Slik kan du møte barnas følelser på en god måte
Fagartikkel: Noen ganger kan det være vanskelig å forstå barns følelser. Ofte må vi se etter følelsen som vises bak atferden.
Publisert
Sist oppdatert
Følelsene er vårt viktigste signalsystem som sier noe om hvordan vi har det med oss selv og andre, men kanskje det aller viktigste er at de er uttrykk for et behov vi har. Når vi er triste, trenger vi trøst. Når vi kjenner på frykt og er redde, trenger vi trygghet. Når vi er sinte, trenger vi å sette grenser for oss selv eller beskytte oss mot noe.
Videre får følelsene våre oss til å handle. Når vi er triste, gråter vi. Når vi er redde, flykter vi. Når vi er sinte, går vi til angrep. Når vi er glade, smiler vi. Våre følelser tar utgangspunkt i hvordan vi ser ting, hva vi er opptatt av, hva vi oppfatter, og hvordan vi tolker ting.
Noen ganger kan det være vanskelig å forstå barns følelser. Ofte må vi se etter følelsen som vises bak atferden. I denne artikkelen får du vite hvordan du kan forstå og møte barnas følelser på en god måte. Barn som lærer å beskrive egne følelser, vil bli trygge, få en god selvfølelse og ha lettere for å sette grenser for seg selv. Artikkelen er basert på boka Barn som pårørende – Hvordan snakke med barna til dem som er psykisk syk eller rusmiddelavhengig?
Dette er en av flere saker i vårt tema om å forstå barns følelser.
Ulike typer følelser
Vi skiller mellom primære og sekundære følelser. Primærfølelse er en reaksjon du får når det oppstår en situasjon her og nå. For eksempel blir du lei deg hvis du mister noen du er glad i, eller knuser noe som du var veldig redd for. Du kan bli sint fordi noe oppleves veldig urettferdig. Du kan bli redd hvis noen du er glad i blir alvorlig syke.
Disse primærfølelsene er knyttet til det du opplever i øyeblikket. Sekundærfølelsen viser du når du ikke kan vise primærfølelsen. Du kan for eksempel bli sint fordi noen sa noe sårende til deg. Egentlig blir du lei deg, men den følelsen liker du ikke, så dermed velger du heller en sekundærfølelse som viser sinne.
Sekundærfølelser kommer ofte når vi ikke liker, tåler eller håndterer en primærfølelse. Det er viktig å lære seg forskjellen på når vi kjenner på en primærfølelse og en sekundærfølelse (Jan Reidar Stiegler, Aksel Inge Sinding og Leslie Greenberg, 2018).
Hannes mor har en personlighetsforstyrrelse. Hanne har flere ganger opplevd at det å bli sint på mor ikke er greit. Da kan mor straffe henne med å overse henne resten av dagen. Dagen etterpå opplever Hanne at mor er helt «normal» igjen. Etter flere slike opplevelser har Hanne lært at hun ikke skal være sint på mamma. Da er det bedre å bli lei seg, for det tåler mamma bedre.
Vi vet at følelsene våre gir uttrykk for et behov. Når Hanne er sint, trenger hun å sette grenser for seg selv, og hun trenger å oppleve at noen kan forstå henne. Når Hanne viser at hun heller er lei seg, vil hun få trøst. I dette tilfelle vil hun få dekket feil behov. Hvis dette fortsetter, vil Hanne få vansker med å kjenne etter når hun blir sint. Hun vil dermed ikke lære å sette grenser for seg selv, og hun vil heller ikke få en opplevelse av at det er en grei følelse å ha.
Hvordan forstå følelser
Noen ganger kan det være vanskelig å forstå barns følelser. Ofte må vi se etter følelsen som vises bak atferden.
Petter er 6 år. Han bor hos pappa og har en mamma som er rusmiddelavhengig. Petter har en lav frustrasjonstoleranse, og plutselig skjer det noe som gjør at han blir veldig sint. Han kan da slå andre barn.
Når vi vet at Petter har mange følelser inni seg som han ikke klarer å sette ord på, kan vi lettere forstå atferden hans. Han kan være lei seg fordi han ikke får treffe mamma, han kan være redd for at mamma skal bli syk og dø, og han kan være sint fordi mamma velger å ruse seg.
Hvis Petter ikke får hjelp til å snakke om disse følelsene, kan de komme ut på en uhensiktsmessig måte, for eksempel ved at Petter kan bli sint på andre, når han egentlig er redd for at mamma skal dø.
Hvordan lære barn å beskrive følelser
For å lære barn om følelser må vi snakke om og forklare de mest grunnleggende følelsene vi har. I samtaler med barn bruker jeg en sirkel hvor barna skal tegne følelsene sine ved å bruke farger. Da tegner de hvor glade de er (gul), hvor lei seg de er (blå), hvor sinte de er (rød), og hvor redde de er (svart).
Vi kan da ta utgangspunkt i en hendelse eller hvordan dagen i dag er. Vi kan og se på bilder eller tegne ansiktsuttrykk. For Petter sin del vil det være til hjelp for han å lære seg å forstå egne reaksjoner og egne følelser. Han vil da lære å kjenne etter når han er sint, redd eller lei.
Hvordan sette ord på følelser
Barn strever med å finne ut hva de føler i enkelte situasjoner. Årsaken til dette kan blant annet være at det er lite snakk om følelser hjemme, og at de ikke blir møtt på følelsene sine.
Hvis et barn blir sint fordi lillebroren tok en leke fra han, kan vi voksne si at det var ingen ting å bli sint for. Hvis dette gjentar seg i flere situasjoner, vil barnet til slutt tro at det ikke er lov å bli sint. Barnet kan da slutte å vise sinne fordi de voksne lærer barnet at det ikke er en grei følelse å ha.
Mange sinte barn får mye kjeft og lite omsorg. Kjeften bare forsterker smerten hos barnet, og de har ingen opplevelse av at noen forstår dem. Resultatet er at sinnet vil øke, og de blir mer frustrerte. I stedet for å reagere på atferden kan vi prøve å se etter følelsene hos barnet. Ofte kan vi oppdage at barnet er lei seg, og at det er det behovet som trenger å møtes, det vil si at barnet trenger trøst og omsorg.
Aksel er 5 år og går i barnehage. En dag han kom til samtale, sa han at han hadde fått kjeft i barnehagen. Jeg lurte på hva som hadde skjedd. Han sa at han hadde sparket en gutt i foten. Jeg spurte om han hadde blitt sint. Det bekreftet han, og så sa han at han ble sint fordi han måtte stå sist i køen.
Jeg kan forstå at Aksel ble sint fordi han måtte stå sist i køen. Denne følelsen kunne jeg bekrefte, anerkjenne og forstå. Videre er det viktig å hjelpe Aksel å finne and- re mestringsstrategier, som for eksempel å si ifra til en voksen. Hvis Aksel hadde fått aksept for sin følelse da han måtte stå sist, kan det være at han ikke hadde sparket han som stod foran, men heller fått ut sinnet ved å si ifra til de voksne.
Hvordan møte barns følelser
Psykolog Aksel Inge Sinding sier det er viktig at vi som voksne kan validere barns følelser. Å validere betyr å se følelser, sette ord på dem og bekrefte dem, og dette er et behov barnet har. Det motsatte av å validere følelser kalles for invalidering.
Det gjør du ved å bagatellisere, ugyldiggjøre, avkrefte, ignorere eller kritisere det barnet føler. Ingen klarer å validere barnets følelser hele tiden, men hvis vi invaliderer veldig mye, kan det ha uheldige konsekvenser. Barn lærer da at enkelte følelser ikke er til å stole på. Noen vil ignorere dem og vil ikke klare å kjenne etter hvilke behov de har. De vil da ha vansker med å si hva de har behov for (Sinding, 2009).
Hvorfor snakke om følelser
Det er vår oppgave å kunne ta imot alle barnets følelser, slik at det blir i stand til å kjenne igjen hva det føler. På denne måten vil barnet klare å gi uttrykk for sine behov og sette egne grenser.
Når barnet har en opplevelse av at alle følelser er akseptable, vil barnet også akseptere følelsene sine. Barnet blir dermed sikker på at det barnet føler, er riktig. Videre gir dette barnet en selvaksept og sterkere selvfølelse.
Noen barn lurer på hvorfor vi må snakke om det som er så vondt og vanskelig. Vi snakker da om at de følelsene vi får når det skjer vanskelige ting, går inn i kroppen. Hvis vi ikke får snakket om det, vil de forbli der inne i kroppen vår. En dag vil det bli så fullt av vonde følelser at vi kan få en følelse av å eksplodere. Dette er ikke godt for oss. Derfor er det så viktig å snakke om vonde opplevelser og hva vi har tenkt og følt.
Ole Henrik har en far som er psykisk syk, og han har ikke vært sammen med han på 2 år. Han savner faren sin og venter på at far en dag vil ta kontakt for å være sammen med ham. Dette skjer ikke. Ole Henrik har fått satt ord på savnet sitt og fått hjelp til å akseptere virkeligheten. Mor og Ole Henrik har snakket om at det er stor sannsynlighet for at far ikke vil ta kontakt. Sist gang han var til samtale, sa Ole Henrik at han synes det gikk bedre. Han tenkte ikke så mye på far lenger og hadde nå sluttet å vente på at far skulle ta kontakt. Han sa at det var fryktelig vondt å gå og vente, og syntes at den tanken om at han ikke fikk være sammen med pappa, var bedre for han selv om han fremdeles syntes det var veldig trist.
Vi kan ikke ta bort de vonde følelsene som barnet har, men vi kan hjelpe barnet til bedre å forstå hvorfor det føler slik det gjør, ved å bekrefte og å vise forståelse. Barn vil da lære at alle følelser er viktige, og at de gir uttrykk for et behov. Dette vil blant annet øke barns trygghet og gi dem en god selvfølelse som er et godt grunnlag videre i livet.
Litteratur
STIEGLER, J.R., SINDING, A.I. & GREENBERG, L. (2018): Klok på følelser, det følelsene prøver å si deg. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS
SINDING, A. I (2009): Psykologisk.no Hvordan møter vi vanskelige følelser hos barn på en klok måte?
FJERMESTAD, S. (2022): Barn som pårørende – Hvordan snakke med barna til dem som er psykisk syk eller rusmiddelavhengig? Bergen: Fagbokforlaget
