Lærere sier nei til å være sensor på eksamen i protest mot tvungen lønnsnemnd

«Dette var vår måte å markere motstand mot tvungen lønnsnemd på», skriver lærer Geir Hjermstad i et innlegg på Facebook-gruppa Status Lærer.

Han viser til at flere lærere ved hans skole, Åmot ungdomsskole på Rena i Innlandet, vil si nei til sensoroppdrag i år. Så spør han hvordan situasjonen er på andre skoler, og over 170 kommentarer har kommet i kommentarfeltet under innlegget.

Der melder en rekke lærere at de ikke akter å ta oppdrag som eksterne sensorer i år, og at det bunner i frustrasjonen etter lønnsoppgjøret som endte med tvungen lønnsnemnd.

Flere sier nei

For å få gjennomført eksamener trengs det eksterne sensorer. Lærere til denne jobben hyres inn gjennom betalte sensoroppdrag, men dette er frivillig, og lærerne kan takke nei.

– Jeg velger å si nei i år, for aller første gang på 20 år som lærer, sier Christina Bjørnsdatter Langballe.

Hun er lærer ved Grunnskolen Oslo Kristne Senter, en privat grunnskole på Skedsmo i Lillestrøm kommune. Hun sier hovedårsaken til sensornekten er at resultatet av streiken ikke kan godtas, og hun viser til alt som har kommet frem om lærernes arbeidsvilkår, bruk av vikarer, arbeidstid, lønn, autonomi, status og respekt.

Les også: Tvungen lønnsnemnd: Stortinget lesser ansvaret på lærerne

– Det er vår form for «quiet quitting» å si nei til ekstra oppgaver, og sensoroppdrag er en slik oppgave. Til tross for at den er lærerik, bra og nødvendig. Mitt håp er at så mange som mulig sier nei for å markere. Vi må bruke de virkemidlene vi har, sier hun og fortsetter:

– Jeg undres når alvoret skal gå opp for KS, regjering, mannen i gata og ikke minst de foresatte, avslutter hun.

Håper det blir lagt merke til

Blant kommentarene under innlegget til Geir Hjermstad forteller flere lærere at de tidligere har tatt sensoroppdrag, men at de i år har takket nei.

«Det er veldig få med realfagskompetanse på ungdomstrinnet på skolen min, så forhåpentligvis vil det ha en god signaleffekt. Oppfordrer andre også til å si nei i år,» skriver en av lærerne.

«Jeg må si at jeg gleder meg til å bli spurt. Det blir nei. Punktum,» skriver en annen.

Geir Hjermstad skriver i en sms at han skulle ønske alle lærere gikk sammen om å protestere på denne måten i år.

– Det skjer nok ikke, men merker meg at flere enn normalt vil si nei denne gangen. Får håpe det blir lagt merke til, skriver han.

Lærer og tillitsvalgt ved Åmot ungdomsskole, Mathias Eng, forteller at temaet ble en sak på et klubbmøte i november.

– Jeg ønsker å presisere at klubben ved skolen ikke har gjort noe demokratisk vedtak om at vi i fellesskap skal takke nei til sensoroppdrag for våren 2023, skriver han i en e-post.

Han skriver videre at flertallet av medlemmene ytret på møtet at de ikke ønsket å stille som sensor til våren.

– Men dette er en individuell vurdering hvert enkelt medlem må gjøre ut fra eget standpunkt om saken, skriver Eng som også peker på at det ser ut til å være generell mangel på sensorer i regionen og ellers i landet.

Kritiske til sensornekt

I kommentarfeltet under Facebook-innlegget til Hjermstad er det imidlertid også flere lærere som er kritiske til å bruke sensornekt som aksjonsform. Noen peker på at sensoroppdrag er en givende og viktig jobb, og at det også gir en liten ekstrainntekt for lærere. Andre mener en protestaksjon kun vil føre til «bråk og dårlig samarbeidsmiljø».

Også Dagbladet skrev i november om lærere som ville si nei til sensoroppdrag i protest. Da uttalte, Tor Thorvaldsen, lektor på St. Svithun videregående skole i Stavanger, at han ikke hadde sans for en slik aksjonsform. Blant annet fordi det ikke rammer KS, men statsforvalterne som organiserer eksamen.

– De unge må ikke få inntrykk av at det bare gjelder å skrike høyest eller finne andre kreative metoder for å vinne fram. Det vil være under lærernes verdighet å ikke opptre etter arbeidslivets reguleringer, sa Thorvaldsen til Dagbladet.

Oppfordrer ikke til boikott

Leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, sa til samme avis at de ikke oppfordrer til noen boikott, men heller at lærere som har kapasitet melder seg til sensoroppdrag fordi det er en viktig jobb. Samtidig ytret han forståelse for frustrasjonen blant lærerne.

– Det er hver enkelt lærer som vurderer om de har anledning til å ta på seg et krevende ekstraoppdrag midt i en hektisk periode av året, sa Handal til Dagbladet i november.