– Barn står opp om natta for å finne nettbrettet fra skolen – for der er det fritt fram

– Jeg har hørt om barn som står opp om natta for å finne nettbrettet fra skolen, til tross for at foreldrene har forsøkt å gjemme det, for på skolens nettbrett er det fritt fram hele døgnet, sier Christer Aas.

Han jobber til daglig som teknisk strategirådgiver og utvikler i Climbr, og sier det delvis er IT-bakgrunnen som gjør at han har engasjert seg i de siste ukers debatt om skjermbruk i skolen. 

Han er en av rundt 6000 som skrev under på et opprop for mindre skjerm i barneskolen. Mens noen lærere har vært kritiske til oppropet og mener det blir skapt en skrekkversjon av den digitale bruken i skolen, ønsker andre lærere debatten velkommen.

– Tatt bort mye smerte

Aas mener skoler og kommuner må anerkjenne at det er et problem at de sender nettbrett med elevene hjem som er helt uregulerte.

– Jeg vet om barn som, istedenfor å gå på SFO, sitter på skolens område før skoletid for å se på YouTube Shorts med voksent innhold de ikke får tilgang på hjemme. For de har oppdaget at internett er uregulert på skolen i motsetning til hjemme, sier han.

Han mener det er på høy tid å få på plass nasjonale tjenester for skolene som tilbyr infrastrukturen som kreves for digitalisering i barneskolen. 

For eksempel en løsning for alle skoler for hvordan man skal sikre nettbrettene med filter som blokkerer skadelig innhold for de minste barna.

– Da hadde man tatt bort mye smerte og kaos for foreldre, barn og lærere, noe som ødelegger for skole-hjem-samarbeidet. Det er mange eksempler på alvorlige enkelthendelser og generelle problemstillinger som oppstår for de minste barna med skolens IT-utstyr, sier Aas.

Det finnes en veileder utarbeidet av Utdanningsdirektoratet.

– Men denne virker det som kommunene knapt vet at eksisterer, sier Aas.

Han viser til Oslo, som nylig meldte at de får på plass et bedre kontrollsystem i skolenettbrettene over sommeren.

– Hvorfor ble ikke det gjort for mange år tilbake, for det fantes slike muligheter da også, sier Aas.

Han peker på at mange foreldre har rutiner for skjermbruk hjemme og har aktivert filter og innstillinger på enhetene for å fjerne skadelig innhold.

– Når elevene får med helt åpne løsninger hjem, skaper det et smutthull for barna som mange bruker. Det er ikke barna det er noe feil med. Det er vi voksne som ikke på godt nok vis har tilpasset løsningene de får tilgang til.

Han sier det vil være stor variasjon i hvor godt dette håndteres i hjemmene.

– Derfor har skolen et særlig ansvar for å vise hvordan dette skal gjøres i praksis i forhold til gjeldende lover og regler for aldersgrenser, helseperspektivet med tanke på skjermtid og det psykososiale miljøet, og nettvett. Det er hovedsakelig nettvett som opptar skolen, og det er ikke nok. Jeg forventer at skolen skal ha en høy standard på alt dette, da det ville gitt positive ringvirkninger, sier Aas.

Les også:  Det er myndighetene, ikke lærerne, som er målet for Oppropet for mindre skjermbruk i barneskolen.

– Daglig lovbrudd

Han har kastet seg inn i debatten om skjermbruk i skolen, både gjennom intervjuer, podkastdeltakelse og flere debattinnlegg. Både i Dagsavisen og på NRK Ytring har han listet opp hvorfor han mener utviklingen har båret galt av sted.

• Sikkerhetsløsninger og elevenes personvern er for dårlig håndtert.
• Det mangler ofte filtre og annonseblokkering på de digitale skoleverktøyene. 
• Det er ikke gjennomført forskning på læringsutbytte av digitaliseringen for elever i 1.–4. klasse.
• Digitaliseringen av skolen har foregått uten målsettinger eller suksesskriterier for å vurdere om det fungerer etter hensikten.

– Det pågår daglig lovbrudd i norske skoler på flere av disse områdene, og det er lite vilje til å rette opp dette umiddelbart, sier Aas.

Han viser til at det i løpet av det siste året har kommet to omfattende rapporter, fra personvernkommisjonen og ekspertgruppen for digital læringsanalyse, som understreker problemene.

– Rapportene bekrefter det som har vært tydelig fra start, at det grunnleggende arbeidet ikke har vært på plass fra begynnelsen av, sier Aas.

Les også:  Brenna om skjermdebatten: – Jeg har aldri ment at lærerne har vært bevisstløse.

– Et stort eksperiment

I NRK-innlegget skriver han at måten digitaliseringen har skjedd på er totalt ansvarsløs: «Nå må sentrale myndigheter ta en større del av ansvaret, og regjeringen må ta umiddelbare grep for å rette opp feilene som ble gjort da det ble tatt grove snarveier i 1:1-digitaliseringen av barneskolen.»

Han mener den raske og omfattende digitaliseringen i grunnskolen har vært preget av frykten for å havne bakpå om 20 år i arbeidsmarkedet. Han mener det hele har endt opp med å bli digitalisering for digitaliseringens skyld og peker på at det finnes svært lite forskning på bruk av digitale læremidler i barneskolen og spesielt 1.–4. klasse.

– Den forskningen gjøres altså akkurat nå, for kunnskapen finnes ikke fra før. Og digitaliseringen har skjedd uten å samarbeide om det med foreldre og lærere. Det oppfattes som et stort eksperiment man ikke kjenner konsekvensene av. Er det greit?

Han mener de sentrale myndighetene må ta ansvar og få større kontroll mye raskere enn det som har vært gjort frem til nå med nye kommisjoner og lange strategier.

– Det burde skjedd for lenge siden. Vi må vite mer om læringseffekten av dette først. Og man må ikke la seg skremme av IT-bransjen som sier at hvis man ikke digitaliserer småskolen, blir man hengende etter som samfunn og individ.

– Kjempefrustrerte lærere

Han forteller at han selv har vokst opp med to foreldre og søsken som er lærere. Han tror ingen av dem som har engasjert seg i oppropet for mindre skjerm i skolen ønsker å ta fra lærerneautonomien i jobben.

– Men det er også mange lærere jeg har snakket med fra mange deler av landet som er kjempefrustrerte fordi de får en digital pakke i fanget med manglende opplæring. De blir tvunget til å forholde seg til noe som er av for dårlig kvalitet og som stjeler ressurser fra andre læremidler. Flere forteller at de blir fratatt muligheten til å bruke lærebøker fordi skolene kun har råd til å kjøpe digitale læremidler, sier Aas.

Han har selv jobbet med over 25 IT-prosjekter i både offentlige og private virksomheter.

– Hadde noen foreslått et prosjekt slik som digitaliseringen har foregått i skolen, uten noen definerte suksesskriterier å måle prosjektet opp mot, ville det garantert blitt lagt i skuffen før det en gang hadde startet, sier Aas.

Les også:  – Vi bruker skjermen for å gjøre undervisningen bedre, og vi bruker det med måte

– Stuck med nettbrettene

Han mener også valget av nettbrett som løsning i skolen er gjort uten å vurdere om det faktisk er det beste verktøyet.

– Kanskje ville PC eller Mac vært bedre for læring. Men nå er kommunene stuck med nettbrettene etter å ha investert millioner av kroner i slikt utstyr.

Han viser til at Malvik kommune bestilte en evaluering fra Sintef som ble publisert i 2023.

– Den indikerer at PC trolig hadde vært bedre til mange av oppgavene for mange elever. Dette gjelder også det å lære de litt kjedelige kontorpakkene med Word, Excel, GeoGebra og mye mer som fungerer bedre på PC enn iPad. Sintef beskriver at det å bytte utstyrspakke nå vil innebære nye kostnader og kunnskapsløft. Og dette kan tydelig leses som vanskelig i praksis med begrensede budsjetter, sier Aas.

Han sier han ikke er motstander av at elevene skal få digital kompetanse, eller mener at skjerm ikke skal brukes i skolen i det hele tatt.

– De som har spesielle behov skal selvfølgelig få det de trenger i småskolen, men når de samme verktøyene er kontraproduktive for andre barn, må det brukes sunn fornuft på de minste barna. Så har skjerm og digital kompetanse sin mer naturlige plass med økende alder. Vi må bli opptatt av hva vi bruker skjermen til og diskutere dette på fornuftig vis. Så må det tas læring av det som har skjedd, justere raskt det som har gått feil, og ha bedre prosesser videre, avslutter Aas.

Ekspertutvalg om elevenes manglende personvern: – Kan true befolkn­ingens tillit til skolen

Skjermbruk i skolen: – Lærerne må få være med å bestemme før noe rulles ut