Ny modell for elevfordeling i videregående skole i Danmark utsatt

Danske politikere har i årevis pekt på problemene med en stadig mer skjev fordeling av elever i videregående skole. Til slutt kom politikerne fram til et forlik om ny modell. Men en rask løsning på problemene ser det ikke ut til å bli, skriver det danske tidsskriftet Gymnasieskolen.

En sammenslutning av flere partier, kalt forlikskretsen, inngikk i 2021 avtalen om ny modell for elevfordeling i videregående skole i Danmark, inkludert fordeling av elever etter foreldreinntekt. Modellen ble etter lange diskusjoner vedtatt i Follketinget. 

Politikernes mål var å forhindre at for mange elever fra lavinntektsfamilier, og elever med annen etnisk bakgrunn enn dansk, skulle ende opp på visse skoler. Modellen skulle sikre at skoler får elever fra ulike sosiale lag, samt at små skoler i distriktene får flere elever.

Et komplekst område

Men forliksavtalen om ny modell, som ble inngått i 2021, gikk rett i makuleringsmaskinen da dagens regjering tiltrådte i desember 2022, skriver Gymnasieskolen.

I oktober 2023 var elevfordelingen nok en gang tema i Folketinget. Da kom det fram at det ikke er enighet om veien videre. Danmarks barne- og undervisningsminister, Mattias Tesfaye, fra Sosialdemokratene, har lovet at ny elevfordelingsmodell vil komme, men han har flere ganger understreket at elevfordeling er et komplekst område.

I sitt skriftlige svar til Barne- og undervisningsutvalget i Folketinget i høst, skrev Tesfaye: «Hvor raskt det kan gå, vil avhenge av hvilken modell det blir, og det har ikke regjeringen bestemt ennå».

Krever handling

Folketingsrepresentant for partiet Radikale Venstre, Lotte Rod, er i ferd med å miste tålmodigheten. Hun mener regjeringen bør ha det travelt: «Vi har snakket om elevfordeling i mange år. Det er ikke nok å snakke om viktigheten av å ha blandede skoler. Man må også handle på det. Det går opp for meg at regjeringen ikke vil gjøre noe nå,» sier Lotte Rod til Gymnasieskolen.

I skoleåret 2022/23 fikk seks populære videregående skoler beskjed om å fryse inntaket. Målet var at mindre populære distriksskoler skulle få flere elever. I ettertid viste det seg at dette grepet hadde svært liten effekt.

Tesfaye skylder på manglende oversikt over kostnadene i det som kalles den nye taksametermodellen for elevfordeling. Rod er enig med Tesfaye i at elevfordeling er komplekst, men hun ser det ikke som et argument for manglende handling. Rod kritiserer regjeringen for ikke å ha innkalt forlikskretsen til ett eneste møte siden regjeringen tiltrådte for nøyaktig ett år siden.

Etterlyser løsning

Enhetslisten er også utålmodige og har stilt skriftlig spørsmål til statsråd Mattias Tesfaye om elevfordelingsmodellen. Folketingsmedlem Anne Hegelund, som er utdanningspolitisk talsperson for Enhetslisten, er ikke fornøyd med svaret.

«Før hastet det veldig med å finne en løsning, og nå haster det enda mer. Problemene har ikke forsvunnet – tvert imot», sier Hegelund. Hun etterlyser varige politiske løsninger som vil skape en jevnere fordeling av elever i videregående skole og mer mangfold. «Det skal ikke være sånn at elever med rike foreldre klumper seg sammen på de samme videregående skolene, mens elever med fattige foreldre går på andre skoler,» sier hun til Gymnasieskolen.

GL foreslår nye prinsipper

Gymnasieskolenes lærerforening (GL) i Danmark, har etterlyst en ny elevfordelingsavtale. Leder Tomas Kepler viser til at endringene som er gjennomført til nå har medført svært liten forskjell. Fortsatt er det svært få elever på distriksskolene, polarisering i de store byene og for mange elever som bytter skole, hevder han.

– Siden det ikke er mange månedene til neste inntak, og statsråden har sagt at en varig løsning først trer i kraft fra skoleåret 2025/26, må det gjøres umiddelbare endringer i dagens modell, uttaler Tomas Kepler til Gymnasieskolen.

Hovedstyret i GL har sendt brev til statsråden med forslag til umiddelbare endringer i elevfordelingen. Den langsiktige modellen mener GL skal bygge på visse prinsipper. (Se faktaboks)