Suksesskriteriene i samfunnet har vært å skape mer. Nå handler det om å ha det bedre. Da er emosjonell intelligens en viktig egenskap, mener fremtidsforsker.
Den danske fremtidsforskeren Anne Skare Nielsen mener at EQ, eller emosjonell intelligens, er en av fremtidens viktigste egenskaper.
Annonse
– Det skjer et paradigmeskifte der vi bytter ut
suksesskriteriene i samfunnet. Frem til nå har det handlet om å skape mer. Nå
går vi fra mer til bedre – og da kreves det EQ, sier Nielsen, som får støtte av
Forbes Magazine.
Det anerkjente amerikanske finansmagasinet har også EQ på topp
som fremtidens viktigste lederegenskap.
Dagens voksne har vokst opp med et søkelys på å skaffe
fysiske goder, der en jobb er noe du får, ikke noe du skaper selv: Vi bruker
tid på jobb og får utbetalt lønn.
– Mennesker har hatt en grunnleggende tro på at livet er
hardt. Det handler om å ta seg sammen, og det er ikke plass til «snowflakes» i
samfunnet. Om du ikke tåler det harde presset, må du finne deg en annen jobb,
forklarer Nielsen.
Ifølge forskeren vil livet fremover bli mindre hardt, men
vanskeligere fordi vi skal gjøre det bedre.
– I fremtiden vil det ikke være en sti vi kan følge, der alt
er mulig bare vi presser oss nok. Når livet er vanskelig, er det fordi vi ikke
helt vet hva vi skal gjøre. Da må vi stille spørsmål og tenke selv. Vi får bruk
for EQ, sier Nielsen.
Uforløste følelser
– I generasjoner har vi tenkt at følelser ikke kan brukes
til noe. Vi har lagt lokk på dem, og mange voksne mennesker har uforløste
traumer, sier hun og legger til at mange skammer seg.
Skammen har bygget seg
opp gjennom generasjoner, ifølge Nielsen.
– Vi har fokusert på å skape en verden som «fungerer
fysisk», men som ikke nødvendigvis er en god verden å være i psykisk, sier hun.
– I dag ser vi mange barn som er som vulkanutbrudd: fulle av
følelser. Det skal vi være glade for, sier Nielsen.
Hun mener skandinaviske
pedagoger blir stadig bedre til å håndtere barns følelser.
– Det handler ikke om å romme alle følelser, men om å
bekrefte at det er greit å føle det du føler. Pedagogene lærer dessuten barna å
navigere etter følelsene, sier Nielsen.
Fremtidens superhelter
Empater, mennesker med høy EQ, kan kjenne hva andre føler.
– Empater føler ansvar for å bidra og vil skape et bedre
samfunn. De ser helst at alle vinner og ingen taper, og er tilbøyelige til å
utslette seg selv. For dem er det viktigst at andre har det godt. Man skal
passe på seg selv om man er empat, sier Nielsen.
«Ta deg sammen»-generasjonen
ser på empatene som sensitive og svake, men vi vil i fremtiden se på dem som
sansesterke, ifølge forskeren. Hun definerer selv empatene som fremtidens
superhelter.
Annonse
Grunnlag for all utvikling
Professor May Britt Drugli håper EQ blir en av fremtidens viktigste
egenskaper.
– Emosjonell utvikling legger grunnlag for annen utvikling
og må tas på det største alvor, sier Drugli.
Hun er professor i pedagogikk ved RKBU Midt-Norge Regionalt
kunnskapssenter for barn og unge – psykisk helse og barnevern. Å klare å
regulere egne følelser og atferd er viktig for at barna skal fungere sosialt og
være i stand til å lære.
– Har ikke barn emosjonell utvikling på plass, blir de
sårbare, sier professoren.
Forskning på traumer og omsorgssvikt viser at barn
som ikke er møtt på sine emosjonelle behov, ofte strever.
– Emosjonell kompetanse utvikles gravis i barnehagealder og
får stor betydning for lek, sosial kompetanse, læring og kognitiv utvikling,
påpeker Drugli.
Dette er EQ
EQ betyr emosjonell intelligens og handler om menneskers
evne til å oppfatte, forstå og håndtere egne og andres følelser.
Begrepet ble lansert i 1990 av forskerne John Mayer og Peter Salovey.
EQ ble presentert som et nytt, revolusjonerende begrep i det
psykologiske fagfeltet.
Forsker Daniel Goleman omtaler EQ som indremenneskelig
intelligens. Vi har to bevissthetssinn: et som tenker og et som føler. Det
rasjonelle og det emosjonelle sinnet er to selvstendige evner, men de klarer likevel å
samarbeide.