Amerikansk lærerleder: Skolekutt truer både sårbare elever og demokratiet

– Å avskaffe Utdanningsdepartementet vil ha store konsekvenser for elever fra barnehage til 12. klasse, og det vil også ramme høyere utdanning, siden departementet administrerer stipendordninger for studenter som trenger økonomisk støtte for å ta høyere utdanning, sier Becky Pringle til Utdanningsnytt.

Som leder for USAs største lærerorganisasjon, National Education Association (NEA), er Becky Pringle tett på striden rundt skolene i USA og framtida for det føderale utdanningsdepartementet i landet. 

Under to måneder inn i Donald Trumps andre presidentperiode er halvparten av de ansatte i det departementet sagt opp, og presidenten har gitt ordre om at hele departementet skal oppløses.

I tillegg har han gitt klare føringer på hvilke temaer lærerne har lov til å snakke om i klasserommet, der særlig alt som har å gjøre med inkludering, likestilling og mangfold er bannlyst.

Upopulær nedleggelse

Denne uka møtte Becky Pringle og Randi Weingarten, leder for den andre store lærerorganisasjonen American Federation of Teachers, andre fagforeningsledere og beslutningstakere under det internasjonale toppmøtet for lærerprofesjonen i Reykjavik, Island. 

På et sidearrangement i regi av organisasjonen Education International var framtida for det føderale utdanningsdepartementet og andre sider ved Trump-administrasjonens skolepolitikk et sentralt tema.

Der viste AFT-leder Randi Weingarten til en meningsmåling utført av nyhetsselskapet Fox News, som viste at 65 prosent av de spurte var imot nedleggelsen av utdanningsdepartementet.

– Folk liker ikke inntrykket av at en amerikansk president gir det å bli kvitt skolegang for barna en høy prioritet. Uavhengige velgere liker det ikke. Demokrater liker det ikke. Til og med en tredjedel av republikanerne liker det ikke. De synes dette er vanskelig å svelge, sa hun.

Funksjonsnedsettelser og fattige familier

NEA-leder Becky Pringle sier at kuttene vil ramme hardt, og særlig de elevene som er mest utsatt.

– I USA kommer finansiering til skoler fra flere nivåer: føderalt, statlig og lokalt. Mesteparten kommer fra delstatene, men den føderale regjeringas rolle har alltid vært å sørge for økonomisk støtte for å redusere forskjeller for elever som trenger ekstra hjelp. Dette inkluderer elever med funksjonsnedsettelser, elever fra lavinntektsfamilier og elever i distriktene, hvor finansieringen ofte er lavere, sier Becky Pringle.

En av ordningene det føderale utdanningsdepartementet har ansvar for, er en ekstra støtte til skoler der mer enn 40 prosent av elevene kommer fra lavinntektsfamilier. Dette «Title 1»-programmet finansierer blant anna ekstra ressurser til lese- og regneopplæring.

– Utdanningsminister Linda McMahon sier selvsagt at de skal sende pengene til delstatene, men det vil neppe skje. Og selv om de sendte noe av pengene, vil ikke delstatene ha kapasitet til å implementere disse programmene. De har ikke kompetansen, og de har ikke folk til å gjøre jobben. Derfor ser vi at både foreldre og elever i alle stater nå protesterer og krever at elevene får det de trenger og det de fortjener.

– Så delstatene kan ikke overta oppgavene det føderale utdanningsdepartementet har i dag?

– Delstatene har en rolle i finansieringen av skolene, men gapet som gjenstår hvis de føderale myndighetene trekker seg ut, vil være reelt. Donald Trump og Elon Musk prøver å trekke ut milliarder av dollar fra offentlige skoler for å sikre skattelette for milliardærer.

Mener Trump ønsker svakere skoler

Becky Pringle mener Trump-administrasjonens mål ikke bare er å spare skattepenger, men også å svekke den offentlige skolen.

– En forutsetning for et fungerende demokrati er at alle har tilgang til gratis undervisning av høy kvalitet. De ønsker ikke en befolkning som har kunnskapene og evnene til å tenke kritisk og til å løse problemer ved å samarbeide, sier hun.

I fjor var bevilgningene til utdanningsdepartementet i USA i overkant av 268 milliarder amerikanske dollar, tilsvarende rundt 4 prosent av landets brutto nasjonalprodukt.

– Hva vil du si til dem som mener det er rom for noe kutt i budsjettet?

– Det er selvsagt folk som sier at dette er bortkasta og misbruk, men de kjenner ikke realitetene. Jeg var til stede under utspørringen av Linda McMahon i Senatet før hun ble bekrefta som utdanningsminister. På spørsmål eller spørsmål fra senatorene svarte hun at hun ikke kjente til saken, men skulle lære så snart hun ble minister. Hun kjente ikke engang til hovedprogrammet for støtte til elever med funksjonshemninger. Og med masseoppsigelsene ble departementet ute av stand til å dekke behovene til elevene og deres familier.

NEA har gått rettens vei i et forsøk på å gjøre masseoppsigelsene i departementet kjent ulovlig. En fullstendig nedleggelse av departementet vil trolig trenge et lovvedtak, som må ha støtte fra minst 60 av de 100 medlemmene i Senatet. I dag har det republikanske partiet 53.

Forbudte temaer

Allerede på sin første dag tilbake i Det hvite hus utstedte Donald Trump en presidentordre om å avskaffe undervisning om diskriminering, likeverd og inkludering. Becky Pringle forteller at det har gjort lærere redde for hva de kan si og gjøre.

– De er for eksempel utrygge på om de kan undervise om afroamerikansk historie.

Trump-administrasjonen har oppfordra befolkningen til å melde fra om brudd på det nye forbudet om å praktisere tiltak mot og undervisning om diskriminering, likeverd og inkludering.

– Det viste seg å slå tilbake på dem selv. Mange forstår ikke at dette også gjelder elever med funksjonsnedsettelser, og det gjelder også velgere som stemte på Donald Trump. Derfor gikk det opp for en del at deres egne barn, nevøer og nieser ikke lenger vil få den hjelpen de trenger. I stedet for å sende inn tips om lærere var det mange som heller rapporterte inn myndighetene for ikke å gjøre jobben sin med å ta vare på elevene, sier Becky Pringle og ler.

Full støtte fra Røsvoll

Utdanningsforbundets leder Geir Røsvoll hadde møte med de amerikanske lærerorganisasjonene på Island og legger ikke skjul på at det de fortalte, ga sterke inntrykk.

– Det å legge ned utdanningsdepartementet er virkelig dramatisk. Det er med på å gi midler til skolen og skal serve lærere, elever, foreldre og lokalsamfunn over hele landet. Og vi vet at dette kommer til å gå verst utover elever med spesielle behov og svakerestilte områder. Samtidig ser jeg at det er en stor kampvilje i begge lærerorganisasjonene NEA og AFT. Dette er også noe som jeg kjenner veldig sterkt på som fagforeningsleder og kollega, sier Røsvoll.

Han reagerer også sterkt på angrepene på tiltak mot diskriminering, likeverd og inkludering og innstrammingene på hvilke temaer det er lov å ta opp i klasserommene.

– Det dette egentlig handler om er et forsvar for demokratiet og ytringsfriheten. Og det er et forsvar for at mennesker skal få være de menneskene de vil.

Må stå opp for demokratiet

– Men hva konkret kan Utdanningsforbundet i Norge gjøre med det som skjer i USA?

– De amerikanske lærerorganisasjonene trenger all den støtte og solidaritet som de kan få. NEA og AFT er de første til å vise solidaritet med fagforeningskolleger når kolleger i andre deler av verden står i utfordrende situasjoner. Det å være organisert og medlem av Education International gir oss alle et unikt utgangspunkt til å stå sammen og vise solidaritet og samhold. Våre kolleger i USA sier at støtten de kjenner fra Utdanningsforbundet og andre kolleger, er inspirerende og viktig i den sitasjonen de nå befinner seg i. De forteller blant annet at de har blitt inspirert av å høre om kampen norske lærere i sin tid tok mot et autoritært regime, sier Røsvoll, med henvisning til motstanden mot forsøket på å nazifisere den norske skolen i 1942.

Geir Røsvoll peker på demokratiet som en av kjerneverdiene som lærere må forsvare, og at det er mye av dette det står om i USA nå.

– Lærere må stå opp mot autoritære krefter som forsøker å forme samfunnet i en retning som ikke er i nærheten av det som er våre kjerneverdier. Da kan vi bidra med solidarisk support og dermed være med og bygge opp kampkrafta deres, sier han. 

– Selv om Norge er et lite land, er Utdanningsforbundet den femte største lærerorganisasjonen i Europa, og det er selvfølgelig også noe som setter oss i en spesiell situasjon. Vi har et stort internasjonalt engasjement, som nå må brukes til å være tydelige kolleger, støttespillere og politiske allierte med lærere i USA som er under et utrolig press, understreker Røsvoll.

Ingen kommentar fra USAs myndigheter

Utdanningsnytt har kontakta USAs ambassade i Oslo for å gi amerikanske myndigheter anledning til å svare på kritikken. 

Ambassaden svarer at den fokuserer på å styrke de robuste bilaterale båndene mellom USA og Norge, og når det gjelder spørsmål om presidentadministrasjonens politiske prioriteringer, henvises det til publiserte uttalelser fra Det hvite hus.