Høyre foreslår krav for å være rådgiver i skolen
Elevorganisasjonen er positive til forslaget, vil ha bukt med «gammeldagse» holdninger.
Torsdag fremmer Høyre et forslag om å fornye rådgivningstjenesten
i skolen.
De foreslår blant annet å utrede om karriereveileder skal være egen stillingskategori i skolen, og de vil innføre krav til kompetanse for å være rådgiver i skolen.
– Utdanningsdirektoratet anbefalte i 2009 at rådgivere i skolen burde ha formell kompetanse. Likevel stilles det ingen formelle krav til det å være karriereveileder på ungdomsskolen. Høyre ønsker å formalisere veilederkompetanse og vurdere om karriereveiledere skal være en egen stillingskategori i skolen, uttaler Jan Tore Sanner, Høyres skolepolitiske talsperson.
– Altfor mange elever får for dårlig veiledning på ungdomsskolen. Det gir mange feilvalg med den konsekvens at mange ungdommer bruker for lang tid før de kommer i arbeid. En undersøkelse viser at omtrent hver femte elev sier de ikke har fått god nok informasjon til å ta et informert utdanningsvalg, Det er behov for å løfte karriereveiledningen i skolen, sier Sanner.
I juni i fjor påpekte Sanner overfor Utdanningsnytt at man burde se nærmere på rådgivningstjenesten i ungdomsskolen. – Vi må se på både kompetansen til rådgiverne og hvilke krav som stilles til oppfølgingen av den enkelte elev. Rådgivningstjenestene er viktig for at elevene skal ta riktige valg, og på den måten ha best mulige forutsetninger for å fullføre videregående skole, uttalte Sanner den gang.
Store forskjeller i kvaliteten på rådgivning
Det er store forskjeller mellom skoler i hvor god rådgivning elevene får, og i dag har under halvparten av de ansatte rådgiverne på ungdomsskolen har studiepoenggivende fag i rådgivning eller karriereveiledning.
– Derfor foreslår vi å styrke og videreutvikle videreutdanningstilbudet for dem som gir elevene karriereråd i skolen, sier Sanner.
– For få elever, veiledere og lærere er kjent med alle mulighetene
som finnes i arbeidslivet. Vi må styrke samarbeidet mellom de som i dag jobber med
karriereveiledning, ansettelse og rekruttering og det faktiske arbeidslivet, avslutter Sanner.
Høyre foreslår også at ungdomsskoler i områder med høy innvandrerandel har tilgang på minoritetsrådgiver.
Elevorganisasjonen reagerer positivt
Petter Andreas Lona, leder for Elevorganisasjonen, forteller
at organisasjonen er helt enig i at det nå skal stilles krav til den formelle
kompetansen til rådgivere i skolen. – Vi ser mange «gammeldagse» holdninger i skolen, spesielt i ungdomsskolen, der
enkelte rådgivere er at den oppfatningen at «smarte» elever skal gå
studieforberedende, mens de andre må gå yrkesfag. Vi må få bukt med slike
holdninger, sier Lona.
– Vi legger oss ikke bort i om det skal opprettes en særskilt stillingskategori for rådgivere, men det er et ufravikelig krav at de må ha formell kompetanse.
Høyres forslag om at områder med mange innvandrer skal ha tilgang på en minoritetsrådgiver, stiller også Petter Andreas Lona seg positiv til.
– Det bør være et spekter av rådgivere, alle elever bør ha muligheten til å få hjelp av en annen rådgiver hvis de har behov for det. I tillegg bør man styrke og ikke minst promotere nettbaserte rådgivningstjenester, avslutter Elevorganisasjonens leder.
