Skolen kasta ut spill, skjerm og 4000 bøker for å øke lesegleden

Én og én førsteklassing sendes inn døra. Forsiktig leverer de fra seg bøker i en plastboks. Med hviskestemme blir de instruert til å sette seg på det rødlige gulvteppet. Barnetøfler og små crocs subber over gulvet før de faller til ro.

Førsteklasse har sin ukentlige time i Biblo ved Nordtvet barneskole. I vår vant skolen på Grorud i Oslo Nasjonal lesepris 2024 for sin lesesatsing. Ferske i skolesystemet er førsteklassingene helt uvitende om veien hit.

– Jeg kjente på en reell bekymring for hvordan det skulle gå med elevene våre, sier rektor Ingvild Fredbo.

Hun forteller hvordan de i mange år prøvde ulike tiltak for å heve lesenivået.

– Vi hadde intensive lesekurs, egne leselærere og ressurslærere, men fikk ikke effekten vi ønsket. Vi hadde ikke tilfredsstillende resultater i lesing.

Det er Nordtvet skole ikke alene om.

Halvt år på etterskudd

– Resultatene er uten tvil dårligere enn før. De to siste, store internasjonale undersøkelsene som Norge deltar i, viser tydelig at barn og unges leseferdigheter er gått tilbake, sier Olaug Strand, førsteamanuensis i utdanningsvitenskap ved Universitetet i Stavanger (UiS).

Hun viser til testene PIRLS og PISA, som måler leseferdigheter blant tiåringer og femtenåringer.

– Nedgangen i leseresultat fra 2016 til 2021 hos norske tiåringer var på gjennomsnittlig 20 poeng. Det tilsvarer omtrent et halvt års skolegang og modning, forklarer hun.

Det mest bekymringsverdige mener Strand er at andelen svake lesere har gått opp.

– Barn fra familier med få ressurser taper mest i lesing. Årsakene er sammensatte, men økt fattigdom og økte sosiale forskjeller speiler seg i skoleresultater så tidlig som i barneskolen.

Andre faktorer, som covid-19-pandemien og økt digitalisering, spiller også inn.

– De aller fleste barn har tilgang til digitale enheter, og flere tiåringer oppgir i PIRLS at de ikke er særlig interessert i å lese på fritiden, sier Olaug Strand.

Les også:  Elevenes leseglede stuper: – Ansvaret for å skape fremtidens lesere kan ikke legges ene og alene på lærerne

Fornyelse i flere trinn

– I dag skal jeg begynne med denne boka. Men først må jeg ta på meg brillene.

Biblioteklærer Ingeborg Anly snakker med rolig innestemme, og det store flertall av de atten barna følger bevegelsene hennes med blikket.

– Dere vet hvordan vi gjør det? Ingeborg klapper takten med en hånd på låret.

Det er ingen tvil om at de har gjort dette før. Ingeborg leser et dikt av André Bjerke.

– Den klokeste mann av egypterne, sier hun.

Og elevene gjentar – den klokeste mann av egypterne …

En nyansettelse endret den negative lesetrenden ved skolen, ifølge rektor Ingvild Fredbo.

– 1. august i fjor begynte Ingeborg i hel stilling. Hun er og har vært en spydspiss for lesesatsingen vår.

Allerede andre dag på jobb gikk Ingeborg i gang med å forvandle det gamle mediateket til et nytt skolebibliotek. «Biblo»-navnet, foreslått av 2. klasse, vant skolens konkurranse om hva de skulle kalle det.

– Alle skoler har et rom med bøker. Men har man et levende aktivt skolebibliotek? Hva elevene leser, og hva de gjør i timene, skal henge sammen, sier Ingeborg Anly.

Biblioteket er dessuten både spill- og skjermfritt. 

– Her er boka god nok. Selv de tøffeste gutta jubler når de finner fotballboka de har ønsket seg, sier hun.

I fjorårets budsjett var det satt av 150.000 kroner til bøker og bokstøtter. Sistnevnte er utelukkende et tiltak for å friste.

– Det skal være som en godteributikk. Før så man bare bokrygger og visste ikke hva som stod i hyllene, sier Ingeborg og legger til at de må tilby fengende bøker.

– Vi oppfordrer elevene til å komme med ønsker, og vi er rause med hva vi kjøper inn. De forventer at vi har de nyeste bøkene.

Alle klasser har fastsatte tider i timeplanen hvor de besøker biblioteket.

– Biblioteket skal se ut, og oppleves annerledes enn klasserommet. Selv om man føler man ikke lykkes i klasserommet, skal man kunne lykkes her, sier biblioteklæreren.

Et annet grep er selvutlån. Ingeborg har valgt bort purrebrev og gebyrer.

– Vi har ikke hatt noe tull eller hærverk. De kan jo finne på litt av hvert andre steder, men dette har de litt eierskap til. Vi regner med noe svinn, men det er en liten pris å betale hvis vi får elever som leser, sier biblioteklæreren.

Forberedte ansatte og foresatte

Når det gjelder midler til tiltaket, har Nordtvet skole søkt Kulturrådets skolebiblioteksordning og vil motta kulturfondbøker tilpasset barn og unge 2024-2026. Aktivitetsskolen (SFO) har mottatt 40.000 kroner i prosjektmidler fra Leselyst og språkstimulerende aktiviteter i AKS.

– Prosjektet har imidlertid ingen sluttdato, sier rektor Ingvild Fredbo.

– Har prosjektet vært krevende på noen måte?

– Jeg tror det var viktig at prosessen rundt hvilke bøker vi skulle beholde og kaste ikke var demokratisk, sier rektor.

4000 titler ble kastet til fordel for nyere bøker.

– I forkant forberedte vi ansatte og FAU (foreldrerådets arbeidsutvalg, red.anm.) på satsingen. Det gjorde at vi slapp mange vanskeligheter. Vedtaket i medbestemmelsesutvalget om å opprette stillingen biblioteklærer var også helt avgjørende for tiltaket, sier hun.

De har også måttet begrense satsingsområdene: – Vi sender blant annet ikke lenger mange lærere på kurs. Et mestringsteam drar, og de deler informasjonen når de er tilbake, forklarer rektoren.

Leser mye mer nå

Nasim Abdulrahman Mohamed (12) kan fortelle at Biblo har skapt leselyst både hos henne og medelever.

– Jeg leser mye mer nå etter at Biblo kom. Vi har fått mange spennende bøker, og man kan lære så mye nytt. Vil man for eksempel bli lege, kan man lese faktabøker om temaet, forteller hun.

Biblo åpner vanligvis en halvtime før skolen. Mange benytter seg av det, sier Nasim.

– Når det innimellom er stengt, blir mange litt lei seg. Da får de ikke bøkene de vil ha.

Nasim er også bibliotekassistent. Hun hjelper til med diverse oppgaver og støtter yngre lesere: – Det er gøy å vise de yngre barna hvor spennende bøker kan være.

Selv har hun en favorittbok.

– «Nordlys». Det er flere bøker i serien, men noen av dem har jeg hjemme, sier hun og smiler lurt.

De neste minuttene leser biblioteklærer Ingeborg Anly høyt for førsteklassingene, fra «Leona i premietrøbbel» av Anneli Klepp og Cathrine Sandmæl.

Harebæsj og pølsebrann får latteren til å runge, og barna ser på hverandre for reaksjoner. Hørte-du-det-jeg-hørte? sier øynene deres.

Ingeborg lukker boka, og lydnivået stiger i det de atten førsteklassingene skal saumfare Biblo for ny litteratur.

Språk- og kulturforskjeller

Omtrent 60 prosent av Nordtvet-elevene snakker to språk hjemme. Rektor antar de har mellom 60 og 70 språk totalt.

– Både språkforskjeller og ulik lesekultur i hjemmene spiller inn på barnas lesenivå. Det må vi kompensere for her på skolen, sier Ingeborg Anly.

Førsteamanuensis Olaug Strand ved UiS kan fortelle at minoritetsspråklige elever scorer gjennomsnittlig lavere enn majoritetsspråklige elever på standardiserte tester. Samtidig mener hun det ikke gir et helt riktig bilde å sette gruppene opp mot hverandre.

– Minoritetselever er for eksempel overrepresentert blant elever med få hjemmeressurser. Sosiale forhold og språkbakgrunn henger ofte sammen, og begge har betydning for leseferdigheter, sier Strand.

Hun trekker samtidig frem noen tall fra Statistisk sentralbyrå: 

– De viser at barn med innvandrerbakgrunn leser mest bøker og bruker bibliotekene mest. En annen språkbakgrunn er ikke en forklaringsfaktor i seg selv.

Rektor og biblioteklærer på Nordtvet mener uansett hjemmenes innsats er av betydning.

– Vi formidler til foreldrene at de kan være gode rollemodeller når det gjelder lesing, også de som ikke kan norsk. Man trenger ikke å kunne språket for å lytte til barna som leser høyt, sier Ingeborg.

Én gang i måneden holder de også åpent hus for foreldre og barn mellom klokken 14 og 18.

– I underkant av hundre har vært innom. Det er fint å se elevene som stolt viser frem biblioteket, og det er gøy å høre så mange ulike språk i samme rom, sier Ingeborg.

Spente på resultatene

– Å kunne lese og forstå gradvis vanskeligere tekster er helt avgjørende for faglig utvikling og for senere å kunne delta og bli inkludert i samfunnet, sier førsteamanuensis Olaug Strand ved UiS.

Siste måling av PIRLS viste at 20 prosent av elevene er på et nivå som vil gi dem problemer med å lese en aldersadekvat tekst og forstå innholdet. Det er alvorlig i vårt teksttunge samfunn, mener hun.

– Gode leseferdigheter er nødvendig, enten det handler om å skrive en god jobbsøknad eller lese helsedokumenter.

At elevene deres leser mer, er rektor og biblioteklæreren på Nordtvet overbevist om. Men effekten har de ennå ikke målt.

– Vi er spente på hvor raskt vi vil se forbedrede resultater, for eksempel ved nasjonale prøver. Samtidig vet vi at endringer tar tid, sier Ingeborg.

En ting håper rektor vil sitte: 

– Vi håper at hvis vi spør enten elever, lærere eller foreldre hva Nordtvet skole satser på, skal de svare lesing, sier hun og biblioteklæreren nikker anerkjennende.

Lesetroppen stiller seg lydig opp på rekke ved utgangsdøra.

– Har dere fått det dere skal ha?

Et par gutter svarer med å løfte bøkene sine over hodet.

– Hva pleier vi å si til Ingeborg når vi skal dra da? Vi sier «Takk for oss, Ingeborg», sant? Få høre, én- to-tre:

– Takk for oss, Ingeborg, sier barnestemmer i et noenlunde samstemt kor.

Ei lita jente med rosa sokker i glittersko tråkker over dørkarmen og klemmer boken sin inntil brystet: 

– Jeg elsker boken min, jeg!

Barns leselyst skal økes med flere fysiske bøker og bedre opplæring

Kvar fjerde gut les kritisk dårleg