Kan miste 30 prosent av statsstøtten:
– For oss er dette dramatisk

Hamar Montessoriskole er blant skolene som vil bli rammet hardt av kuttet til de privatskolene, som er foreslått i neste års statsbudsjett. 

– For oss er dette dramatisk. Det vil tilsvare en reduksjon på rundt 30 prosent av statsstøtten, sier rektor Helle Sagstuen til Utdanningsnytt. 

Det er kombinerte barne- og ungdomskoler, slik som Hamar Montessoriskole, som rammes av kuttene. Alle privatskoler med rett på statsstøtte skal motta høyere statsstøtte for de første 45 elevene, for å kompensere skolene for smådriftsulemper. 

Frem til nå har kombinerte skoler fått denne kompensasjonen både for de første elevene på barnetrinnet, og de første på ungdomstrinnet. Med den gamle ordningen ville kombinerte skoler mottatt smådriftskompensasjon for opp til 90 elever. 

Det er dette Kunnskapsdepartementet nå foreslår å endre. Over en periode på fem år foreslår departementet å fjerne den doble kompensasjonen, slik at også kombinerte skoler bare skal motta kompensasjon for maks 45 elever. 

Kuttet er på i overkant av 500 millioner kroner, og skal etter planen fases inn over en periode på fem år. Til neste år blir reduksjonen på rundt 50 millioner kroner.

Vil måtte si opp lærere

Rektor Sagstuen reagerer på regjeringens argumentasjon om at pengene skal fordeles mer rettferdig.

– Hvorfor stiller ingen spørsmål ved rettferdigheten i å ta vekk en halv milliard fra de private skolene? Disse pengene blir ikke omfordelt. Det blir en måte å pynte på et rent kutt, sier hun.

Hvis forslaget blir stående, vil skolen måtte si opp ansatte på sikt, forteller rektoren.

– Den eneste måten å spare mye penger på i skoledrift, er å kutte i lønnskostnadene. 

Sagstuen reagerer på at forslaget ikke er blitt konsekvensutredet, noe hun nå håper regjeringen vil gjøre. 

– Kombinasjonsskoler får i dag dobbel smådriftskompensasjon. Gjør ikke dette det lettere å drive disse enn andre skoler?

– Jeg har vært med på å drive både en ren barneskole og 1-10 skole. Det er såpass forskjellig å drive en ungdomsskole og en barneskole at jeg ikke klarer å se den stordriftsfordelen. Administrasjonen rundt en ungdomskole er ganske annerledes, sier Sagstuen. 

Hun trekker også frem at det kreves annen kompetanse for ungdomskolelærere og barneskolelærere, og at det ikke er de samme lærerne som underviser på begge trinn. 

Udf-nestleder: – Ugreit

Nestleder Terje Skyvulstad i Utdanningsforbundet forteller om bekymringstelefoner fra frustrerte medlemmer, og reagerer spesielt på manglende forarbeid.

– Forslaget er ikke konsekvensutredet, og det er ikke sendt på høring. Vi vet ikke konsekvensen av det. Det er ugreit. Det er en uklok måte å gjøre det på, sier han til Utdanningsnytt. 

– Kan det ikke fremstå som at kombinerte skoler kommer bedre ut av det enn andre i dag?

– Det kan være, men hvis du konsekvensutreder kuttene så finner du ut av det. Noen av de kombinerte skolene blir kuttet med 20 til 30 prosent, og må kanskje legge ned ett av trinnene, sier Skyvulstad.

Han viser til at Udfs posisjon er at elever skal likebehandles, enten de går på friskoler eller offentlige skoler.

– Jeg håper regjeringen legger bort forslaget, og istedenfor gjennomfører en konsekvensutredning og høring i ettertid.

– Nærmest umulig å drive forsvarlig

Stortingsrepresentant Ingjerd Schou (H) reagerer også på forslaget.

– Vi har ved flere anledninger påpekt at det er synd at regjeringen til stadighet begrenser elevenes og foreldrenes mulighet til å velge hvilken skole som er god for barna sine, sier Schou   Utdanningsnytt.

Hun frykter nå at flere friskoler vil se seg nødt til å øke foreldrebetalingen for å kunne dekke inn kuttet. 

– Det er veldig synd at regjeringen legger seg på en linje der størrelsen på lommeboken skal avgjøre hvem som kan velge noe annet enn den offentlige skolen.

I et skriftlig spørsmål til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) spør hun om det er villet politikk å begrense friskolene så mye at det «nærmest blir umulig å drive en forsvarlig skole».

Statssekretær: – Nødvendig opprydding

Statssekretær Synnøve Mjeldheim Skaar (Ap) forteller at regjeringen fortsatt ønsker å ha mangfold i opplæringssektoren. 

– Men finansieringssystemet må være rettferdig, skriver hun til Utdanningsnytt.

Hun viser til at tilskuddet skal basere seg på utgiftene til offentlige skoler.

 – Dette er en nødvendig opprydning for at enkelte privatskoler ikke skal få langt mer i tilskudd enn de skal ha, skriver Skaar.

Hun viser til at kombinerte skoler fortsatt skal bli kompensert for smådriftsulemper.

– Så har jeg likevel forståelse for at kuttene kan oppleves krevende. Derfor foreslår vi en overgangsordning på fem år. Det sørger for at endringene ikke blir for brå og at skolene over tid kan tilpasse seg, skriver statssekretæren. 

Høyre, Frp, Venstre og KrF til kamp mot friskolekutt

34 000 signaturer mot nedskjæring: Slik vil regjeringen kutte privatskolene