Han er helt avhengig av at ungdom blir interesserte: Uten unge i fagene dør tradisjonshåndverket
Uten unge hender til næringen vil tradisjonshåndverk dø ut. Det vet Norsk håndverksinstitutt. Og gjør noe med det.
– Gi plass til de unge! Det er nøkkelen til fremtiden for tradisjonshåndverket, sier instituttleder Eivind Falk i Norsk håndverksinstitutt til Yrke.
Norsk håndverksinstitutt er i gang med prosjektet Ungt tradisjonshåndverk for å løfte tradisjonshåndverket inn i fremtiden.
– Vi gir unge tradisjonshåndverkere en myk overgang til arbeidslivet, sier han.
I ungt tradisjonshåndverk får unge håndverkere mellom 18 og 24 år arbeide i et museum et halvt år – som hospitanter. De som er med i denne ordningen, skal helst ha et svennebrev eller være lærling. Lønnen som hospitant er omtrent den samme som lærlinglønn.
Peker fremover
– Når unge håndverkere er med på denne ordningen, viser de at tradisjonshåndverk ikke er noe som var, men noe som peker framover. Tradisjonshåndverk er fremtiden. Ordningen er lukrativ for de unge håndverkerne. I løpet av et halvt års arbeid på et museum kan de skape seg et nettverk, og få en enklere vei til arbeid senere, enten de går tilbake til museene, starter eget verksted eller begynner å arbeide for andre, sier Eivind Falk.
Han viser til to gode eksempler. En smed og en sølvsmed, som er ferdige som hospitanter, startet sine egne bedrifter og fikk oppdrag for museene hvor de hadde vært hospitanter.
– Museene får enestående reklame når unge tradisjonshåndverkere kommer til dem og arbeider med tradisjonsfag, mener Falk.
– Når skoleklasser med barn – og andre – kommer til museene hvor tradisjonshåndverkerne arbeider, kan de se unge folk arbeide med å smi, å male, å lage bunad eller andre tradisjonelle håndverk. Når ungene og ungdom ser unge håndverkere, er det mye lettere å bli inspirert enn om de bare blir fortalt om disse yrkene eller får det vist fram av pensjonister. De unge ser at faget peker framover, i motsetning til om det skulle stått en pensjonist og banket på en lunken jernbit i smia, sier han.
Tok av
Ungt tradisjonshåndverk startet på Østlandet i 2021. Det tok av. Derfor er ordningen utvidet til hele landet. Ordningen gir plass til 30 unge tradisjonshåndverkere i alderen 18 til 24 år fram til utgangen av år 2025.
– Hva er tradisjonshåndverk?
– Tradisjonshåndverk er de aller minste tradisjonelle fagene, gamle tradisjonelle fag som står i fare for å forsvinne. Kunnskapsdepartementet har lagd en liste over verneverdige tradisjonsfag som får et ekstra tilskudd til opplæring. Blant disse er bøkker, gjørtler, smed og bunadstilvirker. Tradisjonsfag er også en del av de store fagene, for eksempel tørrmurer i murerfaget, og lafteren i tømrerfaget. En del av tradisjonsfagene er likevel ikke formelle fag, men kan representere en viktig håndverkstradisjon, for eksempel treskimaking eller det å lage seljefløyte med 16 toner, sier han.
Møbeltapetserer, tømrer, maler, smed, garver og bunadstilvirker er blant fagene med hospitanter i regi av Norsk håndverksinstitutt.
– Det kan være vanskelig å skaffe seg arbeid for håndverkere som satser på tradisjonsfagene?
– Ja, i noen fag. Men innen tradisjonshåndverket er det store muligheter. Det satses mye nå. Opplysningsfondet for kirkene i Norge skal bruke 10 milliarder kroner i løpet av 20 år på å sette i stand kirker. Det gir arbeid til mange tradisjonshåndverkere. Sparebankstiftelsen DNB Håndverksløftet er viktig for å løfte fram fagene. Riksantikvaren skal utvikle en egen håndverksstrategi, sammen med oss i Norsk håndverksinstitutt, byggenæringen, Utdanningsdirektoratet og Kulturrådet. Dette skal løfte de små fagene, tradisjonshåndverket, for å bli bedre rustet til å ta vare på gamle kulturminner i Norge.
Han mener mye kan gjøres for en enda lysere fremtid for tradisjonsfagene.
– Rådgiverne på ungdomsskolene må bli flinkere til å spre kunnskap om tradisjonshåndverket. Han mener også at tilskuddet til de som skal ta imot lærlinger innenfor de verneverdige tradisjonshåndverksfagene, må bli mye høyere, slik at de får råd til å ta inn lærlinger.
– Det er ikke bra når håndverkere som sitter på mye kunnskap, ofte i en liten bedrift, ikke har råd til å ta inn lærlinger, sier han.
– Hvordan ser du på fremtiden for tradisjonsfagene?
– Veldig positivt. Det skjer mer nå enn det har gjort i de senere årene, og det er utrolig gledelig. Bevisstheten og kunnskapen om fagene er blitt mye større. Når flere kommer sammen og løfter i flokk, gir det resultater, sier
Eivind Falk ved Norsk håndverksinstitutt.
Penger fra banken
Sparebankstiftelsen DNBs satsing Håndverksløftet har gitt 8,6 millioner kroner i økonomisk støtte til Norsk håndverksinstitutt sitt prosjekt Ungt tradisjonshåndverk.
Sparebankstiftelsen DNB eier 8,4 prosent av aksjene i banken DNB. Utbyttet gir stiftelsen til allmennyttige formål, spesielt rettet mot barn og unge, sier prosjektleder Tuva Løkse i Sparebankstiftelsen DNB Håndverksløftet.
Nærmiljø og kulturarv er et av stiftelsen satsingsområder. – Hvor trengs det et ekstra løft? Stiftelsen stilte spørsmålet. Svaret var samstemt fra museer, organisasjoner og andre som jobber med kulturarv: Håndverkstradisjonene trenger hjelp.
Derfor får Ungt tradisjonshåndverk støtte av Sparebankstiftelsen DNB.
– Ungt tradisjonshåndverk er fint, både for museene og for håndverkerne som jobber der et halvt år. Prosjektet er et viktig bidrag til museenes formidling. Publikum opplever levende formidling av tradisjonshåndverk på museene ved å møte håndverkere som jobber. Vi mener også at det er verdifullt for alle de unge håndverkerne som er med i ordningen, sier Tuva Løkse i Sparebankstiftelsen DNB Håndverksløftet.
