34 000 signaturer mot nedskjæring:
Slik vil regjeringen kutte privatskolene
Regjeringen vil kutte private grunnskoler med drøyt 500 millioner over de neste fem årene. Mange friskoler får store kutt.
I neste års statsbudsjett har regjeringen foreslått å kutte de private grunnskolene med 50 millioner kroner. Til sammen foreslår regjeringen å kutte drøyt 500 millioner kroner over de neste fem årene. Dette utgjør en stor andel av pengepotten til disse skolene. Det er satt av 3,8 milliarder kroner til formålet til neste år.
Reduksjonen har satt sinnene i kok hos mange, og en underskriftskampanje i regi av Steinerskoleforbundet, Montessori Norge, Abelia, Kristne Friskolers Forbund og Steiernskolenes Foreldreforbund har så langt samlet inn over 34 000 underskrifter mot endringen.
Det er manger friskoler som vil få kutt i bevilgningene hvis forslaget opprettholdes. Kristne skolers forbund lister opp 69 skoler til Utdanningsnytt, Monstesorri Norge viser til 24 skoler, og tall fra Utdanningsdirektoratet (GSI) tyder på at 27 steinerskoler er i faresonen.
Får mer for de første elevene
Men hva er det egentlig som skal kuttes? Det er såkalte kombinerte grunnskoler som vil få svekket finansiering gjennom regjeringens forslag. Kombinerte grunnskoler er skoler som samler barne- og ungdomsskoler under samme ledelse. Årsaken til at akkurat disse skolene kuttes, er en form for dobbeltkompensasjon som ikke kommer rene barneskoler eller ungdomsskoler til gode.
Private skoler mottar i dag støtte tilsvarende 85 prosent av gjennomsnittlige utgifter per elev i den offentlige skolen. I tillegg kan de ta inntil 15 prosent av tilskuddsgrunnlaget i skolepenger. Skolene får også et tilskudd til husleie og kapitalutgifter.
De fleste private grunnskoler er ganske små, og det er dyrere å drive små skoler enn store per elev. Derfor kompenseres skolene også for smådriftsulemper, og det er her kuttet til de kombinerte skolene stammer fra.
Smådriftskompensasjonen fungerer slik at skolene får ekstra høyt tilskudd for elever opp til et gitt knekkpunkt, deretter får skolene lavere tilskudd for de resterende elevene. I neste års statsbudsjett er dette knekkpunktet fastsatt til 45 elever.
Det er stor forskjell på den høye satsen for de første 45 elevene, og den lave satsen for resten. Fra høsten 2024 er høy sats satt til 225 600 kroner for barnetrinnet og 228 600 kroner for ungdomstrinnet. Den lave satsen fra elev 46 og opp er på 89 300 kroner for barnetrinnet og 90 400 kroner for ungdomstrinnet.
Vil fjerne dobbel kompensasjon
Det som skiller de kombinerte barne- og ungdomskolene fra de øvrige, er at at de kombinerte skolene får dobbel smådriftskompensasjon. Først for de første 45 elevene på barnetrinnet, deretter for de første 45 elevene på ungdomstrinnet.
Det regjeringen nå foreslår å gjøre, er å endre dette, slik at også de kombinerte skolene bare skal bli kompensert for de første 45 elevene uavhengig av trinn.
I statsbudsjettet vises det til et notat fra konsulentselskapet BDO, som konkluderer med at kombinerte skoler får høyere støtte enn andre. Av statsbudsjettet fremstår det også som at Kunnskapsdepartementet ikke egentlig vet hvorfor de kombinerte skolene får dobbel støtte:
«Utrekningspraksisen for kombinerte barne- og ungdomsskular har over tid, og av grunnar det er vanskeleg å dokumentere, gitt dobbel kompensasjon for faste kostnader for desse skulane.»
1,8 milliarder i merutgifter
Ifølge et overslag fra statsbudsjettet vil staten ha merutgifter på 1,8 milliarder kroner til finansiering av private grunnskoler. Tallet tilsvarer hvor mye mindre det ville kostet å ha elevene som i dag går på private skoler, i den offentlige skolen.
I statsbudsjettet pekes det på flere årsaker til at private skoler er dyrere for staten:
Det er kommunene som finansierer grunnskolen og staten som finansierer de private skolene. Derfor trekkes kommunene for besparelsen private skoler medfører. Men private skolene er som regel små, og kompenseres ekstra for smådriftsulemper. Dette trekkes ikke kommunene for tilsvarende.
Samtidig trekkes kommunene mindre for å ha privatskoler av staten (80 prosent av tilskuddsgrunnlaget) enn privatskolene mottar (85 prosent).
Da ordningen med trekk til kommunene ble innført, var den basert på endringer i antall elever i private skoler. Dermed ble ikke kommunene trukket for de rundt 9000 elevene som fra før gikk på private skoler. Dette tilsvarer ifølge 1,1 milliarder kroner, ifølge statsbudsjettet.
I tillegg kommer den doble kompensasjonen for smådriftsulemper til kombinerte skoler, som regjeringen nå ønsker å fjerne.
