Tøffe tider krever gode skoler og barnehager
Med Donald Trump tilbake ved roret i USA må vi i Norge og Europa basere oss mer på våre egne krefter. Her har lærerne en sentral rolle.
20. januar var sirkus Trump offisielt
i gang igjen. Omkransa av noen av verdens rikeste menn og bejubla av velgere
som sannsynligvis oppriktig mener at eiendomsmagnaten ikke
representerer eliten, men tvert imot står opp mot den, avla han presidenteden i
kongressbygningen i Washington. De som hadde et håp om at Trump i løpet av de
siste fire årene hadde fått en høyere måloppnåelse i sosial kompetanse, fikk en
brutal realitetsorientering.
Det meste var gjenkjennelig i
det den tilbakevendte presidenten har kommet med de siste dagene: forakten
overfor politiske motstandere ,
oppfatningen av at det er de stores privilegium å ta seg til rette overfor de
små og en skruppelløs bruk av løgn
når sannheten ikke helt passer.
Med republikansk flertall i begge kamrene i
Kongressen vil Trump i hvert fall de neste to årene ha svært gode muligheter
til å få gjennom det meste av sin politikk. De som vil merke mest til dette, er
naturligvis USAs egne innbyggere, på ulikt vis. En gjennomgang nyhetsselskapet
ABC News gjorde av Trumps valgprogram Agenda47 i november, peker blant anna at
lærere kan vente seg svekka stillingsvern.
Frykter frie hender for Putin
Men Donald Trumps politikk kan også få stor
betydning for oss i Europa.
De dulgte truslene om maktbruk mot Danmark for å
sikre seg Grønland ,
viser at Trump ikke legger særlig vekt på allianser som har vart i flere
generasjoner. Og dette skjer i ei tid da Russland har vist hvor langt landet er
villig til å gå for å tvinge gjennom sin vilje overfor et naboland.
Uroen er stor for at Trump i praksis vil gi Russlands
hersker Vladimir Putin frie hender til å gjenvinne gammel sovjetisk dominans i
Europa. Det kan bli en mulighet Kreml ikke vil ta sjansen på å la gå fra seg de
fire neste årene.
Under den kalde krigen var det en ideologisk avgrunn mellom lederne
i Washington og Moskva. I dag er det ikke så rent lite Trump og Putin har til
felles av politisk tankegods, blant anna i synet på såkalte «tradisjonelle
verdier», holdningen til demokratiske spilleregler – og ikke minst synet på en
stormakts rett til å utvide sitt territorium på bekostning av mindre stater.
Dette er uforutsigbare tider, som kan tære på
både humør og framtidstro hos noen hver. Og det er mye vi ikke får gjort noe
med uansett.
Donald Trump er lovlig valgt og innsatt i embetet. Valget ble riktig
nok avgjort av ikke så mange titusener av velgere, hvorav de færreste neppe lot
hensynet til utenrikspolitikk avgjøre hvem som skulle få deres stemme. Men ved
å gjøre oss så avhengige av USA, ikke minst sikkerhetspolitisk, blir det nettopp
så viktig hvem som sitter ved makta i Washington.
Styrke egen motstandskraft
Mitt personlige syn er at NATO, med
sikkerhetsgarantier fra USA, har vært viktig for å stanse og rulle tilbake diktaturene
i Europa og bidratt til freden og friheten som vi har nytt godt av i snart 80
år. Men altfor lenge har Norge og de fleste andre europeiske land basert sin
trygghet på USAs støtte. Signalene Donald Trump sender ut, er at vi ikke lenger
kan ta dette for gitt.
Det er på høy tid at vi gjør våre samfunn sterke og
motstandsdyktige nok til å kunne ta vare på seg selv når det trengs.
Dette vil kreve mye, ikke minst investeringer i
forsvaret, som har vært forsømt i flere tiår. På samme måte som vi ikke kan droppe
husforsikringen selv om premien stiger, er dette noe vi ikke kommer utenom dersom vi i større grad enn nå skal være i stand til å ivareta vår egen sikkerhet.
Lærernes nøkkelrolle
Men et samfunn kan heller ikke være robust uten
gode skoler og barnehager. Og det er her lærere og ledere i skoler og
barnehager spiller en nøkkelrolle.
For å få til et samfunn der folk står sammen
når det røyner på, må barn og unge lære hvordan vi skal oppføre oss overfor
hverandre, og hvordan uenighet skal løses. De må bli i stand til å lære av
historiens suksesser og grove feiltrinn, om betydningen av demokratiet, og
dermed vekke forståelsen av at et samfunn som oss faktisk er verdt å forsvare
om det skulle bli nødvendig.
De som vokser opp, må dessuten få tro på sine egne krefter
og evne til å håndtere vanskeligheter. I ei tid der diktatorspirer,
propagandafabrikker og lystløgnere lever gode dager, må barn og unge gjøres i
stand til å vurdere informasjon kritisk. Ikke for at de skal tvile på alt mulig
og hive seg på konspirasjonsteorier, men for å lære å søke og verifisere fakta.
Og det trengs dyktige fagfolk som både kan holde samfunnet i gang, og også
bidra til nyvinninger som skaper arbeidsplasser og vekst.
Til dette trengs skolenes og barnehagenes
ansatte, og kompetansen disse har. Både i Norge og andre europeiske land ser vi
dessverre stadige eksempler på at sektoren er underfinansiert. Å sørge for at
barnehagene og skolene nok penger til å gjøre denne viktige delen av jobben, er
også en investering i vår alles felles sikkerhet.
Dette er en kommentar, som gir uttrykk for skribentens synspunkter.