Lovet nye lærerspesialister – men ingen penger i budsjettene
Under valgkampen lovet Høyre flere steder å gjeninnføre ordningen med lærerspesialister lokalt. Men lite tyder på at det skjer med det første.
Under fjorårets valgkamp lovet Høyre flere steder i landet å videreføre ordningen med lærerspesialister lokalt. I Stavanger, Trondheim, Bærum og Oslo var dette en del av partiprogrammet.
I et intervju med Utdanningsnytt i august i fjor sa Høyres toppkandidat i Stavanger, Sissel K. Hegdal, at den lokale varianten skulle innebære både høyere lønn og en reduksjon i antall undervisningstimer for lærerspesialistene i kommunen fremover.
– Vi er også åpne for å diskutere andre vilkår som må med, sa Hegdal.
De hadde regnet ut at 50 lærerspesialister ville koste om lag 5 millioner kroner.
En av dem som håpet å få "gamlejobben" tilbake, var Roar Storegraven, lærer ved Kanikk ungdomsskole i Stavanger.
– Jeg har troen på ordningen. Selv om skoleledere ønsker, og legger til rette for, faglig utviklingsarbeid, er det vanskelig å få til om ikke noen med nok kompetanse og innsikt leder arbeidet, sa Storegraven til Utdanningsnytt før valget.
Men fem måneder senere er det lite som tyder på at lærerspesialistordningen gjenoppstår med det første i Rogalandsbyen - selv om Sissel K. Hegdal er blitt ny ordfører.
Styrker rammen
I Stavanger-budsjettet for 2024 nevnes ikke lærerspesialistene med et ord.
– Vi har prioritert å styrke rammen til alle skolene med 25 millioner. Det har hele tiden vært viktig for oss at skolene selv får prioritere hvordan ressursene skal disponeres. Jeg er fortsatt veldig positiv til å få på plass en lærerspesialistordning, men vi har ikke hatt mulighet til å ha tilstrekkelige drøftelser med skolene og våre ansatte på de 2,5 månedene vi har vært i posisjon, sier Hegdal nå.
Men målet er å videreføre ordningen lokalt, sier hun.
– Men det er ikke mulig å komme i mål med alle de gode sakene vi har i programmet vårt allerede i første budsjett.
Fjernet fra statsbudsjettet
Ordningen med lærerspesialister ble etablert av Solberg-regjeringen i 2015. Målet var at lærere skulle få mulighet til faglig fordypning, for så å jobbe som pådrivere for å bedre kvaliteten på undervisningen og styrke profesjonsfellesskapet ved sin skole. Ordningen innebar mer ansvar og høyere lønn. Regningen tok staten.
Regjeringen Solbergs mål var å nå 3000 lærerspesialister i løpet av skoleåret 2022–2023 og at alle skoler skulle ha tilgang til en lærerspesialist i begynneropplæringen før 2023.
Ordningen var likevel omstridt. Kritikken gikk på selve tittelen og på at Høyre omtale disse lærerne som «superlærere». I tillegg mente mange at arbeidsoppgavene for å være uklare, og at det ikke var satt av nok tid til dem.
En høring i Stortinget i februar 2022 viste imidlertid at både Elevorganisasjonen, KS, Skoleforbundet, Utdanningsforbundet og Lektorlaget gikk inn for å beholde lærerspesialistene. Men var det for sent. Da Jonas Gahr Støres regjering overtok høsten 2021, avviklet de ordningen og fjernet den fra statsbudsjettet fra 2022. Siste kull av utdanningen fullførte våren 2023.
Og dermed mistet flere hundre lærerspesialister i landet tittel og arbeidsoppgaver.
Ikke i budsjettet
I Oslo ble lærerspesialistene tatt med fra Høyres partiprogram og inn i byrådserklæringen. I den såkalte Hammersborgerklæringen står det at «Oslo fortsatt skal ha en lærerspesialistordning». Men heller ikke her er det satt av penger i årets budsjett.
Byråd for kunnskap i Oslo, Julie Remen Midtgarden (H), skriver i en e-post til Utdanningsnytt at de fortsatt har ambisjoner om å videreføre ordningen, men at de må komme tilbake til dette.
– Fra vi la frem byrådsplattformen til vi la frem tilleggsinnstillingen til budsjettet, gikk det bare tre uker. Det sier seg selv at vi ikke kunne krysse av alle punktene i byrådsplattformen på den tiden. Videreføring av lærerspesialistordningen er et av punktene vi mener er viktig, men som vi må jobbe litt mer med og komme tilbake til i senere budsjetter, skriver Midtgarden.
Det er det samme i Trondheim, forteller leder for oppvekstkomiteen der, Christianne Bauck-Larssen (H).
– Vi ønsker fremdeles å innføre ordningen lokalt. Det er viktig for oss at lærerne har flere karriereveier i skolen. Men vi har styrt byen i tre måneder. Det er ikke alt man får på plass så fort, sier hun.
Bruker kompetansen
I Bærum var Høyres løfte før valget svært konkret. I programmet sto det at partiet ville sørge for at alle barneskolene har minst én lærerspesialist i begynneropplæringen. Kommunen ble pilotkommune for lærerspesialistordningen våren 2015. Skoleåret 2021-2022 hadde de 20 lærerspesialister, fordelt på fagområdene matematikk, begynneropplæring, lese- og skriveopplæring og profesjonsfaglig digital kompetanse.
– Lærerspesialistene har bidratt til profesjonsutvikling i personalet og har møttes i nettverk fire ganger i året. Skolelederne som hadde lærerspesialister ved sin skole, hadde erfaringsutveksling to ganger i året, skriver ordfører Lisbeth Hammer Krog (H) i en epost til Utdanningsnytt.
– Selv om den nåværende regjeringen har reversert lærerspesialistordningen, har vi fortsatt disse ressursene, og jeg vet at skolene fortsatt benytter disse ressurspersonene i stor grad.
Men noen penger til ordningen i 2024-budsjettet er det heller ikke i Bærum.
– Vi har dette i programmet vårt og det er mange år igjen av perioden. Med andre ord dette er et viktig område vi er opptatt av, skriver Krog.
