– Blir fort 40 før man rekker å bli rekruttert til viktige verv
Halvparten av delegatene til årets landsmøte i Utdanningsforbundet har passert 50 og yngste er 32. Unge stemmer advarer mot blindsoner.
– Så jeg kunne vært en av de yngste på landsmøtet? Det er faktisk ganske sykt. Jeg føler meg ganske voksen og blir sjelden plassert i kategorien ung.
Slik reagerer lærer Sindre Augusto Garcia (33) når han blir presentert alderen på delegatene som skal møte på Utdanningsforbundets landsmøte i november.
Kort oppsummer, av de 193 delegater med stemmerett, er:
- 55 prosent over 50 år.
- 89 prosent over 40 år.
- Seks delegater er under 35 år. Det utgjør 3,1 prosent.
- Ingen i 20-årene.
Det på tross av at medlemmene i UDF er jevnt fordelt utover tiårene man står i yrkeslivet. Garcia, som er lærer og plasstillitsvalgt på Lofsrud ungdomsskole i Oslo, reagerer på skjevheten.
– Av demokratiske årsaker mener jeg det er helt essensielt at medlemmene er representert på landsmøtet. Én til én representasjon er selvsagt umulig å få til, men at det er en noen grad av likhet mellom medlemmer og delegater mener jeg vil gi en smidigere organisasjon, sier Garcia.
– Skuffende
Han sitter i Oslo UDF sitt kontaktforum for grunnskolen, men var ikke til stede på fylkeslagets årsmøte i mai i år hvor delegatene fra Oslo ble valgt.
I grafikken under kan du se forholdet mellom andelen delegater og medlemmer i alderstrinn på ti år. De grønne søylene viser aldersfordelingen av delegater, i andel av de 193 delegatene med stemmerett. Den røde søylen viser aldersfordelingen av de rundt 191.000 medlemmene i UDF.
Landsmøter er essensielle i mange demokratiske medlemsorganisasjoner, for å peile ut kursen og vedta organisasjonens politikk . I UDF blir landsmøtet i november omtalt som deres øverste organ.
Linn Therese Myhrvold (34) tilhører det lille sjiktet av delegater i første halvdel av 30-årene. Hun er leder for UDF Østre Toten og er dessuten foreslått inn i ledelsen av forbundet. Myhrvold synes det er leit at forbundet ikke har fått flere unge med på laget, på tross av flere medieoppslag tidligere.
– Dette synes jeg er skuffende, særlig sett sammen med at kun én av delegatene har flerkulturell bakgrunn. Landsmøtet bør representere bredden og mangfoldet i organisasjonen vår.
Det skriver hun i en tekstmelding til Utdanningsnytt. Hun oppfordrer alle i forbundet til å løfte frem og støtte unge og engasjerte stemmer. Og at unge tør å ta plass.
– Vi har kanskje litt andre perspektiver enn de som er litt eldre enn oss, skriver hun og advarer mot at landsmøtet med dagens representasjon kan få blindsoner, altså samfunnsaktuelle temaer man rett og slett går glipp av.
Savner flere unge
Statistikken viser at for å få innpass i landsmøtesalen som delegat, bør du helst ha passert 40 år. Det hjelper også å være kvinne. For mens 65 delegater er menn, er det nær dobbelt så mange, 128 delegater, kvinner. Sjansen øker ytterligere når man passerer 50.
For hele 44,6 prosent av landsmøtets delegater er i 50-årene. Det på tross av at bare 18,2 prosent av medlemmene er i denne aldersgruppen.
For de yngre er det omvendt. Mens over en tredjedel av medlemmene er 39 år eller yngre, gjelder det for bare 11 prosent av delegatene.
Fordelingen av delegater ser slik ut:
Mens aldersfordelingen av medlemmer ser slik ut:
Kaspara Halkjelsvik, leder av Pedagogstudentene, sier hun ikke blir overrasket over tallene, men mener Utdanningsforbundet kan være tjent med en jevnere aldersfordeling på landsmøtet.
– Jeg kan savne at det er flere unge på landsmøtet. Det er en ganske stor medlemsgruppe som ikke blir representert, sier hun.
Selv er hun en av tre delegater fra Pedagogstudentene. Hun har mulighet til å holde innlegg og fremme forslag fra talerstolen. Men hun får ikke stemme når avgjørelsene skal bli tatt. Dermed er det ingen delegater i 20-årene med stemmerett på landsmøtet.
– Det er viktig å ha med folk som er opptatt av for eksempel rekruttering og veiledning, og andre arbeidsvilkår for nyutdannede, sier Halkjelsvik.
Vet lite om UDF
Lærer Sindre Augusto Garcia presiserer at en delegat i 50-årene i utgangspunktet gjør en like god jobb på å representere medlemmene på landsmøtet som hvem som helst annen. Men når det blir totalt sett for få unge på landsmøtet, kan det skade dynamikken, frykter han.
– Unge stiller ofte mer kritiske spørsmål om hvorfor ting er som de er, og har gjerne med seg erfaring fra andre steder. De spør om ting kan gjøres annerledes enn slik det har blitt gjort i 20 år, sier han.
I tillegg er det en rekke temaer som unge personer på vei ut i arbeidslivet kjenner på kroppen. For nyetablerte treffer dyrtid og høyere rente hardere, samtidig som realitetene i arbeidslivet kan være en vekker for mange nyutdannede.
Årsaken til at det er så få delegater i 20- og 30- årene på landsmøtet, mener han ligger i at Utdanningsforbundet for mange fremstår som en stor og ugjennomtrengelig organisasjon.
– Hvis jeg spør unge som er opptatt av skolepolitikk om hvordan Utdanningsforbundet fungerer, så tror jeg de fleste ikke vet det. Og hvis du spør meg, tror jeg ikke at jeg kan komme med et godt svar heller, sier han. Da blir jeg fort 40 år før man rekker å bli rekruttert til viktige verv, sier han.
Garcia har vært engasjert i en rekke organisasjoner gjennom studietiden og har fortsatt etter at han fikk jobb som lærer, blant annet i Pedagogstudentene. Han mener UDF kan lære mye deres egen studentorganisasjon om hvordan medlemmer blir tatt inn i varmen.
– Der jobbes det intenst for at de som engasjerer seg, skal forstå hvordan organisasjonen fungerer, sier han.