke og benytte seg av forskningen. Barnehagelærere med masterutdanning har derfor mye å tilføre. Da må de også få tid og mulighet til å utvikle seg i jobben. Og de må få den lønnsmessige uttellinga de rettmessig fortjener.

Dette er en kommentar, som gir uttrykk for skribentens synspunkter.