Mer mangfold blant elever gir færre fordommer
Ungdommer i Osloområdet som går på skole med flere muslimer, blir mer tolerante overfor muslimer, kommer det frem i ny forskning.
De videregående
skolene i Oslo er landets mest segregerte. Men Osloungdom som går på videregående
skoler med flere muslimer er mer tolerante. Det viser den ferske doktorgradsavhandlingen til FAFO-forsker Erika Braanen Sterri.
Til avisa Utrop sier Sterri:
– Politikere er ofte opptatt av å hindre fremvekst av skoler med en overvekt av elever med innvandrerbakgrunn. Men mine forskningsresultater tyder på at det er like bekymringsfullt at mange skoler på vestkanten i Oslo består av nesten utelukkende etnisk norske ungdommer.
Sterri forsvarte nylig sin doktorgradsavhandling i sosiologi ved Universitetet i Oslo. Den sentrale problemstillingen i avhandlingen er om kontakt mellom ulike grupper av elever fører til økt toleranse eller om det bidrar til mer fordommer.
Deltakerne i studien var 16-åringer i første klasse på videregående skoler i Oslo og i tidligere Akershus. Til sammen deltok 58 skoler og rundt 6700 elever i studien.
Tydelige funn
Unge som vokser opp i hovedstadsområdet lever med et større etnisk og religiøst mangfold i hverdagen, sammenlignet med ungdom andre steder i landet. Det har gjort det enklere for Sterri å sammenligne holdninger i ulike skolemiljøer.
– Jeg ser at på skoler der du har flere elever med muslimsk bakgrunn, er ungdom født i Norge med to norskfødte foreldre mer positive til muslimer, sier Sterri til Utrop.
Hun legger til at funnene er gjennomgående og tydelige.
– Det kan indikere at en mer mangfoldig elevsammensetning og eksponering for jevnaldrende med en annen religiøs bakgrunn kan bidra til å fremme mer tolerante holdninger, sier hun.
Møter på like fot i skolen
Likevel er dette ikke nødvendigvis overførbart til andre samfunnsområder, forklarer Sterri.
– I skolesammenheng er det større muligheter for å møtes på like fot. Det er ikke sikkert mer eksponering for mennesker fra en annen bakgrunn vil ha samme positive effekt i andre sammenhenger eller på samfunnsnivå, forklarer hun.
Ungdommene i undersøkelsen er nå i tjueårene, og Sterri og forskerkollegene følger dem videre.