To skoler i kommunen, Lunde skole og Vestbygda ungdomsskole, er allerede i gang med en ny praksis for bruk av lekser. Ordningen ble vedtatt i 2019 men ble satt på vent på grunn av covid-epidemien. Derfor har man kommet i gang først denne høsten.
Annonse
Kommunens skolesjef har lagt til grunn at skolene skal ta utgangspunkt i forskning fra Kjersti Lien Holte ved Høgskolen i Østfold, der hun blant annet har satt følgende fire kjennetegn på en leksebevisst skole.
Det må det være rom for kritisk refleksjon over egen praksis ved skolen.
Læreren må kunne gi en pedagogisk begrunnelse for hvorfor de gir lekser eller hvorfor de har valgt å være leksefrie.
Læreren må ta tydelig ansvar for at oppgavene er tilpasset elevene.
Lærernes metodefrihet, frihet til å velge å gi lekser eller ikke, må være reell.
Kjersti Lien Holte sparket i gang arbeidet ved Lunde skole.
– Målet var at å finne ut hvordan vi gjør lekser. Hensikten var å få en god, faglig innledning til temaet. Innspillene fra møtet ble gjort til problemstillinger som lærerne skal jobbe med i to grupper. De skal se på sin egen leksepraksis, forteller rektor Ann-Heidi Jensen.
Lærerne har jobbet med tre utfordringer: Tar leksepraksisen høyde for mangfoldet i elev- og foreldregruppa, tilrettelegger leksene for variasjon, mengdetrening og læring av gode arbeidsvaner og lærerne skal spørre seg selv: opplever hver enkelt elev mestring i de leksene de får?
Rektor Ann-Heidi Jensen ved Lunde skole.Foto: Siv Dolmen
Lærerne har også forsket på egen leksepraksis. De tar utgangspunkt i en enkelt elev i klassen, ser på leksene som er gitt og vurderer om den eleven opplevde mestring. De må også se på om leksene tar hensyn til elevens faglige nivå, de skal spørre seg om leksene er motiverende for dette barnet og om barnet opplever læringsglede og -utbytte.
– Betyr dette at dere gir nivådelte lekser?
– Det har tatt nesten to år fra vi laga standarden til vi setter den ut i praksis, så det har jeg ikke svar på. Vi har akkurat begynt. Det er en av de tingene jeg ønsker tilbakemelding på når vi skal møte teamene i november.
Standard for lekser
– Det har vært viktig for meg som rektor å ikke si, «så klart vi skal ha lekser». Vi må heller vurdere hvordan vi gir lekser og vi må vite hvorfor vi gjør som vi gjør.
Ved skolen har lærerne og ledelsen definert hva som er gode lekser og hva som er dårlige lekser.
– Vi har laget en standard på hvordan vi gir lekser hos oss. Elevene skal være engasjert og motivert, vi skal kunne begrunne pedagogisk hvorfor man gir en lekser, eleven skal mestre nivået, læreren skal vise interesse for leksen og følge den opp, og det skal være kjent stoff.
– Kan det tenkes at ved å kutte i leksemengden, at man også reduserer for- og etterarbeidet til lærerne? Endrer dette arbeidsmønsteret til lærerne på noen måte?
– Med lekser i skolen, skal læreren vise individuell interesse for alt som er gjort. Det kan bli mektig for lærerne. En lærer kan ikke klare å følge opp hver enkelt elev på leksene. Det med arbeidsmengde er også noe som er viktig å finne ut av når vi skal evaluere i november.
Opplæringsloven gir ingen direkte hjemmel for at skolen kan gi elever lekser/hjemmearbeid. Lekser blir likevel oppfattet som å være en del av skolens ordinære aktivitet, skriver kommunen i sakspapirene.
Professor i pedagogikk, Thomas Nordahl, mener imidlertid at lekser er viktig, dersom de blir brukt på riktig måte. Lekser er bra når det er på gjennomgått stoff, og det er god sannsynlighet for at du klarer det uten hjelp, og de ikke er i for stort omfang.
Kommunen peker på at det avgjørende at foresatte blir involvert inn i dialogen når man jobber for at skolene skal bli mer leksebevisst. Skolen, med sin profesjonsfaglige kompetanse, bør ut fra et helhetsperspektiv kommunisere sammenhengen mellom opplæringen på skolen og hva som skal gjøres hjemme, slår kommunen fast.
Foreldrene trenger god og tilstrekkelig informasjon om hva som skjer på skolen og gis muligheter for å kunne støtte elevens læring og hjemme. Dette fordrer nytenking om form og innhold på de oppgavene elevene skal gjøre hjemme, heter det i dokumentet fra kommunen.
Barnekonvensjonen sier at barn også har rett til fritid og hvile. Kommuneledelsen uttaler at skolene bør reflektere over hvordan mengde og innhold i leksene kan bli håndterlig for alle elever.
«Det trenger ikke å bety at hver elev får individuelt tilpassede lekser eller at leksene nivådeles, men at oppgavene har en form som gir rom for mestring og medvirkning», skriver kommunen.
Kommunen vil legge fram en oppsummerende rapport med forslag til vedtak om videre strategi for å utvikle leksebevisste skoler i Fredrikstad mot slutten av dette skoleåret.
