Håndverksdirektør: "De som ikke er så gode i matte, norsk eller engelsk må også få lov til å skinne!"
Han vil at praktisk anlagte håndverkere skal skinne, direktøren i Oslo Håndverks- og Industriforening. Og at håndverkernes betydning også må vises i et anstendig arbeidsliv.
KariKløvstad
PublisertSist oppdatert
Annonse
Dagens anbudskonkurranser svekker
yrkesfagene, mener Eivind Andersen, som er administrerende direktør i
Oslo Håndverks- og Industriforening. Han kjemper for at det skal legges større
vekt på de faglige kvalifikasjonene.
Annonse
– Nå gjelder det bare å ha den laveste prisen, mens
håndverkskompetanse betyr lite. Dette fører til at fagene får et dårlig rykte.
Og hvorfor skal unge ta utdanning i to-tre år, hvis alle kan kalle seg maler
eller murer? spør Eivind Andersen.
Andersen mener at faglige kvalifikasjoner må bety mer i anbudskonkurranser.
Og at håndverkets betydning, må vises også i samfunnslivet.
Samfunnet kan bruke så mye ressurser de
vil på yrkesfaglig utdanning, sier han. Men uten anstendige vilkår i arbeidsmarkedet har
det ikke noen stor betydning. Dette gjelder spesielt Oslo og de større byene.
Etter hans mening er det få foreldre som vil sende barna for å bli tømrer,
murer eller maler hvis de må konkurrere om jobb med ufaglærte og samtidig få
dårlig betalt.
Den frittalende direktøren mener at barna mangler minst
tusen timer med smaksprøver på praktiske oppgaver, og at dette må starte i
barnehagen og fortsette gjennom grunnskolen, skal de få øynene opp for
yrkesfagene. Nå er denne verdenen nesten ukjent for mange, selv om alt rundt
oss er laget av noen, mener Andersen.
– De som ikke er så gode i matte, norsk eller engelsk, må
også få lov å skinne.
Selv tok Andersen svenneprøven som tømrer på Hellerud
videregående skole i Oslo for tre år siden. Han hadde kjent på å være den
eneste i Oslo Håndverks- og Industriforening uten fagutdanning.
Søppelskuret privatisten bygget, holdt mål, og innsatsen ble
belønnet med «Bestått meget godt». Andersen mener troverdigheten hans i
foreningen blir større som håndverker enn direktør, og selv om han likte seg
godt som voksenlærling en dag i uka, oppsummerer han det hele som at det å gå i
læra ligner mye på hardt arbeid.
At han ikke valgte yrkesfag på videregående, har en klar
årsak.
Lærte av besteforeldrene
Eivind Andersen vokste opp på
Årvoll i Oslo, og i noen år bodde han sammen med mormor og morfar, mens de unge
foreldrene var ute og tok utdanning.
Den første yrkesdrømmen våknet en dag i skisporet. Unge
Eivind var ute med faren, og de traff på ei dame som hadde brukket beinet.
Eivind Andersen
ALDER: 47
BOR: Lofthus i Oslo
STILLING: administrerende direktør i Oslo Håndverks- og
Industriforening
UTDANNING: siviløkonom, lederutdanningen Executive MBA fra
Norges Handelshøyskole, svennebrev som tømrer
HOBBY: spiller piano og gitar, og mye på tur i Oslomarka
LESER: mye, både faglitteratur og skjønnlitteratur, i det
siste Johan Bojers «Svenn» og «Læregutt» og «Verden på vippepunktet» av Dag O.
Hessen
SER: «Makta», der noe av serien er spilt inn i 3. etasje i
bygget der foreningen har kontorer
LYTTER TIL: Neil Young og Bo Kaspers Orkester
LEVEREGLER: komme når du har sagt, holde det du lover, ta av
deg på beina når du går inn til en kunde
BRENNER FOR: yrkesfag, et godt samfunn, kloke offentlige
innkjøp og rettferdig konkurranse
– Hun skulle hentes med hundeambulanse, og selv om vi ikke
var der til den kom fram, satte det fantasien i sving, og jeg fikk bilder i
hodet av en spektakulær redningsaksjon med hundespann.
Veien var ikke lang til å bli hundekjører, og dette åpnet
for en ny type friluftsliv. De første årene lånte han hund, og som 14-åring
fikk han vorsteheren Peik.
– Å gå på ski ble så lett som å kjøre elsykkel. Det var med
ungdom fra hele byen, vi måtte finne fram selv til dit vi skulle kjøre i
Oslomarka, og vi hadde noen eldre å strekke oss etter. Opplegget var ikke så
organisert, og dette gjorde at vi ble selvstendige, sier føreren av enspannet.
På fritida jobbet Andersen også for morfaren, som drev
Christiania Transportbyrå. Han var hjelpemann på bil til han ble gammel nok til
å kjøre lastebil selv.
Håret datt av
Det var aldri noen grublerier om valg av
videregående skole.
– Jeg ville begynne på en skole dit jeg kunne gå, så det ble
studiespesialisering på Grefsen, forteller Andersen. Familien på fire bor nå i
dette området med fire høner, 150 000 bier og en liten kanin.
I etterkant av videregående skulle Andersen i Forsvaret, men
det var litt tid imellom, så han dro til Australia på landbruksutveksling.
– Jeg kom til en avsidesliggende sauefarm. Hardt arbeid var
greit, men det var så ensomt at jeg kom hjem før jul i 1995.
Da ble det noe annet i fortsettelsen. Den unge mannen fikk
plass ved Forsvarets hundeskole i Drøbak, og var senere på Rygge som
hundefører.
Yrkesvalget videre sto mellom lærerskolen og
siviløkonomistudiet, og han kom inn begge steder.
– Rådet fra faren min lød at jeg trengte noe å bryne meg på,
ikke bare velge det som falt meg lett. Så da ble det økonomi. Dette er det
kjedeligste jeg har gjort. Det var så ille at håret datt av i dotter og landet
i boka. Men jeg fullførte de fire årene, lyder oppsummeringen.
Etter åtte år som administrerende direktør i et privat
eiendomsselskap, ble han tipset om en annen jobb.
– Kona så en liten annonse om denne stillingen i håndverks-
og industriforeningen. Jeg tenkte at jobben var 90 prosent næringseiendom, som
jeg kunne, og 10 prosent laug. Men det viste seg å være helt motsatt, sier
Andersen.
God kvalitet
Direktøren mener det er viktig at kravene til
kvalifikasjoner i yrkesfagene ikke settes ned, for det er av stor betydning å
kunne levere hundre prosent når det gjelder kvalitet.
Eivind Andersen i den ærverdige laugssalen til Oslo Håndverks- og Industriforening. Her sitter det mye historie i veggene.
– Nå er det tatt bort så mye praktisk undervisning i
grunnskolen at det gjør det vanskelig å velge. De unge får heller ikke prøvd
seg på slike oppgaver hjemme, for når så du for eksempel en olabil sist? Dette
gjelder spesielt i byene.
Selv slapp Andersen tidlig til, og måtte prøve seg på mye
forskjellig.
– Jeg fikk en slags vestlandsk 50-tallsoppdragelse på
80-tallet, og da søstrene mine, mor og mormor dro på ferie, så de på meg som
mannen i familien. Jeg måtte måke taket, kjøre motorsag eller få løs bilen hvis
den satt fast. Dette bygget også opp de praktiske ferdighetene.
Et halvår i Forsvaret
Direktøren har luftet en mulighet for
å redusere høyt fravær og stort frafall. Ideen har han tatt med seg fra
Forsvarets hundeskole, der de ofte fikk inn det som hadde stempelet
problemhunder. I Forsvaret fikk hundene struktur på livet og oppgaver å vokse
på.
– Vil det vært mulig å mobilisere ungdom som faller fra i
videregående skole, til seks måneder på en rekruttskole i Forsvaret, spør
Andersen. Hans erfaring er at mange unge fortsatt har glimt i øyet, og kan
vokse på å prøve noe nytt og få andre erfaringer.
– Men dette er ikke løsningen på alt, selv om det aldri er
feil å bli slitne sammen.
Annonse
Ikke bare skolen
Eivind Andersen har tro på et variert
tilbud innen yrkesfag.
– Jeg tror ikke skolen alltid er det beste stedet å lære et
fag. Vi er inne i en dårlig sirkel, og det kan være på tide å prøve nye
modeller. Et alternativ kan være mindre grupper, mer praksis og mindre teori.
Den tradisjonelle håndverksutdanningen skjedde jo i faget sammen med en svenn
og en mester. Det vil si en ungdom og to voksne med litt større muskler og litt
mer vett, framhever Andersen.
Eivind Andersen er blitt mer og mer glad i både teori og
praksis og mener at en god balanse er det beste.
– Det finnes ingen oppskrift som fungerer like godt i alle
fag over hele Norge, så dette er ikke lett. Det er forskjell på fag, og det er
forskjell på by og land. Jeg tror vi burde gjeninnføre håndverksbrev som et
minstekrav for å få registrert en virksomhet og selge håndverkstjenester som
næring. Det vil sørge for en grunnleggende kompetanse hos dem som skal utføre
jobben, beskyttelse mot ufaglært konkurranse, øke interessen for å ta
fagutdanning, og sist, men ikke minst gi forbrukerne et minimum av beskyttelse,
sier administrerende direktør Eivind Andersen.