Alfred (18) går i farens fotspor, selv om jobbene ikke vokser på trær

Gipsmakerfaget hører til de små og verneverdige håndverksfagene. I dag er det bare rundt 20 praktiserende gipsmakere i hele landet. Én av dem er Maths A. Løland som holder til på Kornsjø, helt på grensen til Sverige. Her driver han Østfold gipsmakeri. Nylig tok han inn sønnen Alfred som lærling.

– Jeg tror at Alfred har gjort et bra valg. Gipsmakerfaget er et veldig allsidig og spennende fag, og et kreativt fag som er nært knyttet til kunst. Jeg ser at Alfred har en bra formsans og er nøye, og han har drivkraften som trengs, sier en entusiastisk læremester Maths som har holdt på lenge i faget. 

Rosett

Sammen har de i dag to transportert en stor hvit rosett fra Kornsjø til Tistedal utenfor Halden. Et gammelt hus ved fossen får nå både rosett og lysekrone, og eieren er strålende fornøyd.

Det er ikke akkurat den første rosetten Maths har levert. Det har blitt mange slike opp gjennom årene, levert til historiske bygg både i Østfold og Oslo, samt lister i gips. Typiske jobber for en gipsmaker.

– De fleste jobbene jeg gjør er hos private oppdragsgivere, men jeg har også levert til store og gamle statlige bygg. I 1998 var jeg til og med på Slottet og jobbet som gipsmaker, sier Maths.

 Ble lei av all teorien

Alfred begynte i lære for noen måneder siden og liker veldig godt det han holder på med.

– Det er et interessant yrke, og jeg lærer mye. Blant annet å støpe, henge opp rosetter og lister, og lage sjablonger som er former med mønster for å gjenskape mønsteret på andre gjenstander, forteller lærlingen som først gikk halvannet år på teknologi og industrifag på Porsnes videregående skole i Halden, før han skiftet kurs og begynte på bygg- og anleggsteknikk. Men han oppdaget fort at all teorien ikke passet ham. Etter et knapt år begynte han i stedet i lære hos sin far.

– Det så veldig morsomt ut å jobbe som gipsmaker. Nå blir det fire år i lære, og så vil jeg gjerne komme meg ut i jobb. Det kan godt være at jeg kommer til å jobbe med faren min når jeg er ferdig, og jeg tenker jo at jeg kommer til å ta over verkstedet hans en gang i framtida.

– Er det greit å gå i lære hos sin egen far?

– Ja, jeg synes det er helt greit, vi krangler ikke, smiler Alfred.

– Du velger et veldig sjeldent yrke. Hva tenker du om det?

– Jeg tror at det er bra at det blir flere gipsmakere. Det er et bra fag for de som liker å jobbe med hendene, og for de som liker å skape noe fint.

Fikk tidlig interesse for gips

For Maths startet det hele ved Plus – Skolen i Gamlebyen i Fredrikstad. Her fikk han muligheten til å bli kjent med ulike materialer, deriblant gips. Broren var murer og kjente en del gipsmakere i Oslo Gipsforum. Maths fattet interesse for arbeidet de gjorde og ble derfor lærling hos dem i Oslo. I 2005 startet han sitt eget verksted på Kornsjø. Halvparten av jobbene han gjør i dag, gjør han på verkstedet. Han har aldri angret på valget han tok for mange år siden.

– Jeg har jo alltid vært interessert i kunst, og bestefaren min var keramiker. Så fikk jeg altså muligheten til å prøve mange ulike materialer i Gamlebyen, og jeg likte spesielt godt gips. Å jobbe med gips går jo mange tusen år tilbake i tid, og i Romerriket var gipsmakerkunsten en viktig kunst. Typiske jobber for meg er å lage rosetter, stukkaturlister, søyler, ornamenter og skulpturer. Og jeg reparerer og rekonstruerer gipsarbeider. Det blir mange små oppdrag rundt omkring i Østfold og Oslo. Faget er veldig allsidig, en gipsmaker er en mellomting mellom kunstner og bronsestøper, forklarer Maths som innrømmer at han trenger flere bein å stå på. Derfor blir det mange ulike håndverksoppdrag. – Jeg er nødt til å være allsidig som håndverker, jeg kan ikke bare drive med gipsarbeider. Men i Oslo er det noen få gipsmakere som bare jobber med gips.

Mye yrkesstolthet

– Læreplassjegerne og fagopplæringen i Østfold fylkeskommune synes det er veldig stas at vi har en lærling i et såpass tradisjonsrikt og i dag sjeldent fag. Vi opplever både læremester og lærling som veldig engasjerte i faget og at de viser en stor grad av yrkesstolthet. Vi ser frem mot å følge opp Alfred videre i læreløpet og opplever samarbeidet med lærebedriften som godt. Vi ønsker både lærling og bedrift masse lykke til fremover! sier oppfølgingsansvarlig Rina Østenby – Thorkildsen i Fag- og yrkesopplæring i Østfold fylkeskommune.

Han er helt avhengig av at ungdom blir interesserte: Uten unge i fagene dør tradisjonshåndverket

Agnethe (25) passer på at tradisjonene bevares på Stiklestad