Disse boblene viser hvordan én lovendring strupet overskuddene i private barnehager

Rundt halvparten av norske barnehagebarn går i en privat barnehage. En rekke private barnehageeiere har de siste årene blitt mangemillionærer eller milliardærer av barnehagedrift.

De fire største barnehagekonsernene omsetter for milliardbeløp, og flere av dem har også solgt barnehageiendommene til utenlandske oppkjøpere. Nylig flyttet eierne av Norges største barnehagekjede til Sveits.

Det har ført til en opphetet politisk debatt om private barnehager, og partier både på høyre- og venstresiden har jobbet med å stramme inn på finansieringen av private barnehager.

Men den ene lovendringen som virkelig kuttet overskuddene for de private driverne, handlet verken om utbytteforbud, overskuddsbegrensninger eller andre finurligheter.

Det var innføringen av strengere krav til bemanning i 2018 som reduserte overskuddene. Da kom bemanningsnormen som krever at barnehagene skal ha minst én ansatt per tre barn under tre år og én ansatt per seks barn over tre år.

Samtidig ble det også stilt krav til flere barnehagelærere gjennom pedagognormen.

Tallenes tale var tydelig før bemanningsnormen kom. De private barnehagene, særlig i de store konsernene, hadde i snitt betydelig lavere bemanning enn de kommunale barnehagene.

Den klart største kostnaden i barnehagedriften er nettopp bemanning.

En ny rapport fra Telemarksforsking, gjort på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, viser nå hvor dramatisk bemanningsnormen slo inn i overskuddene til de barnehagene som måtte øke bemanningen etter 2018.

Før 2018 var det mange private barnehager som ikke hadde en bemanning etter bemanningsnormen. Disse er de røde boblene i grafen under, mens de grønne og blå boblene illustrerer barnehager som allerede hadde bemanning etter normen. Størrelsen på boblene skal illustrere hvor mange barnehager som er i hver kategori.

De private barnehagene som allerede hadde bemanning etter bemanningsnormen før den ble innført, hadde et gjennomsnittlig overskudd på rundt 3 prosent i årene før 2018. Mens det gjennomsnittlige overskuddet i barnehagene med lavere bemanning var dobbelt så høyt.

Med bemanningsnormen i 2018 ble barnehager med lav bemanning tvunget til å ansette flere. Dermed forsvinner nesten den røde boblen etter 2018, og de store overskuddene fordufter med dem.

Unntaksåret 2019

Forskerne bak rapporten skriver at figuren «viser at det historisk har vært bedre økonomiske resultater blant de barnehagene som har hatt lav bemanning og få pedagoger».

2019 skiller seg ut, ved at de barnehagene som fortsatt ikke oppfylte noen av normene, også var de barnehagene som hadde svakest resultater.

Forskerne bak rapporten tror det handler om en midlertidig overgangseffekt: «Sannsynligvis er forklaringen at svak økonomi hindret disse barnehagene i å oppfylle normene. I 2020 har denne gruppen bedre resultater igjen, men det er nå snakk om kun 13 barnehager. I 2021 er det 9 barnehager. Disse har i snitt svær høy driftsmargin, men det begynner å bli for få til å trekke sikre konklusjoner om sammenhenger.»

– Samme for kommunene

Administrerende direktør i Private Barnehagers Landsforbund (PBL), Jørn-Tommy Schjelderup, peker på at personalkostnadene naturlig nok ble høyere i alle barnehager som måtte bemanne opp etter bemanningsnormen kom.

– I private barnehager er det en synlig konsekvens i form av lavere driftsmargin. Konsekvensen er den samme for kommunene, uten at det kan leses direkte av regnskapene, skriver Schjelderup i en e-post.

Han mener den økonomiske situasjonen for mange private barnehager er mer krevende enn noen gang før og etterlyser endringer i finansieringssystemet.

– Den økonomien som private barnehager er avhengige av for å kunne drive langsiktig og godt til beste for barn og ansatte, er borte i mange barnehager, mener Schjelderup.

Saken ble oppdatert 06.06.23 med kommentarer fra PBL.