Institutt for lærerutdanning og pedagogikk ved Universitetet i Tromsø.
Foto: Christian Halvorsen / Universitetet i Tromsø
Barnehagelærerstudenter i Troms og Finnmark:
6 av 10 flytter tilbake til hjemkommunen
Og åtte av ti bor i fylket to år etter fullført utdanning.
Det viser en fersk rapport fra Statistisk sentralbyrå. Rapporten tar for seg bosettingsmønstre for personer som har fullført en såkalt velferdsutdanning i Troms og Finnmark. Velferdsutdanninger inkluderer lærerutdanning, barnehagelærerutdanning, medisinutdanning, sykepleieutdanning, psykologiutdanning og sosialarbeiderutdanning.
Barnehagelærerne er de som oftest velger å bosette seg hjemkommunen (58 prosent). I tillegg flytter 6 prosent til en nabokommune, og ytterligere 13 prosent til en annen kommune i Troms og Finnmark. Under én fjerdedel bodde utenfor landsdelen to år etter fullført utdanning.
– Barnehager og skoler er en type arbeidsplass som finnes i enhver kommune, og jobbmulighetene kan gjøre det mer attraktivt å bo også i de mindre kommunene for disse velferdsstudentene, sier forfatteren bak rapporten, Maj-Lisa Lervåg i en pressemelding.
Hjemflyttingstrenden er ikke like tydelig blant dem som har tatt andre lærerutdanninger. Av disse bodde 40 prosent i hjemkommunen, 10 prosent i en nabokommune og 18 prosent i andre deler av Troms og Finnmark to år etter fullført utdanning.
Studiested har mye å si
Rapporten viser også at avstanden til studiestedet har mye å si. Bare 25 prosent av de som studerte i Oslo, hadde flyttet tilbake etter to år, sammenlignet med 44 prosent fra Trondheim og 60 prosent fra Bodø.
Tre av fire som tok utdanningen i Tromsø, bodde fortsatt i Troms og Finnmark etterpå.
– Dette kan bety at tilgang på lokale utdanningstilbud er viktig for å sikre at regionen har tilgang på kvalifisert arbeidskraft, sier Lervåg.
Tromsø er det mest populære studiestedet i regionen. 41 prosent av velferdsstudentene fra Troms og Finnmark tok utdanningen der. Blant disse valgte nesten halvparten å bli boende i Tromsø også etter studiene.