Ill.foto: Utdanning
Ikke klag på lærebøkene. Slutt å bruke dem!
Debatt: Det står ingen steder i Læreplanen at lærerne må bruke lærebøker på skolen. Hvorfor fortsetter de da å bruke dem?
I Utdanningsnytt.no ble det den 18. oktober 2023 publisert en
artikkel om Eirin Cathrine Brunsby, en ungdomsskolelærer i norsk, samfunn,
engelsk og KRLE. Hun hevder at trenden i lærebøker er at alt skal være kjapt og
underholdende, og at det går utover læring og leseferdigheter.
Artikkelen viser
at Eirin og andre lærere lurer på hvordan en lærer kan jobbe med dybdelæring
med disse lærebøkene. Artikkelen viser også til en bekymring knyttet til
leseferdigheter i Norge, basert på resultater fra PISA og PIRLS-undersøkelser.
I
tillegg nevner artikkelen professor ved Fakultet for humanoria, idretts- og
utdanningsvitenskap, ved Universitet i Sørøst-Norge, Dagrun Skjelbred, som
mener at disse dårlige resultatene i PISA og PIRLS er konsekvenser av
lærebøkene og at hun er usikker på om det har noe å gjøre med den nye Læreplan
(LK20).
Jeg vil gjerne svare Eirin, Dagrun og alle disse lærerne: Ikke bruk
lærebøker, spesielt i ungdomsskoler og i fagene Eirin underviser i. Det finnes
et utall av autentiske materialer som passer i disse fagene, som romaner,
bildebøker, artikler, serier, dokumentarer og filmer. Dette er stoff som
elevene kommer til å elske å dybdelære og reflektere rundt. Og ikke kun om
faget, men om verdier, mangfold, kulturer og livet generelt. Det er det som
står i læreplanen, spesielt i demokrati og medborgerskap i de tverrfaglige
temaene.
I samme artikkel har de intervjuet Helge Pedersen, forlagssjef
grunnskolen i Cappelen Damm. Helge gir et eksempel om hvordan lærebøker tilbyr
dybdelæring med og viser til en naturfags-lærebok på barnetrinn. Han hevder
også at han vet at lærere bruker læremidler fra andre steder i tillegg til
lærebøkene, som for eksempel, digitale læremidler og nettsider. Det vi må tenke
som lærere er at hvorfor fortsetter vi å bruke lærebøker når vi vet at vi kan
finne bedre materiale på andre steder? Hvorfor er vi avhengig av det som står i
lærebøker når vi vet at elevene våre liker best andre materialer? Hvorfor
fortsetter skolene å kjøpe lærebøker når lærere bruker andre læremidler som er
mer interessante for elevene og i tillegg er så lett tilgjengelige?
Med dette vil jeg ikke gå i krig mot Cappelen Damm eller andre
forlag. Jeg ble kalt inn til et intervju med journalist Johan Mihle Laugaland
den 31. oktober i NRK Rogaland. I den forbindelse fikk jeg spørsmålet: «Kommer
lærebøker til å forsvinne da?» Jeg svarte at vi fortsatt trenger lærebøker til
barneskoler fordi elevene trenger mer konkrete og strukturerte materialer. Som
i eksempelet Pedersen gir i artikkelen i Utdanningsnytt.no.
På ungdomsskoler
trenger elever med lærevansker lærebok av samme grunn. Mens de andre elevene
bør arbeide med å finne informasjon selv, vurdere den, analysere den og
reflektere over den, samt videreformidle den til andre. For å gjøre dette må
elevene være motivert og ha en følelse av at det er verdt det og at de kan
bruke det til noe. Det elevene er mest interessert i, er autentiske materialer, da
dette er noe de driver med hele dagen. Lærebøker kommer ikke til å forsvinne
helt, men de kan komme til å forsvinne fra ungdomsskoler og videre. Lærebøker
på ungdomsskolen blir kun for tilrettelagt undervisning.
Autentisk materiale
Jeg underviste hele skoleåret 2022/23 utelukkende med
autentiske materialer på 9. trinn og gjør nå det samme på 10. trinn. Jeg bruker
klassesett av bildebøker, noveller, romaner, artikler, taler, videoer, film og
serier fra Netflix, Disney+, Viaplay, og HBOMax. En av grunnene til at dette
fungerer så bra, er at jeg kjenner elevene mine og vet hva de interesserer
seg for. Jeg finner materiale som følger læreplaner og samtidig motiverer
elevene. I tillegg lager jeg oppgaver til aktiviteter og underveisvurdering om
det elevene mine vil vite, analysere, reflektere eller bare lære om. Det
viktigste for meg er at elevene mine reflekterer over
hvordan måten vi jobber med på skolen kan overføres til livet utenfor skolen.
Det er ingen lærebok eller forlag som kjenner våre elever. Hver
enkelt lærer kan lage sin egen plan til sine elever med materialer læreren vet
passer best. Jeg kan anbefale det jeg har brukt, men det er ikke sikker vil
fungere på samme måte for en annen lærer i en annen klasse. 7. november var
NRK på besøk i min klasse på ungdomsskolen i Stavanger.
Journalist Johan Mihle
Laugaland var med i hele engelsktimen min og intervjuet noen elever, en annen
lærer, rektor og meg. Før timen spurte han meg om jeg gleder meg til min
engelsktime. Jeg svarte «selvfølgelig!» Den første som må komme glad og
motivert til timen på skolen er læreren! Så læreren kan videreformidle entusiasme, motivasjon og kunnskap til elevene.
På Facebookgruppen Engelsklærere finnes det mer enn 20.000 lærere
som samarbeider, gir og mottar råd rundt de forskjellige temaene vi jobber med.
På hver skole er det flere lærere som har samme fag. De kan samarbeide for å
lage disse planene med materiale de kjenner og som passer til sine klasser.
Det
hjelper ikke å klage på lærebøker, vi må gjøre noe. Ikke klag på lærebøker,
bytt de ut med autentiske materialer som du kjenner og liker godt og som
elevene dine kommer til å elske å lære fra.