Ikke klag på lærebøkene. Slutt å bruke dem!

I Utdanningsnytt.no ble det den 18. oktober 2023 publisert en artikkel om Eirin Cathrine Brunsby, en ungdomsskolelærer i norsk, samfunn, engelsk og KRLE. Hun hevder at trenden i lærebøker er at alt skal være kjapt og underholdende, og at det går utover læring og leseferdigheter. 

Artikkelen viser at Eirin og andre lærere lurer på hvordan en lærer kan jobbe med dybdelæring med disse lærebøkene. Artikkelen viser også til en bekymring knyttet til leseferdigheter i Norge, basert på resultater fra PISA og PIRLS-undersøkelser. 

I tillegg nevner artikkelen professor ved Fakultet for humanoria, idretts- og utdanningsvitenskap, ved Universitet i Sørøst-Norge, Dagrun Skjelbred, som mener at disse dårlige resultatene i PISA og PIRLS er konsekvenser av lærebøkene og at hun er usikker på om det har noe å gjøre med den nye Læreplan (LK20). 

Jeg vil gjerne svare Eirin, Dagrun og alle disse lærerne: Ikke bruk lærebøker, spesielt i ungdomsskoler og i fagene Eirin underviser i. Det finnes et utall av autentiske materialer som passer i disse fagene, som romaner, bildebøker, artikler, serier, dokumentarer og filmer. Dette er stoff som elevene kommer til å elske å dybdelære og reflektere rundt. Og ikke kun om faget, men om verdier, mangfold, kulturer og livet generelt. Det er det som står i læreplanen, spesielt i demokrati og medborgerskap i de tverrfaglige temaene.

I samme artikkel har de intervjuet Helge Pedersen, forlagssjef grunnskolen i Cappelen Damm. Helge gir et eksempel om hvordan lærebøker tilbyr dybdelæring med og viser til en naturfags-lærebok på barnetrinn. Han hevder også at han vet at lærere bruker læremidler fra andre steder i tillegg til lærebøkene, som for eksempel, digitale læremidler og nettsider. Det vi må tenke som lærere er at hvorfor fortsetter vi å bruke lærebøker når vi vet at vi kan finne bedre materiale på andre steder? Hvorfor er vi avhengig av det som står i lærebøker når vi vet at elevene våre liker best andre materialer? Hvorfor fortsetter skolene å kjøpe lærebøker når lærere bruker andre læremidler som er mer interessante for elevene og i tillegg er så lett tilgjengelige? 

Med dette vil jeg ikke gå i krig mot Cappelen Damm eller andre forlag. Jeg ble kalt inn til et intervju med journalist Johan Mihle Laugaland den 31. oktober i NRK Rogaland. I den forbindelse fikk jeg spørsmålet: «Kommer lærebøker til å forsvinne da?» Jeg svarte at vi fortsatt trenger lærebøker til barneskoler fordi elevene trenger mer konkrete og strukturerte materialer. Som i eksempelet Pedersen gir i artikkelen i Utdanningsnytt.no. 

På ungdomsskoler trenger elever med lærevansker lærebok av samme grunn. Mens de andre elevene bør arbeide med å finne informasjon selv, vurdere den, analysere den og reflektere over den, samt videreformidle den til andre. For å gjøre dette må elevene være motivert og ha en følelse av at det er verdt det og at de kan bruke det til noe. Det elevene er mest interessert i, er autentiske materialer, da dette er noe de driver med hele dagen. Lærebøker kommer ikke til å forsvinne helt, men de kan komme til å forsvinne fra ungdomsskoler og videre. Lærebøker på ungdomsskolen blir kun for tilrettelagt undervisning.

Autentisk materiale

Jeg underviste hele skoleåret 2022/23 utelukkende med autentiske materialer på 9. trinn og gjør nå det samme på 10. trinn. Jeg bruker klassesett av bildebøker, noveller, romaner, artikler, taler, videoer, film og serier fra Netflix, Disney+, Viaplay, og HBOMax. En av grunnene til at dette fungerer så bra, er at jeg kjenner elevene mine og vet hva de interesserer seg for. Jeg finner materiale som følger læreplaner og samtidig motiverer elevene. I tillegg lager jeg oppgaver til aktiviteter og underveisvurdering om det elevene mine vil vite, analysere, reflektere eller bare lære om. Det viktigste for meg er at elevene mine reflekterer over hvordan måten vi jobber med på skolen kan overføres til livet utenfor skolen.

Det er ingen lærebok eller forlag som kjenner våre elever. Hver enkelt lærer kan lage sin egen plan til sine elever med materialer læreren vet passer best. Jeg kan anbefale det jeg har brukt, men det er ikke sikker vil fungere på samme måte for en annen lærer i en annen klasse. 7. november var NRK på besøk i min klasse på ungdomsskolen i Stavanger. 

Journalist Johan Mihle Laugaland var med i hele engelsktimen min og intervjuet noen elever, en annen lærer, rektor og meg. Før timen spurte han meg om jeg gleder meg til min engelsktime. Jeg svarte «selvfølgelig!» Den første som må komme glad og motivert til timen på skolen er læreren! Så læreren kan videreformidle entusiasme, motivasjon og kunnskap til elevene. 

På Facebookgruppen Engelsklærere finnes det mer enn 20.000 lærere som samarbeider, gir og mottar råd rundt de forskjellige temaene vi jobber med. På hver skole er det flere lærere som har samme fag. De kan samarbeide for å lage disse planene med materiale de kjenner og som passer til sine klasser. 

Det hjelper ikke å klage på lærebøker, vi må gjøre noe. Ikke klag på lærebøker, bytt de ut med autentiske materialer som du kjenner og liker godt og som elevene dine kommer til å elske å lære fra.

Reagerer på kortere tekster i lærebøkene: – Går ut over læring og leseferdigheter

DEBATT Læremidler

Adgangen til å kopiere er viktig for lærerne