– Gi plass til de unge! Det er nøkkelen til fremtiden for
tradisjonshåndverket, sier instituttleder Eivind Falk i Norsk
håndverksinstitutt til Yrke.
Norsk håndverksinstitutt er i gang med prosjektet Ungt
tradisjonshåndverk for å løfte tradisjonshåndverket inn i fremtiden.
– Vi gir unge tradisjonshåndverkere en myk overgang til
arbeidslivet, sier han.
I ungt tradisjonshåndverk får unge håndverkere mellom 18 og
24 år arbeide i et museum et halvt år – som hospitanter. De som er med i denne
ordningen, skal helst ha et svennebrev eller være lærling. Lønnen som hospitant
er omtrent den samme som lærlinglønn.
Peker fremover
– Når unge håndverkere er med på denne
ordningen, viser de at tradisjonshåndverk ikke er noe som var, men noe som
peker framover. Tradisjonshåndverk er fremtiden. Ordningen er lukrativ for de
unge håndverkerne. I løpet av et halvt års arbeid på et museum kan de skape seg
et nettverk, og få en enklere vei til arbeid senere, enten de går tilbake til
museene, starter eget verksted eller begynner å arbeide for andre, sier Eivind
Falk.
Han viser til to gode eksempler. En smed og en sølvsmed, som
er ferdige som hospitanter, startet sine egne bedrifter og fikk oppdrag for
museene hvor de hadde vært hospitanter.
– Museene får enestående reklame når unge
tradisjonshåndverkere kommer til dem og arbeider med tradisjonsfag, mener Falk.
– Når skoleklasser med barn – og andre – kommer til museene
hvor tradisjonshåndverkerne arbeider, kan de se unge folk arbeide med å smi, å
male, å lage bunad eller andre tradisjonelle håndverk. Når ungene og ungdom ser
unge håndverkere, er det mye lettere å bli inspirert enn om de bare blir
fortalt om disse yrkene eller får det vist fram av pensjonister. De unge ser at
faget peker framover, i motsetning til om det skulle stått en pensjonist og
banket på en lunken jernbit i smia, sier han.
Tok av
Ungt tradisjonshåndverk startet på Østlandet i 2021.
Det tok av. Derfor er ordningen utvidet til hele landet. Ordningen gir plass
til 30 unge tradisjonshåndverkere i alderen 18 til 24 år fram til utgangen av
år 2025.
– Hva er tradisjonshåndverk?
– Tradisjonshåndverk er de aller minste tradisjonelle
fagene, gamle tradisjonelle fag som står i fare for å forsvinne.
Kunnskapsdepartementet har lagd en liste over verneverdige tradisjonsfag som
får et ekstra tilskudd til opplæring. Blant disse er bøkker, gjørtler, smed og
bunadstilvirker. Tradisjonsfag er også en del av de store fagene, for eksempel
tørrmurer i murerfaget, og lafteren i tømrerfaget. En del av tradisjonsfagene
er likevel ikke formelle fag, men kan representere en viktig håndverkstradisjon,
for eksempel treskimaking eller det å lage seljefløyte med 16 toner, sier han.
Møbeltapetserer, tømrer, maler, smed, garver og
bunadstilvirker er blant fagene med hospitanter i regi av Norsk
håndverksinstitutt.
– Det kan være vanskelig å skaffe seg arbeid for håndverkere
som satser på tradisjonsfagene?
– Ja, i noen fag. Men innen tradisjonshåndverket er det
store muligheter. Det satses mye nå. Opplysningsfondet for kirkene i Norge skal
bruke 10 milliarder kroner i løpet av 20 år på å sette i stand kirker. Det gir
arbeid til mange tradisjonshåndverkere. Sparebankstiftelsen DNB Håndverksløftet
er viktig for å løfte fram fagene. Riksantikvaren skal utvikle en egen
håndverksstrategi, sammen med oss i Norsk håndverksinstitutt, byggenæringen,
Utdanningsdirektoratet og Kulturrådet. Dette skal løfte de små fagene,
tradisjonshåndverket, for å bli bedre rustet til å ta vare på gamle
kulturminner i Norge.
Han mener mye kan gjøres for en enda lysere fremtid for
tradisjonsfagene.
– Rådgiverne på ungdomsskolene må bli flinkere til å spre
kunnskap om tradisjonshåndverket. Han mener også at tilskuddet til de som skal
ta imot lærlinger innenfor de verneverdige tradisjonshåndverksfagene, må bli
mye høyere, slik at de får råd til å ta inn lærlinger.
– Det er ikke bra når håndverkere som sitter på mye
kunnskap, ofte i en liten bedrift, ikke har råd til å ta inn lærlinger, sier
han.
– Hvordan ser du på fremtiden for tradisjonsfagene?
– Veldig positivt. Det skjer mer nå enn det har gjort i de
senere årene, og det er utrolig gledelig. Bevisstheten og kunnskapen om fagene
er blitt mye større. Når flere kommer sammen og løfter i flokk, gir det
resultater, sier
Eivind Falk ved Norsk håndverksinstitutt.
Penger fra banken
Sparebankstiftelsen DNBs satsing
Håndverksløftet har gitt 8,6 millioner kroner i økonomisk støtte til Norsk
håndverksinstitutt sitt prosjekt Ungt tradisjonshåndverk.
Sparebankstiftelsen DNB eier 8,4 prosent av aksjene i banken
DNB. Utbyttet gir stiftelsen til allmennyttige formål, spesielt rettet mot barn
og unge, sier prosjektleder Tuva Løkse i Sparebankstiftelsen DNB
Håndverksløftet.
Nærmiljø og kulturarv er et av stiftelsen satsingsområder. –
Hvor trengs det et ekstra løft? Stiftelsen stilte spørsmålet. Svaret var
samstemt fra museer, organisasjoner og andre som jobber med kulturarv:
Håndverkstradisjonene trenger hjelp.
Derfor får Ungt tradisjonshåndverk støtte av
Sparebankstiftelsen DNB.
– Ungt tradisjonshåndverk er fint, både for museene og for
håndverkerne som jobber der et halvt år. Prosjektet er et viktig bidrag til
museenes formidling. Publikum opplever levende formidling av tradisjonshåndverk
på museene ved å møte håndverkere som jobber. Vi mener også at det er
verdifullt for alle de unge håndverkerne som er med i ordningen, sier Tuva
Løkse i Sparebankstiftelsen DNB Håndverksløftet.
