Sjekk ut våre podkaster!
Fikk mer penger – la likevel ned skoler
Regjeringen ønsket å redde flere grendeskoler, men blant kommunene som fikk mer penger var det 21 kommuner som fortsatt valgte å stenge skoler.
Under valgkampen i 2021 flagget Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum at han ville bremse skolenedleggelser. Da valgseieren var et faktum la Støre-regjeringen frem et ekstra-budsjett der de satte av en årlig milliardpakke for å redde nærskoler og grendeskoler fra nedleggelse.
De 1,2 milliardene ble bevilget som en del av kommunens frie inntekter. Hver kommune fikk 500.000 kroner per grunnskole. Det betydde at noen kommuner fikk mer, mens andre fikk mindre. Og riset bak speilet: Hvis en kommune la ned en skole, mistet de tilskudd for den skolen.
Nå har TV2 sett nærmere på kommunene som endte med å få mer penger enn de tidligere hadde fått. Deres gjennomgang viser at 21 av de kommunene som fikk mer, likevel la ned en eller flere skoler.
Kommunene kanalen har snakket med oppgir at den halv millionen slett ikke var nok til å holde grendeskolene i live.
Små skoler legges ned
De siste tallene fra Utdanningsdirektoratet viser at det er 216 færre grunnskoler nå enn for 10 år siden. De viser også at det særlig er små skoler i små kommuner som legges ned. Halvparten av de skolene som er blitt lagt ned de siste 10 årene, hadde 40 elever eller mindre.
I småkommunene var det 410 grunnskoler i 2020–2021, mens det i dag er 391 grunnskoler. 23 av skolene som eksisterte for to år siden er lagt ned og det har kommet fire nye skoler. Dette betyr at det er 5 prosent færre skoler i disse kommunene enn for to år siden.
En norsk grunnskole har i dag i gjennomsnitt 232 elever. Det er 24 flere elever enn for 10 år siden.
I fjor sa Senterpartiets Marit Knutsdatter Strand til Utdanningsnytt at tiltaket de lanserte høsten før trolig ikke var tilstrekkelig for å hindre skolenedleggelser, men at hun frykter konsekvensene av at grendeskolene forsvinner.
– Vi frykter enkelte får lang reisevei til skolen når skoler blir lagt ned. Samtidig er det den enkelte kommune som kjenner sine lokale forhold best. Med nedgang i fødetall og lærermangel, kan nedlegging av skoler presse seg fram, sa Strand.
