Derfor skal du ikke avvise barnas følelser

– En av måtene vi blir oss selv på, er gjennom å speile oss i andre. Barn trenger presis speiling i andre personer for å forstå sine egne følelser. De har behov for å føle seg forstått – og for å føle seg forståelige, sier psykolog Peder Kjøs, som også er forfatter, skribent i VG og kjent fra NRK-programmet Jeg mot meg.

Dette er en av flere saker i vårt tema om å forstå barns følelser.

Følelser og tilknytning

De første årene spiller barnets følelser hovedrollen i livet, ifølge barnevernspedagog og tilknytningsterapeut Heine Vestvik, som har skrevet flere foreldrebøker, blant andre «Den lille følelsesboka.»

– Følelsene spiller hovedrollen når barnet skal oppfatte verden, men også når det gjelder å utvikle nære og trygge relasjoner, det vi kaller for å utvikle tilknytning. Følelsene er selve inngangsporten til barnets verden, sier Vestvik. 

Når barnet føler seg sett og hørt følelsesmessig av sin(e) omsorgsperson(er), knytter barnet seg til disse, ifølge Vestvik.

– Det er gjennom tilknytning barnet lærer å forstå og regulere egne følelser. Dette er kanskje den mest grunnleggende ferdigheten vi alle trenger å lære oss for å fungere godt sammen med andre, sier han.

Unngå å latterliggjøre

– Hvordan kan vi best møte barns følelser i praksis?

– Ved å ofte benevne barnas følelser og akseptere dem. Sett ord på det du ser og hører – og spør for å kunne gå videre inn i følelsene: «Hva er du lei deg for?» Unngå å avvise eller å latterliggjøre barns følelser. Det kan påvirke selvtilliten. Barnet som opplever å bli avvist eller ydmyket følelsesmessig, vil kunne få problemer med å forstå sine egne følelser. Som voksne er det også viktig å snakke med barna om våre følelser. Det kan være å fortelle barnet dersom du er lei deg for noe – og sett ord på det når noe eller noen gjør deg glad. Barn trenger å forstå både egne og andres følelser, svarer Kjøs.

Ingen av oss klarer, ifølge Vestvik, alltid å møte barnet på følelser, og det er heller ikke meningen.

– Gjennom voksnes utilstrekkelighet blir barna også forberedt på det virkelige sosiale livet – der en blir overhørt, ignorert, overkjørt eller på andre måter avvist jevnlig, sier Vestvik. 

Men er det slik at barnet i hovedregel ikke blir møtt på følelsene av den voksne, så vil barnet etter hvert slutte å vise sine følelser. Forskning viser at barnet da som regel vil overdrive eller underdrive sine følelser, og at barnet kan bli vanskelig å få kontakt med, ifølge Vestvik.

 – Det viktigste er likevel at barnet opplever at du jevnlig gir det følelsen av å bli møtt på sine følelser.

Fremmed for seg selv

– Hva er konsekvensene av ikke å møte barnas følelser?

– For barn som ikke blir møtt og forstått, kan det bli vanskelig å få en ordentlig forståelse av seg selv og relasjonene sine til andre. Resultatet kan bli et menneske som blir fremmed for seg selv, og som synes at verden rundt er uforståelig og mystisk, sier Kjøs.

– Hvor mye eller lite skal til for at et barn føler seg forstått?

– Vi er født med ulikt temperament og utgangspunkt for dannelsen av personligheten. Noen barn har god kontakt med følelsene fra naturens side. For andre, som er sårbare fra naturens side, er det vanskeligere å få grep. Enkelte har mye negativ affekt og er ikke så følelsesmessige stabile. Disse kan trenge mer hjelp, svarer Kjøs. 

Han oppfordrer barnehageansatte til å være oppmerksomme på de sensitive barna – og på at det ikke er et godt utgangspunkt å tenke at alle barn er like og trenger det samme.