Det viser ferske tall fra Utdanningsdirektoratet (Udir) og Grunnskolens informasjonssystem (GSI). Oversikten viser at det særlig er skoler med under 100 elever det blir færre av.
Annonse
Udirs oversikt over skolenedleggelser som kom i vår, forteller også at dette har vært trenden over tid. I 2021 ble 37 skoler laget ned og det er nå 240 færre grunnskoler i Norge enn for ti år siden.
Men tiltaket er nok ikke tilstrekkelig for å hindre skolenedleggelser, medgir Senterpartiets Marit Knutsdatter Strand.
– Mer krevende å bo i utkantene
– Senterparti-Ap-regjeringa jobber for å bedre vilkår for gode skoler i hele landet, men dyrtida gir økt press også på kommuneøkonomien. Konsekvensen nå er at det blir større skoler med flere
elever, og at skolene er mer sentralisert. Hvor mange elever som får lenger
reisevei, vil variere. Over tid, blir det mer og mer krevende å bo i utkantene
i Norge når nærskoler blir lagt ned, sier Strand.
Marit Knutsdatter Strand (Sp).Foto: Marianne Ruud
Det er ingen hemmelighet at Senterpartiet ønsker å verne om grendeskolene og nærskolene.
– Vi frykter
enkelte får lang reisevei til skolen når skoler blir lagt ned. Samtidig er det
den enkelte kommune som kjenner sine lokale forhold best. Med nedgang i
fødetall og lærermangel, kan nedlegging av skoler presse seg fram, sier Strand.
Annonse
Høyre vil fjerne tilskuddet
Da Høyre la frem sitt alternative statsbudsjett var de tydelige på at de ønsker å fjerne grunnskoletilskuddet. De vil la kommunene beholde pengene som frie inntekter, men at de ikke skal være bundet opp til antall skoler i kommunen.
– Vi mener det er gal måte å styre kommunene og skolene på. Kommunene bør heller bruke disse pengene på å styrke kvaliteten i skolene, sa Jan Tore Sanner til Utdanningsnytt.
Totalsummen på grunnskoletilskuddene utgjør 1,29 milliarder for 2023.
