– Jeg har sett tendensen over flere år. Vi har gått fra å lese et par romaner i året, til å tilby elevene utdrag. Lærebøkene har minimalt med tekst og er preget av overflatiske sammendrag. Jeg lurer på hvor det blir av detaljkunnskapen og helheten, sier Eirin Cathrine Bryde Brunsby.
Hun er lærer ved ungdomstrinnet i Ullensaker kommune. Der underviser hun i norsk, samfunnsfag, engelsk og KRLE. Brunsby skryter av kommunen som i det minste har sørget for at de har både lærebøker og digitale læremidler. Kvaliteten på bøkene derimot, er hun ikke like begeistret for.
– Det er mye bruk av bilder og kortere sammendrag. Det er fint det, men det er ikke nok. Hvor blir det av målet om dybdelæring om elevene ikke presenteres for nok informasjon og flere perspektiver? spør hun.
– Det spørs om vi ikke gjør dem en bjørnetjeneste med disse nye lærebøkene.
«Hvor er dybdelæringen blitt av?»
For litt siden luftet hun sin frustrasjon inne på facebook-gruppa Status lærer.
«Er redd mange elever vil få sjokk når de skal lese lengre tekster, det være seg i videregående eller høyskole», skrev Brunsby. Og kommentarene lot ikke vente på seg.
«Helt enig med deg, stort sett kun «smakebiter». Lurer på hvor dybdelæringen har blitt av», skrev en lærer.
«Masse illustrasjoner og lite tekst speiler den pedagogiske værhanen som vektlegger at elever primært skal oppleve fagstoff. Når lite tekst vies til faglige emner, fører det både til at elevenes språkferdigheter reduseres og at elevene lærer og forstår mindre av fagstoffet.», skriver en annen.
Eirin Brunsby har merket seg det samme, forteller hun.
– Det synes å være en trend at alt skal være kjapt og greit. Elevene skal underholdes mer enn de skal utfordres. Det gjør noe med fokuset og konsentrasjonen deres. De oier og akker seg når jeg gir dem lange tekster. Jeg mener de nå blir utsatt for så lite tekst at jeg er bekymret for læringsutbyttet, leseferdighetene og vokabularet deres.
Leser mindre enn før
PISA-undersøkelsen for 2018 viste at 15-åringer bruker mindre tid på å lese på fritiden enn tidligere. 68 prosent av guttene og 48 prosent av jentene oppga at de bare leser hvis de må. Den samme undersøkelsen viste at hver fjerde gutt leste kritisk dårlig.
PIRLS-undersøkelsen som ble publisert i vår viste at norske tiåringer skårer dårligst på leseglede av samtlige 65 land i en undersøkelse.
«Det er en klar sammenheng mellom positive holdninger til lesing og god prestasjon i PIRLS, både internasjonalt og i Norge, og det er derfor bekymringsverdig at Norge er det landet i PIRLS 2021 hvor elevene liker dårligst å lese,» skriver forskerne i rapporten.
Dagrun Skjelbred, professor emerita ved Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap, ved Universitetet i Sørøst-Norge, mener det er grunn til se dette i sammenheng med innholdet i lærebøkene.
– Har lenge vært en bekymring
– Det har lenge vært en diskusjon og en bekymring i
det norskfaglige miljøet med tanke på at elevene i liten grad møter hele
skjønnlitterære verk i norsktimene, men at undervisningen ofte baserer seg på
utdrag, og at dette er utdrag lærerne henter fra lærebøkene, skriver Skjelbred i en epost til Utdanningsnytt.
Hun understreker at hun ikke vet om bruken av utdrag er økende etter at de nye læreplanene ble innført.
Årsaken til utviklingen tror hun uansett kan være et ønske om å gi oversikt og kanskje skape interesse for et verk eller en forfatter, slik at elevene skal oppsøke resten av verket. Dessuten, sier hun, benyttes kanskje utdrag til å illustrere litteraturhistoriske poeng, sjangertrekk, litterære virkemidler og lignende.
– Men det kan etter mitt syn være grunn til å se
dette i sammenheng med tendensen til at elevene i mindre grad enn før har evne
til og interesse for å lese lengre tekster mer generelt, slik en del
leseforskning viser, skriver Skjelbred.
– I så fall forsterker skolens
utstrakte bruk av utdrag framfor fordyping i hele verk en urovekkende utvikling
med tanke på barn og unges lesekompetanse, og da har lærerne rett i sin
bekymring omkring innholdet i lærebøkene.
Færre kapitler
Hos Cappelen Damm, Norges største forlag, kjenner de seg imidlertid ikke helt igjen i beskrivelsene av lærebøkene. Men, sier de, det stemmer at det er færre kapitler enn før.
– Lærebøkene er
ikke utviklet med tanke på at de skal ha kortere tekster eller mindre
læringsinnhold. Dybdelæringen krever derimot at det er færre kapitler, og at vi
går dypere inn i enkelte temaer, sier Helge Persen, forlagssjef grunnskolen i Cappelen Damm.
Han gir et eksempel fra lærerbøkene i naturfag på barnetrinnet.
– Når de yngste skal lære om pattedyr fikk man tidligere fikk en rekke kortere
tekster med oppramsing av flere dyr. Nå fokuserer vi kanskje heller på én art
som man lærer grundig om, og hvor kjernekompetansen kan overføres til andre
arter.
Person peker også på at lærere i dag henter lærestoffet fra flere kilder enn lærebøkene og at de kan spe på stoffet i boka med stoff fra nettsider og digitale læremidler.
– De digitale
plattformene tilbyr også biblioteker med faktabøker og skjønnlitteratur som er
nytt til fagfornyelsen. I fjor hadde Cappelen Damm blant annet ti millioner
leseøkter i det digitale biblioteket, sier Persen.
