Bekymra for at innsatte ikke får undervisninga de har rett til
Sivilombud Hanne Harlem ber Justisdepartementet vurdere å endre lovforskrift.
Sivilombudets engasjement stammer fra en klage til ombudet fra en nå løslatt innsatt i Halden fengsel.
– Jeg blir møtt med kraftig motstand av kriminalomsorgen når jeg prøver å gjøre noe bra for en bedre framtid, og motarbeidet og spent bein på når jeg har gode mål og ambisjoner med soningen, skriver den nå løslatte eleven i klagen til Sivilombudet.
Reint konkret gjelder dette at den innsatte ikke fikk tilgang til DFS, «Desktop for skolen», en dataløsning for undervisning i fengsler.
Siden digital kompetanse er ett av hovedmåla for alle fag i videregående skole, er et avslag på å bruke denne løsninga i praksis et avslag på å få skolegang under soning.
Kriminalomsorgen meinte sikkerhetsrisikoen ved å gi denne innsatte tilgang til dataopplegget var for stor.
Men Sivilombudet konkluderer med at Kriminalomsorgen ikke hadde gjort korrekte vurderinger da de avslo søknaden om dataopplegget «Desktopp for skolen» og, i praksis, undervisning i fengselet.
Ingen tall
Det finnes ikke tall for hvor mange som får slike avslag.
– Inntrykket vårt er at det på landsbasis gjelder flere titalls, trolig over hundre saker i året, sier seniorrådgiver Paal Christopher Breivik hos Statsforvalteren i Vestland.
Videregående skole er i utgangspunktet den enkelte fylkeskommunes ansvar, men statsforvalteren i Vestland har det nasjonale ansvaret for all opplæring innen kriminalomsorgen.
– Siden det er Kriminalomsorgen som gir avslaga, har vi meint at det er deres ansvar å holde oversikt over hvor mange dette gjelder. Men det har vist seg svært vanskelig å få ut talla derfra. Derfor vil vi fra neste år føre vår egen statistikk, sier Breivik.
– Svekker opplæringra
I utdanningssektoren har det lenge vært misnøye med det store omfanget av avslag på databruk i undervisninga som Kriminalomsorgen gjør. Og i 2020 slutta Stortinget seg til Riksrevisjonens konklusjon, der det heter at når elever i fengsel ikke har like god tilgang til digitale læremidler som læreplanverket forutsetter, svekkes mulighet til opplæring i tråd med kompetansemåla og gir dårligere forutsetninger for å kunne bruke digitale løsninger etter løslatelsen.
I den konkrete klagen fra den innsatte i Halden fengsel har Sivilombudet konkludert med at Kriminalomsorgen ikke kunne avslå søknaden om DFS bare ut fra en vurdering om å bruke dataverktøyet i undervisninga ville være «sikkerhetsmessig ubetenkelig» eller ikke.
– Betyr det at dere meiner Opplæringsloven trumfer sikkerhetsbestemmelsene?
– Det betyr at vi peiker på at vi her har å gjøre med lover som er gjensidig avhengig av hverandre, sier Sivilombud Hanne Harlem til Utdanningsnytt.
– Slik avhengighet er helt vanlig i lovverket. Det betyr at vi ofte ikke kan vurdere ei sak bare ut fra en lov, understreker hun.
Rett og mulighet til utdanning
Sivilombudet meiner kriminalomsorgens vurdering av saka i Halden også skulle ha omfatta vurdering av hva tilgang til dataløsningen hadde betydd for den innsattes rett og mulighet til å gjennomføre utdanning, og om det var balanse mellom den innsattes rett til utdanning og hensynet til sikkerhet.
Blant anna er det viktig om sikkerheten kan ivaretas på en annen måte enn å nekte den innsatte tilgang til DFS, og på hva som er nødvendig for å gjennomføre utdanning. Når dette ikke ble gjort, brøt avgjørelsen både med plikten til å ta hensyn til den enkelte innsattes behov for utdanning og til menneskerettighetenes bestemmelse om retten til utdanning.
– Avgjørelsene er derfor ikke i tråd med det vi kaller gjeldende rett. Sivilombudet ber Kriminalomsorgen merke seg dette og legger det til grunn når nye saker skal behandles, sier Hanne Harlem.
I tillegg til opplæringsloven slår også straffegjennomføringsloven inn.
– Den slår fast at staff skal være rehabilitering, og at de innsatte skal forberedes til løslatelse. I dette er utdanning svært viktig, sier Hanne Harlem, og fortsetter:
– I den saka vi har sett på kan det virke som om kriminalomsorgen bare har vurdert ut fra lovverket om sikkerhet. Og da kan vurderinga bli for enkel.
Harlem meiner det kan se ut som om det i Kriminalomsorgens avgjørelser har vært liten bevissthet om plikten til brei vurdering.
– Nå vi ber vi Justisdepartementet vurdere teksten i forskriftene til lovverket om tilgang til data i fengslene. Slik det er formulert nå økes risikoen for at det blir begått urett, sier Harlem, og fortsetter:
– Forskriften er fra 2002 og har ikke blitt endret siden. Det bør vurderes om bestemmelsen om innsattes tilgang på datautstyr må endres for å ivareta dagens behov for data og internett for tilgang til offentlige tjenester og informasjon, og som hjelpemiddel i skole og arbeidsliv.
Kan fortsatt nekte
– Betyr dette at Kriminalomsorgen ikke kan nekte bruk av dataprogrammet DFS?
– De kan nekte, men bare etter en totalvurdering som om fatter opplæringslov, menneskeretter og mulighet for rehabilitering, sier Harlem.
– Er dette også et praktisk spørsmål? God bemanning vil være viktig for å motvirke kriminell bruk av data under undervisning i fengsler, men bemanninga i fengslene er kritisk lav, ifølge Kriminalomsorgen?
– Bemanning er viktig for mye. Men utdanning er en rett, og da må det legges til rette for utdanning uavhengig av slike spørsmål.
– Kan tekniske løsninger være med på å gjøre konflikten mindre?
– Tekniske løsninger som ivaretar sikkerheten bedre er helt klart en del av løsninga her Det er jo godt mulig å avgrense datatilgangen til ulike områder, avslutter sivilombud Hanne Harlem.
Kan ikke vurdere uten samarbeid
Rektor Kristin Støten ved Halden fengsel, der klageren nå har sonet ferdig, konstaterer i en epost til Utdanningsnytt at Kriminalomsorgen vil aldri kunne få søknader om DFS tilstrekkelig opplyst uten å hente inn spesifikke vurderinger fra dem i skoleavdelingen.
De elevene som blir hardest ramma av å ikke få datatilgang er dem med lese- og skrivevansker, slår Støten fast.
– Innsatte reagerer med frustrasjon og avmakt når de får avslag på bruk av DFS, sier hun.
– Noen blir også sinte og oppgitte og kan velge å slutte på skolen. Flere innsatte opplever en DFS-nekt som urettferdig og stigmatiserende overfor andre elever.
Støten minner om at blir alle eksamener blir utført digitalt. Men når disse elevene får ikke øvd på det digitale får de et dårlig utgangspunkt.
For lærere er det frustrerende å ikke kunne gi opplæring i tråd med Opplæringsloven og læreplanene, ifølge Kristin Støten.
Noen blir også sinte og oppgitte og kan velge å slutte på skolen
Rektor Kristin Støten ved Halden fengsel
Styrker retten
– Vi ser Sivilombudets behandling som en styrking av retten til opplæring i det tverrfaglige samarbeidet mellom opplæring og kriminalomsorg. Det er en lettelse, sier seniorrådgiver hos Statsforvalteren Vestland, Paal Christopher Breivik.
Han tolker Sivilombudets uttalelse som at lovverket for sikkerhet og for opplæring ikke er lovverk i motstrid, men lover som må virke sammen, og at vurderingene fra sivilombudet viser skeivheter i denne dualismen.
Dialogen mellom opplæringsmyndighetene og kriminalomsorgen om bruken av digitale verktøy har pågått siden1990 tallet. Det har vært et utfordrende arbeid mellom to parter med svært ulike utgangspunkt, ifølge Breivik.
Klageren skriver til Sivilombudet: "Det mest oppriktige en innsatt kan gjøre er å få topp karakter og gjennomføre utdanning i fengsel, slik at tilbakefall til gamle vaner og levemåter ikke skjer umiddelbart.»
Lavt utdanningsnivå, sterk motivasjon
– Er dette et bilde på hva muligheten til undervisning i fengsler kan bety for en innsatt?
– La meg si det slik: Gjennomsnittlig utdanningsnivå hos våre elever er på det som var gjennomsnittet for hele befolkninga i 1990. De skårer dårligere på leseferdigheter og tallforståelse enn det totale gjennomsnittet. Men et utfordrende utgangspunkt for utdanning trekker ikke ned deres motivasjon for å ta utdanning. Tvert om. Det viser undersøkelser klart, sier Breivik, og fortsetter:
– Et utdanningsvalg er et svært viktig valg vi alle gjør for framtida vår. At det kan bli særdeles viktig for innsatte er opplagt.
– I disse dager starter en pilot i Mandal fengsel som et forsøk med større tilgang til nettbaserte digitale verktøy for elever i undervisning i fengsler. Kriminalomsorgen kaller det et paradigmeskifte. Er du enig?
– For oss fra utdanningssida er nettløsningene som skal tas i bruk i piloten hyllevare og ikke noe paradigmeskifte. Men jeg kan forstå at det oppleves slik for kriminalomsorgen. Og i et internasjonalt perspektiv er det å åpne for slike nettløsninger og digitale verktøy i et fengsel et svært modig og radikalt valg, helt uten sidestykke.
– Piloten, som Stortinget ga tilslutning til i 2019, skal omfatte en skoleavdeling i et fengsel med ca 30 elever og vare 6 måneder. Er det omfattende nok?
– En pilot er en pilot, og en start for prøving av en ny løsning for alle skoleavdelingene i norske fengsler, vi har respekt for det, avslutter Paal Christopher Breivik.
Deler Sivilombudets syn
Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) bekrefter at de har fått en kopi av Sivilombudets uttalelse i Halden-saken. Direktør Jan-Erik Sandlie skriver i en epost til Utdanningsnytt ikke har vært involvert i den aktuelle klagesaken, og at han derfor ikke kan kommentere hvilke vurderinger som er gjort.
– Men på generelt grunnlag deler vi Sivilombudets syn på at det ved vurderingen av en konkret sak også skal vurderes hvilken betydning beslutningen har for innsattes lovmessige rettigheter, skriver Sandlie.
– KDI har nylig har mottatt henvendelse fra Justisdepartementet hvor det bes om vårt syn på spørsmålet om foreslåtte endringer i forskriften som blant annet regulerer tilgang til datautstyr og adgang til internett i fengselet.
