De 5 vanligste feilene på lekeplassen
Så mye som 70 prosent av alle ulykker og skader på en lekeplass skjer grunnet fall. Her er de fem vanligste feilene på lekeplassen.
Alle skoler og barnehager eier en lekeplass. Da har de også ansvaret for å kontrollere at den er trygg. Og det er krav til ettersyn.
Visuelt ettersyn: Skal utføres alt fra en gang om dagen til en gang i uken. Vurderes ut ifra hvor mye området blir brukt.
Periodisk/funksjonelt ettersyn: Utføres vanligvis 2-5 ganger i året. Vurderes ut ifra hvor mye området blir brukt.
Jonathan Heyerdahl i Lekeplasskontrollen presiserer at årlig kontroll er et absolutt minimum, og skal utføres av en person som er kyndig på regelverket, helst en sertifisert inspektør.
– Det er viktig at all dokumentasjon fra kontroller og ettersyn blir arkivert av eier eller forvalter av området, sier han.
Det er spesielt viktig at kravene til beskyttelse mot fall er ivaretatt, som rekkverk og gelender, at fallsonene rundt lekeapparatene er store nok, og at de ikke inneholder elementer som man kan skade seg på ved fall og at støtflaten har god nok støtdemping. Det forteller Jonathan S. Heyerdahl, inspektør i Lekeplasskontrollen. De er et av en håndfull bedrifter i landet som kontrollerer norske lekeplasser.
– Et fall med hode først kan føre til alvorlig skade, spesielt om støtflaten ikke er god nok. Det er ikke uvanlig å finne fallsoner og støtflater som ikke tilfredsstiller kravene, sier han.
De vanligste alvorlige avvikene som man finner på lekeplasser:
1. Fastklemming av hals og hode i ulike situasjoner.
– Dette handler om ulike åpninger i utstyr som gir et barn muligheten til å passere med hode eller kroppen igjennom åpningen først, og avhengig av situasjonen henge igjen etter hode eller halsen, sier Heyerdahl.
En sykkelhjelm gjør at hodet «forstørres», og kan føre til at man kan bli hengende igjen etter den og bli kvalt – derfor bør slikt utstyr ikke brukes på lekeplasser. Dette kan føre til kvelning eller skade på nakke.
– Slike åpninger kan også ofte forekomme om noen har festet et tau eller sperrebånd i et utstyr. I verste fall kan det være livstruende. Det finnes flere typer åpninger som skal unngås, sier han.
2. Hektefare for snor i rutsjebaner, brannmannstenger og tak.
– Dette handler om at et barn kan starte en bevegelse de ikke selv klarer fullt ut å kontrollere og at en klessnor eller klesplagg eller hår kiler seg fast under bevegelsen, sier han.
Det typiske eksemplet er at en snor fra en hette eller skjerf setter seg fast og fører til at personen blir kvalt, noe som i verste fall kan være livstruende. En snor fra en sykkelhjelm kan også hekte seg fast og bør ikke brukes på en lekeplass.
3. Fallsoner og støtflater.
70 prosent av alle skader og ulykker på en lekeplass skyldes fall.
– Derfor er det veldig viktig at fallsoner er store nok og uten hindringer som kan forårsake skade ved fall. Det er også like viktig at støtflaten har god nok støtdempende effekt som tilfredsstiller kravene for fallhøyden – dette er spesielt knyttet til hodeskader, sier Heyerdahl.
Det er likevel ikke sånn at en støtflate som er i henhold til krav fullt ut vil beskytte mot en skade.
– Formålet er å minimere det, spesielt alvorlige hodeskader. Man kan ofte finne større steiner, benker eller liknende som er flyttet innenfor fallsonen. Om fallhøyden er stor nok kan det føre til alvorlige skader ved fall på dette, sier han.
4. Fastklemming av finger, klem/knuse fare for finger og andre kroppsdeler.
– Fastklemming av finger der man kan falle fra høyder over 1 meter, eller for eksempel ved utgang til rutsjebaner og i husker der et barn ikke fullt ut kan kontrollere bevegelsen, kan føre til stygge brudd som kan gi varig skade av finger, og også amputasjon, sier han.
Finger og andre kroppsdeler kan også bli klemt eller knust i for eksempel fjærvipper som ikke tilfredsstiller kravene til klaring i fjæren eller innfesting. Skade kan også oppstå i tunge opphengte bjelker som er bevegelige og som har for lav klaring til bakken eller treffer støttestolper ved bruk. I verste fall kan det føre til knuste fingre og alvorlige klemskader av andre kroppsdeler.
5. Råte, stabilitet, slitasje og hærverk.
Heyerdahl forteller at det er viktig at et lekeplassutstyr er festet godt og riktig i bakken med fundamenter, eller er tungt nok til at det ikke kan flyttes.
– Om det ikke er festet til bakken og kan flyttes vil det også være en fare for at utstyret kan velte over brukeren ved bruk, flyttes til områder som ikke er egnet ift. fallsoner og støtdempende underlag, sier han.
Råte er også noe man bør være obs på, spesielt på eldre utstyr som har treverk festet rett i bakken.
– Treverk kan ofte begynne å råtne fra innsiden, fordi fuktighet kan bli stengt inne i stokken på grunn av maling eller dårlig impregnering. Dette gjelder særlig de nå mer miljøvennlige typene, sier han.
Uavhengig tredjepart
Derfor kan råte være lite synlig. I et huskestativ som typisk har stor påkjenning strukturelt kan dette føre til svært alvorlige skader om det skulle falle sammen under bruk, ifølge inspektøren.
Han sier at slitasje på utstyr kan ha alvorlige følgeavvik, som for eksempel at et brukket bord på et utstyr kan gi en åpning med mulighet for fastklemming av hode.
– Slitte kjettinger og koblinger i opphenget på en huske eller klatrenett kan gi åpninger som gir mulighet for fastklemming av finger. Svært slitte kjettinger kan også føre til at husker, spesielt de som er ment for flere brukere, kan ryke ved bruk og få alvorlige konsekvenser.
Vedlikehold av støtflater også er viktig.
– En støtflate av løs masse, som for eksempel sand kan over tid pakke seg og bli steinhardt over tid. Det er også vanlig å få et definert utfellingslag i mer grov sand eller grus under utstyr som blir brukt mye, for eksempel under husker eller klatreutstyr kan bli hardt som betong, sier han.
Han sier det er viktig å ha en uavhengig tredjeparts kontroll av en sertifisert inspektør ved installasjon av en ny lekeplass, før området åpnes.
– En uavhengig tredjepart er viktig for tillit og troverdighet til å avdekke eventuelle monterings feil, sier Heyerdahl.
