Da barnehageansatte ble klar over egne følelser, skjedde det noe

Ansatte som blir kjent med egne følelser og forstår egne følelser bedre, opplever at de også forstår og ser barnas følelser bedre, viser en studie fra OsloMet om emosjonell intelligens (EQ) i barnehagen.

– Ansatte forteller hvordan de har fått økt mestring i rollen som barnehagelærer, fordi de blir kjent med seg selv og egne følelser og hvordan de selv er i møte med andre mennesker, forteller barnehagelærer Aam Rosmo. Studien er en del av hennes mastergrad om EQ i barnehagen og betydningen av at personalet møter barn på alle følelser, også de vanskelige.

 Dette er en av flere saker i vårt tema om å forstå barns følelser.

Klarer skille følelser

Undersøkelsen er gjort blant sju barnehagelærere fra ulike barnehager på Østlandet. Kun en av dem jobber i en EQ-barnehage, men alle jobber bevisst når det gjelder å møte barns følelser og reflektere over egne følelser. Ansatte i studien forteller at de klarer å skille mer mellom stress og det som skjer her og nå. Gråter barnet, forstår de at det ikke nødvendigvis er deres oppgave å gjøre barnet tilfreds igjen. De forstår at det ikke trenger å handle om at de selv ikke gjør en god nok jobb, men at barnet trenger å gråte, og at de bare kan ta barnet på fanget og trøste.

– Det at de har blitt klar over egne følelser, gjør at de opplever større mestring i egen rolle, og at det er mindre krevende å jobbe i barnehage fordi de håndterer arbeidsdagen bedre enn de har gjort, sier Rosmo.

Vond erkjennelse

De ansatte opplever seg selv som mer tilstedeværende og roligere i møte med barna, og at de har større tillit til barna. De er mer bevisst egne fordommer og har fått et nytt barnesyn, der de er mindre autoritære og mer åpne og anerkjennende.

– De ser på barnet som et likeverdig individ. Du ville aldri ropt og sagt «slutt, det gjør du ikke» til en kollega. Nå blir de ansatte bevisst på hvor ofte de faktisk sier slike ting, og har skjønt at det ikke er en måte å invitere til samtale med barn på. Det gjør vondt å erkjenne, forteller Rosmo. De ansatte har begynt å stille mer åpne spørsmål som «hva skjedde nå» eller «hva var det du tenkte?». Vil et barn ikke sitte ved bordet, sier de ikke lenger «alle skal sitte», men for eksempel: «Jeg vil at du skal sitte når vi spiser. Hvis du vil leke, så kan du gjøre det etterpå.»

– Nå anerkjenner de barnet som ikke vil sitte, i stedet for å tenke at barnet er umulig, forteller Rosmo.

Roligere barn

Barnehagelærerne beklager også overfor barna hvis de gjør feil, som «nå var jeg for rask», «nå var jeg for brå» eller «det så jeg ikke». En barnehagelærer forteller at hun ble utrygg i møte med et utagerende barn som slo, sparket og kom med stygge kommentarer. Før kunne hun si «stopp, ikke gjør det» og ta barnet ut av gruppen for å beskytte andre barn. Da hun forsto at hun ble stresset og redd av barnet, og at barnet trengte omsorg og kjærlighet, begynte hun å spørre barnet «kan jeg hjelpe deg, hva skjedde?». Da roet barnet seg fortere, og hun fikk bedre kontakt med det.

– Barnehagelærere som jobber med EQ-konseptet, opplever at barn som har strevd sosialt og emosjonelt, fungerer bedre. Det er bedre kommunikasjon mellom barna og større ro i gruppen. Barn som er utrygge ved levering, roer seg fortere og klarer i større grad å uttrykke følelser og behov, forteller Rosmo. Hun har tidligere jobbet i en EQ-barnehage og er kjent med EQ Institute (EQI) i Oslo, men hennes studie har ingen tilknytning til instituttet.

– Jeg stiller meg kritisk til at barnehagestyrere velger en EQ-sertifisering av sine barnehager uten at det foreligger barnehagefaglig teori i sertifiseringen. Barnehagelærere plikter å bruke profesjonelt skjønn, også i møte med EQ-konseptet, sier Rosmo. Målet er å få forskning på EQ-konseptet, fordi det ikke finnes noen studie om emosjonell intelligens knyttet direkte til barnehager i Norge.

Glad for forskningen

Rektor Nina Smedbakken Marthinsen ved EQ Institute sier hun ikke har lest masteroppgaven ennå, men ønsker all forskning på EQ velkommen. Instituttet har sertifisert elleve barnehager i Norge som EQ-barnehager.

– Mitt inntrykk er at barnehagestyrere som velger EQ-sertifisering av sin barnehage, er godt forankret i barnehagefaglig teori og tilknytningsteori, sier Marthinsen. Hun sier ansatte med godt utviklet EQ er et av de viktigste tiltakene for å forebygge mobbing.

– De har lettere for å forstå bakgrunnen for barns atferd og komme frem til hensiktsmessige tiltak for å støtte barnets ulike behov, sier Marthinsen. EQ Institute er ingen pedagogisk retning, men er opptatt av den enkeltes evne til å gjenkjenne, forstå og håndtere egne og andres følelser, ifølge Marthinsen. Det betyr også å være bevisst på at egne, ubevisste følelsesmønstre ikke overføres til barna.

– Vi vet at EQ feilaktig kan tolkes som en pedagogisk tilnærming som er så opptatt av å forstå barnet, at frykten for å være autoritær fører til mangel på grenser. EQ handler ikke kun om å anerkjenne egne og andres følelser, men også å ivareta egne og felleskapets grenser og behov, sier Marthinsen.